Apostlenes Gjerninger 27:19

KJV/Textus Receptus til norsk

Den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender skipets redskap

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 8:35-37 : 35 For hver den som vil redde sitt liv, skal miste det; men hver den som mister sitt liv for min skyld og evangeliets skyld, han skal redde det. 36 For hva hjelper det et menneske om han vinner hele verden, og taper sin sjel? 37 Eller hva vil et menneske gi i bytte for sin sjel?
  • Luk 9:24-25 : 24 For den som vil redde sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, han skal redde det. 25 For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller blir kastet bort?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    13 Og når den sørlige vinden blåste mildt, antok de at de hadde oppnådd sitt formål, og seilte nær Kreta.

    14 Men ikke lenge etter reiste en voldsom vind, kalt Euroclydon, seg mot skipet.

    15 Og da skipet ble fanget, og ikke kunne bære opp mot vinden, lot vi det drive.

    16 Og da vi streifet under en viss øy som kalles Klauda, hadde vi mye arbeid med å få båten skikkelig

    17 Da de hadde tatt den opp, brukte de hjelpemidler, surret skipet; og fryktet for at de skulle falle i kvikksandene, slo de seil og ble slik drevet med

    18 Og da vi ble meget kastet omkring av stormen, lettet de skipet neste dag

  • 83%

    20 Og da hverken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og ingen liten storm lå på oss, ble alt håp om at vi skulle bli berget til slutt borte

    21 Men etter lang avholdenhet stod Paulus frem midt iblant dem og sa: I menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke gått fra Kreta og derved vunnet denne skaden og tap

    22 Og nå formaner jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke skje tap på noen manns liv blant dere, kun av skipet

  • 81%

    26 Men vi må støte på en viss øy

    27 Men da den fjortende natt var kommet, mens vi ble drevet opp og ned i Adriaterhavet, mente sjømennene om ved midnatt at de nærmet seg et eller annet land

    28 Og loddet de og fant det tyve favner; og da de hadde gått en liten stund framover, loddet de igjen og fant det femten favner

    29 Og fryktet lest vi skulle falle på klippeaktige steder, kastet de fire ankre ut fra akterstaven og ønsket for dagen

    30 Og da sjømennene var om å flykte ut av skipet, og satte båten ned i havet, under farge av som de ville kaste anker fra forstavnen

    31 Paulus sa til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.»

    32 Da kuttet soldatene tauene til båten og lot den falle bort.

    33 Mens dagen brøt, oppmuntret Paulus alle til å ta mat og sa: «I dag er den fjortende dagen dere har ventet og fastet uten å ta noe til dere.»

  • 79%

    37 Vi var i alt to hundre og syttiseks sjeler om bord på skipet.

    38 Da de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten over bord i sjøen.

    39 Da det ble dag, kjente de ikke landet, men de så en vik med en strand og bestemte seg for, hvis mulig, å sette skipet der.

    40 Så kappet de ankerne og lot dem falle i sjøen, løsnet roretauene og heiste forseilet til vinden og styrte mot stranden.

    41 Men de traff et sted der to hav strømmer sammen og strandet skipet; baugen satte seg fast og ble liggende urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes vold.

    42 Soldatene rådet til å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.

    43 Men offiseren, som ville redde Paulus, hindret dem i deres plan og befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg til land.

    44 De andre skulle følge etter, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt i land.

  • 77%

    6 Og der fant høvedsmannen et skip fra Aleksandria som skulle seile til Italia; og han satte oss ombord i det.

    7 Og når vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt var kommet overfor Knidos, siden vinden ikke tillot oss, seilte vi under Kreta, overfor Salmone.

    8 Og knapt passerte vi det, kom vi til et sted som kalles Gode Havner, nær til byen Lasèa.

    9 Nå da mye tid var brukt, og seilasen nå var farlig, fordi fasten allerede var forbi, formante Paulus dem,

    10 og sa til dem: 'Menn, jeg ser at denne reisen vil bli med skade og stort tap, ikke bare av ladningen og skipet, men også av våre liv.'

  • 73%

    1 Og det skjedde, at etter at vi hadde skilt oss fra dem, og hadde seilt av sted, kom vi med en direkte kurs til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2 Og funnet et skip som skulle krysse over til Fønikia, gikk vi ombord og seilte.

    3 Og da vi hadde siktet Kypros, og lot det ligge på venstre hånd, seilte vi til Syria, og ankom Tyrus, for der skulle skipet losse sin last.

  • 72%

    10 De viste oss også stor ære, og da vi skulle seile videre, utrustet de oss med alt det vi trengte.

    11 Etter tre måneder seilte vi videre i et skip fra Alexandria, som hadde ligget værfast på øya; det hadde et merke av Tvillingene.

    12 Da vi kom til Syrakus, ble vi der i tre dager.

    13 Derfra seilte vi videre og kom til Regium. Dagen etter, da sønnavinden kom, nådde vi Puteoli.

  • 6 Og da vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi ombord i skipet; og de vendte hjem igjen.

  • 4 Og etter at vi hadde seilt derfra, seilte vi under Kypros, fordi vindene var imot oss.

  • 1 Og da de var kommet trygt i land, oppdaget de at øya het Malta.

  • 15 Vi seilte derfra og kom følgende dag rett overfor Kios; og den neste dag ankom vi til Samos, og ble liggende ved Trogyllium; og den neste dag kom vi til Miletus.

  • 6 Men vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i syv dager.

  • 2 Og vi gikk ombord i et skip fra Adramyttium, som skulle seile langs kystene av Asia; en Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.

  • 11 Vi seilte da fra Troas og gikk direkte til Samothrake, og dagen etter til Neapolis.

  • 37 Og det oppstod en stor storm av vind, og bølgene slo inn i skipet, så det nå var fullt.

  • 24 Båten var allerede midt på sjøen, og den ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.