Daniel 2:34
Mens du så på, ble det en stein løsrevet, men ikke av hender, og den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem i småbiter.’
Mens du så på, ble det en stein løsrevet, men ikke av hender, og den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem i småbiter.’
Mens du så på, ble en stein skåret ut uten menneskehender. Den traff billedstøtten på føttene av jern og leire og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein revet løs, men ikke ved hender; den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein hugget ut – uten menneskehender – og den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem.
Du så inntil en stein ble skåret ut, uten hender, som slo bildet på føttene som var av jern og leire, og knuste dem.
Du så helt til en stein ble hogd ut uten hender, som traff statuen på føttene som var av jern og leire, og brøt dem til stykker.
Mens du så på, ble en stein revet løs, men ikke av hender. Den traff bildet på føttene av jern og leire og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein revet løs uten hendene til å forme den, og den traff føttene på billedstøtten, som var av jern og leire, og knuste dem.
Du så på til en stein ble hogget ut, uten hender, som traff billedstøttens føtter, som var av jern og leire, og knuste dem.
Du så videre at en stein, som ikke var hugget ut av menneskehender, slo ned på bildets føtter av jern og leire og knuste dem i stykker.
Du så på til en stein ble hogget ut, uten hender, som traff billedstøttens føtter, som var av jern og leire, og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein hogd ut, men ikke av menneskehender, og den slo billedstøtten på føttene som var av jern og leire og knuste dem.
While you were watching, a stone was cut out, not by human hands. It struck the statue on its iron and clay feet and broke them into pieces.
'Mens du så på, ble en stein revet løs, men ikke av menneskehender. Den traff billedstøtten på føttene som var av jern og leire, og knuste dem.'
Du saae dette, indtil der blev en Steen afhuggen, hvilket ikke skede med Hænder, og den slog til Billedet paa dets Fødder af Jern og Leer, og knuste dem.
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon his feet that were of iron and clay, and brake them to pieces.
Du så til en stein ble hugget ut, men ikke med menneskehender, og den traff bildet på føttene som var av jern og leire, og knuste dem.
You watched until a stone was cut out without hands, which struck the image on its feet of iron and clay, and broke them in pieces.
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon his feet that were of iron and clay, and brake them to pieces.
Du så inntil en stein ble hogget ut, uten hender, som traff bildet på føttene av jern og leire og knuste dem.
Du så til en stein ble hogd ut uten hender, og den slo statuen på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem.
Du så til en stein ble hogd ut, men ikke med menneskehender, og den traff bildestøttens føtter av jern og leire og slo dem i stykker.
Mens du så på, ble en stein skåret ut, men ikke av hender, og den slo statuen på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem.
This thou sawest, till the tyme that (with out eny hondes) there was hewen off a stone which smote the ymage vpon the fete, that were both off yron and earth, and brake the to poulder:
Thou beheldest it til a stone was cut without hands, which smote the image vpon his feete, that were of yron and clay, and brake them to pieces.
Thou beheldest it till a stone was cut without handes, which smote the image vpon his feete that were of iron & clay, and brake them to peeces.
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon his feet [that were] of iron and clay, and brake them to pieces.
You saw until a stone was cut out without hands, which struck the image on its feet that were of iron and clay, and broke them in pieces.
Thou wast looking till that a stone hath been cut out without hands, and it hath smitten the image on its feet, that `are' of iron and of clay, and it hath broken them small;
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon its feet that were of iron and clay, and brake them in pieces.
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon its feet that were of iron and clay, and brake them in pieces.
While you were looking at it, a stone was cut out, but not by hands, and it gave the image a blow on its feet, which were of iron and earth, and they were broken in bits.
You saw until a stone was cut out without hands, which struck the image on its feet that were of iron and clay, and broke them in pieces.
You were watching as a stone was cut out, but not by human hands. It struck the statue on its iron and clay feet, breaking them in pieces.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35‘Da ble alt dette knust sammen, jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet, og ble som agner fra treskeplassene om sommeren; og vinden føk det bort så ingen steder ble funnet for dem. Men steinen som traff statuen, ble et stort fjell og fylte hele jorden.’
36Dette var drømmen, og nå vil vi fortelle kongen dens tolkning.
37‘Du, o konge, kongenes konge, til hvem himmelens Gud har gitt kongerike, kraft, styrke og ære,’
38Og hvor enn mennesker bor, har Han gitt i din hånd markens dyr og himmelens fugler, og satt deg over dem alle – du er dette gullhodet.
39‘Etter deg skal et annet rike oppstå, svakere enn ditt, og et tredje rike av bronse, som skal herske over hele jorden.’
40‘Det fjerde riket skal være sterkt som jern, for jern knuser og slår alt; og som jern som knuser alt dette, skal det knuse og bryte i stykker.’
41‘Og slik som du så føttene og tærne, delvis av pottemakerleire og delvis av jern, skal riket være delt; men det skal ha noe av jernets styrke, slik som du så jernet blandet med leire.’
42Og som tærne på føttene var delvis av jern og delvis av leire, skal riket være delvis sterkt og delvis skrøpet.
43‘Slik som du så jernet blandet med leire, skal de blande seg med menneskeblod, men de skal ikke være sammenholdte, akkurat som jern ikke blander seg med leire.’
44Og i disse kongenes dager skal himmelens Gud opprette et kongerike som aldri skal ødelegges; dette riket skal ikke overlates til andre folk, men det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, og det skal bestå for evig.
45‘Slik som du så at steinen ble løsrevet fra fjellet uten hender, og at den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet, har den store Gud gjort kjent for kongen hva som skal skje etter dette. Drømmen er sikker, og dens tolkning er troverdig.’
31‘Du, o konge, så en stor statue. Denne store statuen var en uttrykkelig skikkelse, og dens strålende glans sto foran deg, og dens utseende var fryktinngytende.’
32‘Statuehodet var av fint gull, brystet og armene var av sølv, magen og lårene var av bronse,’
33Bena var av jern, og føttene var delvis av jern og delvis av leire.
22‘Inntil den gamle av dager kom, og dommen ble gitt til den Høyestes hellige, og tiden kom da de hellige tok over riket.’
23‘Han sa: ‘Det fjerde dyret er et fjerde rike som skal være på jorden, forskjellig fra alle de andre rikene, og det skal oppsluke hele jorden, tråkke den ned og knuse den.’
19‘Deretter ønsket jeg klarhet om det fjerde dyret, som var forskjellig fra de andre, meget fryktinngytende, med tenner av jern og klør av bronse som fortærte, knuste og tråkket under føttene det som var igjen.’
20‘Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som kom opp før hvilket tre horn falt, det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting og som så ut større enn de andre.’
22Du skal bli drevet bort fra menneskene og bo blant dyrene på marken. Du skal spise som storfe, og syv tider skal gå over deg, inntil du ser at Den Høyeste styrer over menneskene på jorden og gir dem til hvem han vil.
23Det er blitt befalt å la stubben med røttene av treet stå igjen, hvilket betyr at ditt kongerike skal bli sikret for deg når du erkjenner at himmelen styrer.
24Derfor, konge, aksepter mitt råd: Bryt med dine synder ved å gjøre det som er rett, og med dine misgjerninger ved godhet mot de fattige. Kanskje vil din velferd bli forlenget.
25Alt dette skjedde med kong Nebukadnesar.
26Ved slutten av tolv måneder, mens han vandret rundt i det kongelige palasset i Babel,
22At det store hornet ble brukket, og de fire vokste opp i stedet, betyr at fire kongeriker skal reise seg fra hans folk, men ikke med hans kraft.
23Ved slutten av deres riker, når overtredelsene har nådd sitt mål, skal det komme frem en konge med hardt ansikt, som er dyktig i bedrag.
20er dette tydningen, konge, og dette er dommen fra Den Høyeste, som har falt over din herlighet, konge.
7‘Etter dette så jeg i mitt nattlige syn, og se, et fjerde dyr, som var fryktinngytende, skremmende og veldig sterkt. Det hadde store jerntenner; det fortærte og knuste, og det som var igjen, tråkket det under føttene. Det var forskjellig fra alle de andre dyrene som hadde vært før det, og det hadde ti horn.’
9Du skal knuse dem med jernstav; som et keramikkkar skal du slå dem i stykker.
24'Derfor ble denne hånd sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet til deg.'
17‘Disse store dyrene, som er fire, er fire konger som skal oppstå på jorden.’
5Plutselig kom det fingre av en menneskehånd, og de skrev på muren rett overfor lysestaken i kongens palass. Kongen så hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker skremte ham. Hoftene sviktet, og knærne hans slo sammen.
4‘Det første dyret var som en løve, og det hadde ørnevinger. Jeg så hvordan vingene plutselig ble revnet av, og det ble løftet opp fra jorden og stod på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.’
31Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand kom tilbake til meg. Jeg priste Den Høyeste og æret den som lever evig. Hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
2Jern tas fra støvet, og kobber hentes fra steinen.
14Dette er en beslutning fra de våkne, og dette er dommen fra de hellige, slik at de levende kan vite at Den Høyeste hersker over menneskene og gir riket til hvem han vil, og setter de ringeste blant menneskene over dem.
15Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, har sett, og du, Beltsasar, si meg hva den betyr. For alle de vise mennene i mitt rike kan ikke fortelle meg betydningen, men du kan, for en hellig guds ånd er i deg.
10Det vokste helt opp til himmelens hærskare, kastet noen av stjernene ned til jorden og trampet på dem.
14Kollapsen vil være som knusningen av en leirkrukke som sprekker helt, så ikke et eneste skår vil være stort nok til å plukke glør fra et ildsted eller skrape vann fra en brønn.»
11‘Jeg fortsatte å se på grunn av den store lyden av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, og kroppen ble ødelagt og gitt til brennende ild.’
10En hånd rørte ved meg og reiste meg opp på mine knær og håndflater.
13‘Jeg fortsatte å se i de nattlige synene, og se, en som så ut som et menneske kom med himmelens skyer. Og han nærmet seg den gamle av dager, og de førte ham frem for ham.’
4Men når han trår frem, skal riket hans bli delt opp mellom de fire vindene, og det skal ikke tilfalle etterfølgerne hans, for det skal bli revet bort og gitt til andre.
18det er deg, konge. Du har blitt stor og mektig, din storhet har vokst og når opp til himmelen, og ditt herredømme strekker seg til jordens ender.
28‘Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer mysterier, og Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Din drøm og synene som kom til deg på din seng, er disse:’
26‘Men dommeren skal sette seg, og de skal ta bort hans herredømme, ødelegge det og tilintetgjøre det for alltid.’