2 Samuelsbok 11:12
David sa da til Uria: «Bli her i dag også, så skal jeg sende deg avsted i morgen.» Uria ble derfor i Jerusalem både den dagen og den neste.
David sa da til Uria: «Bli her i dag også, så skal jeg sende deg avsted i morgen.» Uria ble derfor i Jerusalem både den dagen og den neste.
Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg la deg reise i morgen. Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen. Uria ble da i Jerusalem den dagen og dagen etter.
Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen. Og Uria ble i Jerusalem den dagen og også den neste.
David sa til Uria: «Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen.» Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
Og David sa til Uria, Bli her i dag også, så vil jeg la deg dra i morgen. Så Uria ble i Jerusalem også den dagen.
David sa til Uria: Bli her i dag også, så skal jeg la deg dra i morgen. Så ble Uria i Jerusalem den dagen og dagen etter.
David sa til Uria: 'Bli her i dag også, og i morgen vil jeg sende deg tilbake.' Uria ble i Jerusalem den dagen og den neste.
David sa til Uria: "Bli her i dag også, så vil jeg sende deg av sted i morgen." Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
David sa til Uriah: 'Bli her i dag, for i morgen skal jeg sende deg hjem.' Slik ble Uriah værende i Jerusalem den dagen og også neste dag.
David sa til Uria: "Bli her i dag også, så vil jeg sende deg av sted i morgen." Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
Da sa David til Uria: Bli her også i dag, og i morgen skal jeg sende deg tilbake. Uria ble da i Jerusalem den dagen og den neste.
Then David said to Uriah, 'Stay here one more day, and tomorrow I will send you back.' So Uriah stayed in Jerusalem that day and the next.
David sa til Uria: 'Bli her enda i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen.' Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den følgende.
Da sagde David til Uria: Bliv og idag her, saa vil jeg imorgen lade dig fare; saa blev Uria i Jerusalem den samme Dag og den anden Dag.
And David said to Uriah, Tarry here to day also, and to morrow I will let thee depart. So Uriah abode in Jerusalem that day, and the morrow.
Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så vil jeg la deg dra i morgen. Uria ble da i Jerusalem den dagen og den neste.
Then David said to Uriah, Stay here today also, and tomorrow I will let you depart. So Uriah remained in Jerusalem that day and the next.
And David said to Uriah, Tarry here to day also, and to morrow I will let thee depart. So Uriah abode in Jerusalem that day, and the morrow.
David sa til Uria: «Bli her også i dag, så skal jeg la deg dra i morgen.» Så ble Uria i Jerusalem den dagen, og den neste.
David sa til Uria: 'Bli her i dag også, og i morgen skal jeg sende deg av sted.' Uria ble i Jerusalem den dagen og den neste.
David sa til Uria: Bli her i dag også, så vil jeg la deg dra i morgen. Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
David sa til Uria: "Bli her i dag også, så skal jeg la deg dra i morgen." Uria ble da i Jerusalem den dagen og dagen etter.
And David{H1732} said{H559} to Uriah,{H223} Tarry{H3427} here to-day{H3117} also, and to-morrow{H4279} I will let thee depart.{H7971} So Uriah{H223} abode{H3427} in Jerusalem{H3389} that day,{H3117} and the morrow.{H4283}
And David{H1732} said{H559}{(H8799)} to Uriah{H223}, Tarry{H3427}{(H8798)} here to day{H3117} also, and to morrow{H4279} I will let thee depart{H7971}{(H8762)}. So Uriah{H223} abode{H3427}{(H8799)} in Jerusalem{H3389} that day{H3117}, and the morrow{H4283}.
Dauid sayde vnto Vria: Abyde here then to daye, tomorow wil I let the go. So Vrias abode at Ierusalem the same daye, and the nexte also.
Then Dauid sayd vnto Vriah, Tary yet this day, & to morow I will send thee away. So Vriah abode in Ierusalem that day, and the morowe.
And Dauid saide vnto Urias: Tary here this day also, and to morow I wil let thee departe. And so Urias abode in Hierusalem that day, and the morow.
And David said to Uriah, Tarry here to day also, and to morrow I will let thee depart. So Uriah abode in Jerusalem that day, and the morrow.
David said to Uriah, Stay here today also, and tomorrow I will let you depart. So Uriah abode in Jerusalem that day, and the next day.
And David saith unto Uriah, `Abide in this `place' also to-day, and to-morrow I send thee away;' and Uriah abideth in Jerusalem, on that day, and on the morrow,
And David said to Uriah, Tarry here to-day also, and to-morrow I will let thee depart. So Uriah abode in Jerusalem that day, and the morrow.
And David said to Uriah, Tarry here to-day also, and to-morrow I will let thee depart. So Uriah abode in Jerusalem that day, and the morrow.
And David said to Uriah, Be here today, and after that I will let you go. So Uriah was in Jerusalem that day and the day after.
David said to Uriah, "Stay here today also, and tomorrow I will let you depart." So Uriah stayed in Jerusalem that day, and the next day.
So David said to Uriah,“Stay here another day. Tomorrow I will send you back.” So Uriah stayed in Jerusalem both that day and the following one.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Om våren, når kongene vanligvis dro ut i krig, sendte David Joab sammen med sine tjenere og hele Israel. De overvant ammonittene og beleiret byen Rabba. Men David ble værende i Jerusalem.
2 Ved kveld reiste David seg fra sengen og gikk rundt på taket av kongens hus. Fra taket så han en kvinne som badet, og hun var svært vakker.
3 David sendte en budbringer for å finne ut hvem kvinnen var. Budbringeren sa: «Dette er Batseba, datter av Eliam, kona til Uria hetitten.»
4 David sendte etter henne. Hun kom til ham, og han lå sammen med henne. Hun hadde nettopp fullført sin månedlige renselse, og deretter dro hun hjem igjen.
5 Kvinnen ble gravid og sendte bud til David og meldte: «Jeg er med barn.»
6 David sendte så beskjed til Joab: «Send Uria hetitten til meg.» Joab sendte Uria til David.
7 Da Uria kom til ham, spurte David hvordan Joab hadde det, hvordan folket hadde det og hvordan krigen gikk.
8 Så sa David til Uria: «Gå hjem og hvil deg.» Uria gikk ut fra kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.
9 Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
10 Da de meldte til David at Uria ikke hadde gått hjem, spurte David Uria: «Har du ikke kommet hjem fra reisen? Hvorfor gikk du ikke hjem?»
11 Uria svarte David: «Paktsarkene, Israel og Juda oppholder seg i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger ute på marken. Skulle jeg da gå hjem og spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke gjøre dette.»
13 David inviterte ham og Uria spiste og drakk sammen med ham. David fikk ham beruset. Men om kvelden gikk Uria ut og la seg sammen med sin herres tjenere; han gikk ikke hjem.
14 Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15 I brevet skrev han: «Sett Uria foran der kampen er hardest, og trekk dere tilbake fra ham slik at han blir truffet og dør.»
16 Joab, som holdt vakt over byen, satte Uria på stedet hvor han visste at det var sterke krigere.
17 Da mennene i byen gikk ut og kjempet mot Joab, falt noen av Davids tjenere, og Uria hetitten døde også.
18 Joab sendte meldinger for å fortelle David alt om krigen.
22 Da gikk budbringeren av sted, kom til David og fortalte alt Joab hadde sendt ham for å si.
23 Budbringeren sa til David: «Mennene overmannet oss, de kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake til byporten.
24 Skyterne skjøt fra muren mot dine tjenere, og noen av kongens menn døde. Din tjener Uria hetitten er også død.»
25 David sa til budbringeren: «Si dette til Joab: 'La deg ikke bli opprørt over dette, for sverdet rammer både den ene og den andre. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham!»
26 Da Uria's kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin ektemann.
27 Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til sin bolig. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
9 'Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre ondt i hans øyne? Du drepte hetitten Uria med sverdet og tok hans kone til din egen kvinne. Du brukte ammonittenes sverd for å drepe ham.'
10 Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Uria til din hustru.'
11 Slik sier Herren: 'Jeg skal bringe ulykke over deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta konene dine for øynene dine og gi dem til en annen, som skal ligge med dem midt på lys dag.'
15 Natan dro hjem, og Herren straffet barnet som Urias kone hadde født til David, så det ble svært sykt.
16 David søkte Gud for gutten. Han fastet strengt og dro inn i huset og lå på jorden om natten.
5 David hadde gjort det som var rett i Herrens øyne og hadde ikke vendt seg bort fra noe av det Herren hadde befalt ham alle hans levedager, unntatt i saken med Uria, hetitten.
41 Uria, hetitten; Zabad, sønn av Ahlai;
19 Kongen sa til Ittai, gattitten: «Hvorfor vil også du gå med oss? Gå tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og dessuten i eksil fra ditt hjemland.»
20 Du kom i går, og skal jeg i dag la deg dra hit og dit med oss? Jeg går dit jeg skal. Gå tilbake og ta med deg dine brødre. Måtte HERREN vise deg godhet og trofasthet.»
22 Måtte Gud straffe meg, om jeg lar noen av hans mannlige familiemedlemmer være i live til morgenen.
39 Uria, hetitten. Totalt var det trettisju menn i alt.
28 Kong David svarte: «Kall Batseba inn hit.» Hun kom inn og stilte seg foran kongen.
11 Neste morgen reiste David seg, og Herrens ord kom til profeten Gad, som var Davids seer, og sa:
13 Da sa David til Natan: 'Jeg har syndet mot Herren.' Natan svarte: 'Herren har tatt bort din synd. Du skal ikke dø.'
10 David sa: «Så sant Herren lever: enten vil Herren slå ham, eller hans dag vil komme og han vil dø, eller han må dra ned i striden og omkomme.»
20 om kongens sinne flammer opp og han spør deg: 'Hvorfor gikk dere så nærme byen for å kjempe? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?
27 Men dagen etter, den andre dagen, var Davids plass fortsatt tom. Saul sa til Jonatan, sin sønn: 'Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?'
17 I samsvar med alle disse ordene og alt dette synet, talte Natan til David.
15 Natan talte til David i samsvar med alle disse ordene og hele dette synet.
1 Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: 'Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktkiste står under teltdyner.'
7 David bosatte seg i festningen. Derfor kalte de den for Davids by.
28 Se, jeg skal vente ved vadestedene i ørkenen til jeg får bud fra dere.
11 Saul sendte tjenere for å vokte Davids hus og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, sa til David: 'Hvis du ikke redder livet ditt i natt, blir du drept i morgen.'
31 Batseba bøyde seg med ansiktet mot jorden og utbrøt: «Måtte min herre kong David leve evig!»
32 Kong David sa: «Kall inn presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.» Da de kom inn,
3 Men samme natt kom Herrens ord til Natan:
35 Alt folket kom og ba David spise mens det ennå var dag, men David sverget og sa: 'Måtte Gud gjøre imot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.'