2 Samuelsbok 15:28
Se, jeg skal vente ved vadestedene i ørkenen til jeg får bud fra dere.
Se, jeg skal vente ved vadestedene i ørkenen til jeg får bud fra dere.
Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer ord fra dere som kan gi meg beskjed.
«Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer melding fra dere for å gi meg beskjed.»
«Se, jeg vil drøye ved vadestedene i ørkenen til det kommer et budskap fra dere for å melde meg det.»
Se, jeg vil bli værende i ødemarkens sletter til det kommer beskjed fra dere for å fortelle meg.
Se, jeg vil bli værende i sletten i ørkenen, inntil dere sender ord til meg for å gi meg beskjed.
Se, jeg vil vente på sletter i ørkenen til jeg får bud fra dere.'
Se, jeg vil vente her ved vadene i ørkenen til et ord kommer fra dere om å gi meg beskjed.'
Se, jeg vil vente i ørkenens slette til dere sender bud om hva som har skjedd.
«Se, jeg blir i ørkenens slette inntil dere sender et bud som gir meg beskjed.»
Se, jeg vil vente i ørkenens slette til dere sender bud om hva som har skjedd.
Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer ord fra dere for å informere meg.»
'Look, I will wait in the wilderness plains until I receive a message from you to tell me what to do.'
Se, jeg vil vente i ørkenens vadesteder til det kommer beskjed fra dere som gir meg informasjon.'
Seer, jeg vil tøve paa den slette Mark i Ørken, indtil der kommer Efterretning fra eder at give mig (Sagen) tilkjende.
See, I will tarry in the plain of the wilderness, until there come word from you to certify me.
Se, jeg vil vente i slettene i ørkenen til det kommer beskjed fra dere for å informere meg.
See, I will stay in the plain of the wilderness, until word comes from you to confirm me.
See, I will tarry in the plain of the wilderness, until there come word from you to certify me.
Se, jeg vil bli ved vadestedene i ørkenen, inntil ord kommer fra dere for å informere meg.
Se, jeg venter på slettene i ørkenen til det kommer et bud fra dere for å fortelle meg.'
Se, jeg vil vente ved vadestedene i ødemarken, til det kommer melding fra dere som kunngjør det for meg."
Se, jeg vil være ved grensen, i ødemarken, til jeg får beskjed fra dere.
See, I will tarry at the fords of the wilderness, until there come word from you to certify me.
See, I will tarry in the plain of the wilderness, until there come word from you to certify me.
beholde, I wyl tary in the playne of the wyldernes, tyll the message come from you, and tell me.
Behold, I wil tarie in the fieldes of the wildernesse, vntill there come some worde from you to be tolde me.
Behold, I wil tary in the fieldes of the wildernesse, vntil there come some word from you to be tolde me.
See, I will tarry in the plain of the wilderness, until there come word from you to certify me.
Behold, I will stay at the fords of the wilderness, until word comes from you to inform me."
see ye, I am tarrying in the plains of the wilderness till the coming in of a word from you to declare to me.'
See, I will tarry at the fords of the wilderness, until there come word from you to certify me.
See, I will tarry at the fords of the wilderness, until there come word from you to certify me.
See, I will be waiting at the way across the river, in the waste land, till I get news from you.
Behold, I will stay at the fords of the wilderness, until word comes from you to inform me."
Look, I will be waiting at the fords of the desert until word from you reaches me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Så satte Sadok og Abjatar Guds ark tilbake til Jerusalem, og de ble der.
24Sadok var også der, sammen med alle levittene som bar Guds paktsark. De satte det ned, og Abjatar ofret til folket mens de gikk ut av byen.
25Men kongen sa til Sadok: «Bring Guds ark tilbake til byen. Hvis jeg finner nåde i HERRENS øyne, vil han føre meg tilbake og la meg se både den og stedet der den bor.
26Men hvis han sier: ‘Jeg har ikke behag i deg,’ da er jeg her; la ham gjøre med meg det som han finner rett.»
27Kongen sa også til presten Sadok: «Ser du? Gå tilbake til byen i fred. Din sønn Ahimaas og Jonatan, Abjatars sønn, kan dra tilbake sammen med deg.
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Jeg vil være din tjener, konge; jeg var din fars tjener før, og nå vil jeg være din tjener,’ kan du omgjøre Ahitofels råd.
35Presten Sadok og Abjatar er med deg der, er de ikke? Fortell dem alt du hører fra kongens hus.
36Se, deres to sønner er også der, Ahimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn. Gjennom dem kan du sende meg alt du hører.»
17Kongen dro ut med alle folket til fots, og de stoppet ved det fjerne huset.
25Vakten ropte og meldte fra til kongen. Kongen sa: «Hvis han er alene, bringer han nyheter.» Mannen kom stadig nærmere.
26Så så vakten en annen mann løpe. Han ropte til portvakten: «Der er en til som løper alene.» Kongen sa: «Han bringer også nyheter.»
27Vakten sa: «Jeg tror den første løpestilen ligner Ahima'as, Sadoks sønn.» Kongen sa: «Han er en god mann, han kommer med gode nyheter.»
28Da ropte Ahima'as og sa til kongen: «Alt er vel!» Han bøyde seg ned for kongen med ansiktet mot jorden og sa: «Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen.»
29Kongen spurte: «Hvordan står det til med unge Absalom?» Ahima'as svarte: «Da Joab sendte kongens tjener, meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var.»
30Kongen sa: «Stå til side og vent her.» Så gikk han til side og sto der.
23Finn ut av alle skjulestedene der han kan gjemme seg, og kom tilbake til meg med pålitelige opplysninger. Så skal jeg dra med dere, og hvis han er i landet, vil jeg undersøke ham blant alle Judas tusener.»
19Kongen sa til Ittai, gattitten: «Hvorfor vil også du gå med oss? Gå tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og dessuten i eksil fra ditt hjemland.»
20Du kom i går, og skal jeg i dag la deg dra hit og dit med oss? Jeg går dit jeg skal. Gå tilbake og ta med deg dine brødre. Måtte HERREN vise deg godhet og trofasthet.»
21Men Ittai svarte kongen: «Så sant HERREN lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, om det er for å dø eller for å leve, der vil også din tjener være.»
3Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil snakke med ham om deg. Om jeg finner ut noe, vil jeg fortelle deg det.'
9Hvis de sier til oss: 'Stå stille til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på plass og ikke gå opp til dem.
8For din tjener gjorde et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: ‘Hvis HERREN fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene HERREN.’»
9Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så sto han opp og dro til Hebron.
16'Skynd dere og meld til David: 'Ikke bli værende i ørkenen om natten, men dra videre, ellers vil kongen og alle folket som er med ham bli utslettet.'
17Jonatan og Ahimaats ventet ved En-Rogel. En tjenestepike gikk og fortalte dem, og de dro for å varsle kong David. De kunne ikke bli oppdaget da de gikk inn i byen.
15Kongens tjenere sa til ham: «Alt hva min herre kongen ønsker, er vi klare til å gjøre.»
18Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake med min offergave og legger den frem for deg. Og han sa: 'Jeg skal bli til du kommer tilbake.'
15David visste at Saul hadde kommet ut for å ta livet hans. David var i ørkenen Zif, i skogen.
35Jonadab sa til kongen: 'Se, kongens sønner er kommet. Det har skjedd som din tjener sa.'
2David kom til Nob, til Akhimelek, presten. Akhimelek ble redd da han møtte David, og sa: «Hvorfor er du alene, og hvorfor er ingen hos deg?»
5Profeten Gad sa til David: 'Bli ikke hos Moab! Dra videre til Judea.' Så dro David og kom til skogen Heret.
11Og Absalom, som vi salvet til å være vår leder, er død i slaget. Hvorfor sier dere ingenting om å bringe kongen tilbake?'
14Mens du fortsatt taler med kongen, vil jeg komme etter deg og bekrefte ordene dine.»
19Ahima'as, Sadoks sønn, sa: «La meg løpe og fortelle kongen de gode nyhetene om at Herren har reddet ham fra hans fiender.»
19På den tredje dagen skal du dra langt bort og komme til stedet hvor du gjemte deg den dagen måltidet fant sted, og bli ved Ezel-steinen.
8Kongen svarte kvinnen: «Gå hjem, så skal jeg sørge for saken din.»
7Du viser omsorg for dem som hater deg, og forakter dem som elsker deg. I dag har du tydelig gjort det klart at dine soldater og tjenere betyr lite for deg. Hvis Absalom var i live og vi alle døde, ville det vært greit for deg.
8Stå nå opp, gå ut og snakk vennlig med dine tjenere. For jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn all ulykke som har rammet deg fra ungdommen av.
15«Nå har jeg kommet for å tale til kongen om dette, for frykten for folkets reaksjon har skremt meg. Jeg tenkte: ’Jeg vil tale til kongen. Kanskje han vil gjøre hva sin tjener ber.’
4«Da vil Herren oppfylle sitt løfte til meg: Hvis dine etterkommere følger sin vei og vandrer trofast for meg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, skal det aldri mangle en av dine etterkommere på Israels trone.»
32Kong David sa: «Kall inn presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.» Da de kom inn,
12David sa da til Uria: «Bli her i dag også, så skal jeg sende deg avsted i morgen.» Uria ble derfor i Jerusalem både den dagen og den neste.
32Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud etter deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: ‘Hvorfor kom jeg tilbake fra Geshur? Det ville vært bedre for meg å bli der.’ Nå vil jeg se kongens ansikt, og hvis jeg har noe å svare for, la ham ta livet mitt.»
5Før jeg finner et sted for Herren, et hellig hvilested for Jakobs Gud.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: 'Hvor er Ahimaats og Jonatan?' Kvinnen svarte dem: 'De krysset bekken.' De søkte, men fant dem ikke, og returnerte til Jerusalem.
3Deretter reiste David til Mispe i Moab, og han sa til Moabs konge: 'Ta imot min far og mor hos dere inntil jeg får vite hva Gud har planlagt for meg.'
25Men nå, Herre, Israels Gud, hold det du har lovt din tjener David, min far, da du sa: 'Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, hvis dine sønner bare holder sin vei for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.'
8Gå foran meg ned til Gilgal. Der kommer jeg for å ofre brennoffer og fredsoffer. Vent syv dager til jeg kommer og viser deg hva du skal gjøre.
15Slik vant han hjertene til alle mennene i Juda som én mann. De sendte bud til kongen: 'Kom tilbake, du og alle dine menn.'
3Saul slo leir på Hakhila-høyden, øst for Jeshimon. David derimot, hadde blitt værende i ørkenen og så at Saul kom etter ham.