2 Samuelsbok 19:43
Alle mennene i Juda svarte mennene i Israel: 'Kongen er nær slektning til oss. Hvorfor blir dere sinte? Har vi spist noe av kongens mat eller fått noen gaver?'
Alle mennene i Juda svarte mennene i Israel: 'Kongen er nær slektning til oss. Hvorfor blir dere sinte? Har vi spist noe av kongens mat eller fått noen gaver?'
Men Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler i kongen, og også større rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, så vårt råd ikke skulle komme først når vi førte vår konge tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du da sint for dette? Har vi i det hele tatt spist noe av kongens? Eller har han gitt oss noen gave?»
Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du sint for dette? Har vi spist hos kongen? Eller er det gitt oss noen gave?»
Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere foraktet oss, at vårt råd ikke ble hørt først når vi førte vår konge tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns.
Og alle Israels menn kom til kongen og sa til kongen: "Hvorfor har våre brødre, Juda menn, stjålet deg bort, og brakt kongen, og hans husstand, og hele Davids menn med ham, over Jordan?"
Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler av kongens rike, og så hadde vi også mer rett til David enn dere. Hvorfor har dere foraktet oss? Var ikke vårt ord først om å hente kongen tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
Alle Judas menn svarte Israels menn og sa: 'Kongen er nær oss. Hvorfor blir dere sinte over dette? Har vi spist kongens mat, eller har vi fått noen gave?'
Og Israels menn svarte Judas menn og sa: «Vi har ti deler i kongen og derved mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, så vårt råd ikke ble spurt først om å føre vår konge tilbake?» Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
The men of Judah responded to the men of Israel, "The king is closely related to us. Why are you angry about this matter? Have we eaten any of the king’s provisions, or have we taken anything for ourselves?"
Israels menn svarte Juda-mennene: «Vi har ti deler i kongen, og vi har enda større rett til David enn dere. Hvorfor foraktet dere oss at vårt råd ikke ble hørt først om å bringe kongen tilbake?» Og Juda-mennenes ord var hevngjerrigere enn Israels menn sine.
Og Israels menn svarte Judas menn og sa: «Vi har ti deler i kongen og derved mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, så vårt råd ikke ble spurt først om å føre vår konge tilbake?» Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
Da svarte alle Judas menn Israels menn og sa: "Fordi kongen er nærmere oss. Hvorfor blir dere sinte over dette? Har vi spist noe av kongens eiendom, eller har vi mottatt noen gave?"
Da svarte Judas menn Israels menn: 'Kongen tilhører oss på grunn av vår slektskap. Hvorfor er dere sinte for dette? Har vi spist av kongens mat eller fått noen gaver?'
Da svarede Israels Mænd Judæ Mænd og sagde: Jeg haver ti Gange mere hos Kongen, dertil ogsaa hos David, jeg end du, og hvorfor haver du ringeagtet mig? og var ikke mit Ord det første til at hente min Konge tilbage? men Judæ Mænds Ord vare haardere end Israels Mænds Ord.
And the men of Israel answered the men of Judah, and said, We have ten parts in the king, and we have also more right in David than ye: why then did ye despise us, that our advice should not be first had in bringing back our king? And the words of the men of Judah were fiercer than the words of the men of Israel.
Mennene fra Israel svarte mennene fra Juda og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett til David enn dere. Hvorfor gjorde dere oss små, slik at vårt råd ikke først ble hørt om å hente tilbake vår konge? Ordene fra mennene fra Juda var sterkere enn ordene fra mennene fra Israel.
And the men of Israel answered the men of Judah, and said, We have ten parts in the king, and we have also more right in David than you; why then did you despise us, that our advice was not first in bringing back our king? And the words of the men of Judah were fiercer than the words of the men of Israel.
And the men of Israel answered the men of Judah, and said, We have ten parts in the king, and we have also more right in David than ye: why then did ye despise us, that our advice should not be first had in bringing back our king? And the words of the men of Judah were fiercer than the words of the men of Israel.
Mennene fra Israel svarte mennene fra Juda og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett til David enn dere: hvorfor foraktet dere oss, slik at vårt råd ikke skulle være det første i å få kongen tilbake? Ordene til mennene fra Juda var hardere enn ordene til mennene fra Israel.
Israels menn svarte Judas menn: «Vi har ti deler i kongen, og også i David, mer enn dere. Hvorfor har dere foraktet oss, ved at vårt ord ikke kom først om å bringe vår konge tilbake?» Judas menns ord var skarpere enn Israels menns ord.
Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler i kongen og har også mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, slik at vår stemme ikke først ble hørt når det gjaldt å bringe vår konge tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
Israels menn svarte judittene: Vi har ti deler i kongen, vi som også er de eldste etter fødselsrekkefølge. Hvorfor har dere foraktet oss, og hvorfor var det ikke vi som først foreslo at kongen skulle hente tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
And the men{H376} of Israel{H3478} answered{H6030} the men{H376} of Judah,{H3063} and said,{H559} We have ten{H6235} parts{H3027} in the king,{H4428} and we{H589} have also more [right] in David{H1732} than ye: why then did ye despise{H7043} us, that our advice{H1697} should not be first{H7223} had in bringing back{H7725} our king?{H4428} And the words{H1697} of the men{H376} of Judah{H3063} were fiercer{H7185} than the words{H1697} of the men{H376} of Israel.{H3478}
And the men{H376} of Israel{H3478} answered{H6030}{(H8799)} the men{H376} of Judah{H3063}, and said{H559}{(H8799)}, We have ten{H6235} parts{H3027} in the king{H4428}, and we{H589} have also more right in David{H1732} than ye: why then did ye despise{H7043}{(H8689)} us, that our advice{H1697} should not be first{H7223} had in bringing back{H7725}{(H8687)} our king{H4428}? And the words{H1697} of the men{H376} of Judah{H3063} were fiercer{H7185}{(H8799)} than the words{H1697} of the men{H376} of Israel{H3478}.
Then answered they of Israel vnto them of Iuda, & sayde: We haue ten tymes more with the kynge and with Dauid, the thou, why hast thou regarded me then so lightly, that oures were not the first to fetch oure kynge agayne? But they of Iuda spake harder then they of Israel.
And the men of Israel answered the men of Iudah, and saide, Wee haue ten partes in the King, and haue also more right to Dauid then ye: Why then did ye despise vs, that our aduise should not bee first had in restoring our King? And the wordes of the men of Iudah were fiercer then the wordes of the men of Israel.
And the men of Israel aunswered the men of Iuda, and saide: We haue ten partes in the king, and haue thereto more ryght to Dauid then ye: Why then did ye despise vs, that our aduise should not be first had, in restoring our king? And the wordes of the men of Iuda were fiercer the the wordes of the men of Israel.
And the men of Israel answered the men of Judah, and said, We have ten parts in the king, and we have also more [right] in David than ye: why then did ye despise us, that our advice should not be first had in bringing back our king? And the words of the men of Judah were fiercer than the words of the men of Israel.
The men of Israel answered the men of Judah, and said, We have ten parts in the king, and we have also more [right] in David than you: why then did you despise us, that our advice should not be first had in bringing back our king? The words of the men of Judah were fiercer than the words of the men of Israel.
And the men of Israel answer the men of Judah, and say, `Ten parts we have in the king, and also in David more than you; and wherefore have ye lightly esteemed us, that our word hath not been first to bring back our king?' And the word of the men of Judah is sharper than the word of the men of Israel.
And the men of Israel answered the men of Judah, and said, We have ten parts in the king, and we have also more `right' in David than ye: why then did ye despise us, that our advice should not be first had in bringing back our king? And the words of the men of Judah were fiercer than the words of the men of Israel.
And the men of Israel answered the men of Judah, and said, We have ten parts in the king, and we have also more [right] in David than ye: why then did ye despise us, that our advice should not be first had in bringing back our king? And the words of the men of Judah were fiercer than the words of the men of Israel.
And in answer to the men of Judah, the men of Israel said, We have ten parts in the king, and we are the first in order of birth: why did you make nothing of us? and were we not the first to make suggestions for getting the king back? And the words of the men of Judah were more violent than the words of the men of Israel.
The men of Israel answered the men of Judah, and said, "We have ten parts in the king, and we have also more claim to David than you. Why then did you despise us, that our advice should not be first had in bringing back our king?" The words of the men of Judah were fiercer than the words of the men of Israel.
The men of Israel replied to the men of Judah,“We have ten shares in the king, and we have a greater claim on David than you do! Why do you want to curse us? Weren’t we the first to suggest bringing back our king?” But the comments of the men of Judah were more severe than those of the men of Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40 Så krysset alle folket Jordan, og kongen krysset over. Så kysset kongen Barzillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt hjem.
41 Kongen dro videre til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele folket i Juda og halvparten av Israels folk fulgte med over elven.
42 Deretter kom alle mennene i Israel til kongen og sa: 'Hvorfor har våre brødre, mennene i Juda, stjålet deg bort og brakt kongen og hans husstand over Jordan og alle Davids menn med ham?'
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de kongen: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen del i Isais sønn! Gå til teltene deres, Israel! Nå, David, se til ditt eget hus.' Så dro hele Israel til sine telt.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de kongen: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til deres telt, Israel! Se til eget hus, David!' Og Israel gikk til sine telt.
9 Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. Nyheten om at kongen nå satt der ble kjent for folket, og de samlet seg rundt ham. Men israelittene dro hver til sitt telt.
10 Hele folket fra alle Israels stammer diskuterte og sa: 'Kongen har reddet oss fra våre fiender og fra filisterne, men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'
11 Og Absalom, som vi salvet til å være vår leder, er død i slaget. Hvorfor sier dere ingenting om å bringe kongen tilbake?'
12 Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Spør de eldste i Juda hvorfor de er de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus, nå som nyheten har nådd kongen?'
1 Det var en mann ved navn Sjeba, sønn av Bikri, en Benjaminit. Han blåste i hornet og sa: 'Vi har ingen del med David, og ingen arv i Isais sønn. Vend tilbake til teltene deres, Israel! Denne mannen er en opprører; han prøver å skille dere fra kongen.'
2 Alle menn i Israel vendte seg fra David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men mennene fra Juda var trofast lojale mot sin konge, fra Jordan til Jerusalem.
22 Men alle onde menn og ugjerningsmenn blant dem som hadde fulgt David sa: «Siden de ikke var med oss, skal vi ikke gi dem noe av byttet vi har hentet, bortsett fra hver manns kone og barn. La dem gå med dem.»
23 Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken i våre hender.»
24 Hvem vil høre på dere i dette? Den som drar ut i kamp, skal ha lik andel som den som blir med utstyret. De skal dele likt.»
10 'Vi skal velge ti menn fra hver hundre av alle stammene i Israel, og hundre av hver tusen, og tusen av hver ti tusen, for å skaffe forsyninger til hæren. Når de når Gibea i Benjamin, skal de handle med dem i samsvar med hva denne skammelige ugjerningen krever.'
3 Men mennene svarte: «Du skal ikke dra ut, for hvis vi må flykte, vil ingen merke det; og hvis halvparten faller, vil heller ingen bry seg om det. Du er mer verdifull for oss enn ti tusen andre. Det er best at du holder deg i byen, så du kan sende hjelp.»
10 Da spurte mennene i Juda: 'Hvorfor har dere kommet til oss?' De svarte: 'Vi er her for å binde Samson og ta ham til fange for det han har gjort mot oss.'
11 Så dro tre tusen menn fra Juda ned til hulen i klippen ved Etam og sa til Samson: 'Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss?' Han svarte: 'Jeg har gjort mot dem som de gjorde mot meg.'
19 Så gjorde Israel opprør mot Davids hus til denne dag.
20 Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud etter ham og kalte ham til forsamlingen, og de gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus unntatt Juda-stammen alene.
7 'Hør her, alle dere israelitter: Kom med råd og beslutninger her og nå.'
1 Mennene fra Efraim sa til Gideon: «Hva er det du har gjort mot oss ved å ikke kalle oss til kamp mot Midjan?» De anklaget ham for dette.
29 For hele min fars hus var bare dødsmenn for min herre kongen. Men likevel har du plassert din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva mer kan jeg forvente å få si til kongen?
19 Da kom Guds Ånd over Amasai, leder for de tretti, og han sa: "Vi er dine, David! Vi står med deg, sønn av Isai! Fred være med deg og med dem som hjelper deg, for din Gud står ved din side." Så tok David dem imot og satte dem over i krigergruppen.
10 Så Amasja avskjediget troppene som hadde kommet til ham fra Efraim, og lot dem vende tilbake til sitt hjem. De ble veldig sinte på Juda og returnerte hjem i stor vrede.
14 Og til Amasa skal dere si: 'Er ikke du av mitt kött og blod? Må Gud straffe meg hvis du ikke skal være hærfører for meg for alltid, i stedet for Joab.'
15 Slik vant han hjertene til alle mennene i Juda som én mann. De sendte bud til kongen: 'Kom tilbake, du og alle dine menn.'
8 Saul ble intens sint, og disse ordene mislikte ham sterkt. Han sa: 'De har gitt David titusener, men meg har de gitt tusener. Alt som mangler nå, er at han får kongedømmet!'
12 Juda ble beseiret av Israel; de flyktet hver til sine egne telt.
19 Og slik har Israel gjort opprør mot Davids hus til denne dag.
13 De sa til dem: «Dere må ikke bringe fangene hit, for vi er allerede skyldige for Herren, og dere søker å legge til våre synder og skyld. Vi er allerede skyldige nok, og Herrens vrede er over Israel.»
1 Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er av ditt eget kjøtt og ben.
19 Men i dag har dere avvist deres Gud, som redder dere fra alle deres ulykker og trengsler, og dere har sagt: 'Sett en konge over oss.' Så still dere nå fremfor Herren etter deres stammer og tusener.
5 De sa til kongen: 'Mannen som skapte vårt problem og som ønsket å utrydde oss, så vi ikke kunne bli værende i noe område av Israels land, må straffes for det.'
22 For din tjener vet at han har syndet. Nå er jeg den første av hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.
21 Da svarte Rubenittene, Gadittene og halve Manasses stamme og sa til lederne av Israels tusener:
3 Joab svarte: 'Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så tallrikt som de er. Er ikke alle disse min herres tjenere? Hvorfor ber min herre om dette? Det vil føre til synd mot Herren for Israel!'
22 Juda ble slått av Israel, og hver mann flyktet til sitt telt.
12 Da sa folket til Samuel: «H hvem var det som sa: 'Skulle Saul være konge over oss?' Gi oss dem, så vi kan straffe dem.»
13 Kongen svarte folket hardt. Han forkastet rådet fra de eldste som han hadde fått.
3 Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda. Hvordan kan vi da dra til Ke'ila til filisternes hærer?»
15 Adonija sa: «Du vet at kongedømmet egentlig tilhørte meg, og hele Israel hadde ønsket å gjøre meg til konge. Men kongedømmet ble gitt til min bror, for det kom fra Herren.»
40 Så sa han til hele Israel: «Stå på den ene siden, og Jonatan og jeg vil stå på den andre siden.» Folket svarte Saul: «Gjør det som synes best for deg.»
15 Judas menn løftet krigsropet, og da de gjorde det, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
17 Noen av Benjamins og Judas sønner kom også til festningen hvor David holdt til.
9 Han sa til dem: 'Hva råder dere meg til å svare dette folket, som har sagt til meg: Lett den åken som din far la på oss?'
19 Du sier: 'Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt av dette. Bli hjemme og vær der! Hvorfor søker du etter ulykke, slik at både du og Juda kan falle?'
39 Da israelittene vendte seg i kampen, begynte Benjamin å slå israelitter, drepe omtrent tretti menn. De trodde: 'De blir slått foran oss som i den første kampen.'
13 En budbærer kom til David og sa: «Hjertet til Israels menn har snudd seg etter Absalom.»
9 Han spurte dem: 'Hva råder dere oss til å svare dette folket som har sagt til meg: 'Lett litt på det åket din far la på oss'?'