Daniel 5:13
Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen spurte Daniel, ‘Er du Daniel, en av de jødiske fangene som kongen min far førte hit fra Juda?’
Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen spurte Daniel, ‘Er du Daniel, en av de jødiske fangene som kongen min far førte hit fra Juda?’
Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far, kongen, førte hit?
Så ble Daniel ført fram for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda som kongen, min far, førte hit fra Juda?
Da ble Daniel ført inn for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte hit fra Juda?
Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen talte og sa til Daniel: «Er du den Daniel fra Judas bortførte barn, som kongen min far førte fra Juda?
Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: "Er du den Daniel fra fangenskapet i Juda, som min far kongen hentet ut fra Juda?"
Da ble Daniel ført fram for kongen, og kongen sa til Daniel: Er du den Daniel som er blant de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte fra Juda?
Så ble Daniel ført inn for kongens nærvær. Kongen talte og sa til Daniel: 'Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far, kongen, førte fra Juda?
Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel, en av fangene fra Juda som min far kongen førte hit fra Juda?
So Daniel was brought before the king, and the king said to him, 'Are you Daniel, one of the exiles from Judah, whom my father the king brought from Judah?'
Da ble Daniel ført frem for kongen, som spurte: «Er du den Daniel, som du er – en av Judaens fanger, som kong min far førte ut av jødenes land?»
Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel, en av fangene fra Juda som min far kongen førte hit fra Juda?
Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen spurte Daniel: 'Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far kongen førte hit fra Juda?
Da ble Daniel ført inn for kongen, og kongen talte og sa til ham: «Er du den Daniel, en av de bortførte judaittene som min far førte hit fra Juda?»
Da blev Daniel ført op for Kongen; (og) Kongen svarede og sagde til Daniel: Er du den Daniel, som er af de bortførte Børn af Juda, hvilke Kongen, min Fader, lod føre fra Juda?
Then was niel brought in before the king. And the king spake and said unto niel, Art thou that niel, which art of the children of the captivity of Juh, whom the king my father brought out of Jewry?
Da ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel som er en av de bortførte fra Juda, som kongen min far førte ut fra Juda?
Then was Daniel brought in before the king. And the king spoke and said to Daniel, "Are you that Daniel, who is one of the captives of Judah, whom the king my father brought out of Judah?
Then was Daniel brought in before the king. And the king spake and said unto Daniel, Art thou that Daniel, which art of the children of the captivity of Judah, whom the king my father brought out of Jewry?
Så ble Daniel ført frem for kongen. Kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel som er av de bortførte jødene, som kongen min far førte hit fra Juda?
Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen sa til Daniel: 'Du er den Daniel som er blant de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte hit fra Juda.
Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen sa til Daniel: Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far, kongen, tok med fra Juda?
Så førte de Daniel inn for kongen, og kongen sa til Daniel: «Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far førte hit fra Juda?»
Then{H116} was Daniel{H1841} brought in{H5954} before{H6925} the king.{H4430} The king{H4430} spake{H6032} and said{H560} unto Daniel,{H1841} Art thou{H607} that Daniel,{H1841} who art of{H4481} the children{H1123} of the captivity{H1547} of Judah,{H3061} whom the king{H4430} my father{H2} brought{H858} out of{H4481} Judah?{H3061}
Then{H116} was Daniel{H1841} brought in{H5954}{(H8717)} before{H6925} the king{H4430}. And the king{H4430} spake{H6032}{(H8750)} and said{H560}{(H8750)} unto Daniel{H1841}, Art thou{H607} that Daniel{H1841}, which art of{H4481} the children{H1123} of the captivity{H1547} of Judah{H3061}, whom the king{H4430} my father{H2} brought{H858}{(H8684)} out of{H4481} Jewry{H3061}?
Then was Daniel brought before the kinge. So the kynge spake vnto Daniel, and sayde: Art thou that Daniel, one off the presoners of Iuda, whom my father the kynge brought out of Iewry?
Then was Daniel brought before the King, and the King spake and sayd vnto Daniel, Art thou that Daniel, which art of the children of the captiuitie of Iudah, whom my father the King brought out of Iewrie?
Then was Daniel brought before the king: so the king spake vnto Daniel, and sayde, Art thou that Daniel, whiche art of the children of the captiuitie of Iuda, whom my father the king brought out of Iurie?
Then was Daniel brought in before the king. [And] the king spake and said unto Daniel, [Art] thou that Daniel, which [art] of the children of the captivity of Judah, whom the king my father brought out of Jewry?
Then was Daniel brought in before the king. The king spoke and said to Daniel, Are you that Daniel, who are of the children of the captivity of Judah, whom the king my father brought out of Judah?
Then Daniel hath been caused to come up before the king; answered hath the king, and said to Daniel, `Thou art that Daniel who `art' of the sons of the Removed of Judah, whom the king my father brought in out of Judah?
Then was Daniel brought in before the king. The king spake and said unto Daniel, Art thou that Daniel, who art of the children of the captivity of Judah, whom the king my father brought out of Judah?
Then was Daniel brought in before the king. The king spake and said unto Daniel, Art thou that Daniel, who art of the children of the captivity of Judah, whom the king my father brought out of Judah?
Then they took Daniel in before the king; the king made answer and said to Daniel, So you are that Daniel, of the prisoners of Judah, whom my father took out of Judah.
Then was Daniel brought in before the king. The king spoke and said to Daniel, Are you that Daniel, who are of the children of the captivity of Judah, whom the king my father brought out of Judah?
So Daniel was brought in before the king. The king said to Daniel,“Are you that Daniel who is one of the captives of Judah, whom my father the king brought from Judah?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 ‘Jeg takker Deg og priser Deg, Gud for mine fedre, som har gitt meg visdom og styrke. Nå har Du åpenbart for meg hva vi bad om, for Du har gjort kjent for oss kongens sak.’
24 Derfor dro Daniel til Arjok, som kongen hadde utpekt til å henrette de vise mennene i Babylon. Han gikk til ham og sa: ‘Ikke drep de vise mennene i Babylon; ta meg til kongen, og jeg skal fortelle kongen hans tolkning.’
25 Arjok førte straks Daniel til kongen og sa til ham: ‘Jeg har funnet en av fangene fra Juda som kan fortelle kongen tolkningen.’
26 Kongen svarte og sa til Daniel, som hadde navnet Beltsasar: ‘Kan du fortelle meg drømmen som jeg har hatt, og dens tolkning?’
27 Daniel svarte kongen: ‘Det finnes ingen vismenn, trollmenn eller magikere som kan gi deg svar på det kongen spør om.’
11 ‘Det er en mann i ditt rike som har en guddommelig ånd i seg. I din fars dager ble lys, innsikt og visdom funnet hos ham, visdom lik guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til leder for vismennene, magikerne, kaldeerne og spåmennene.’
12 ‘Daniel, som kongen kalte Beltsasar, viste en ekstraordinær ånd, enestående kunnskap og evne til å tyde drømmer, forklare gåter og løse vanskelige problemer. Tilkall nå Daniel, så skal han tyde skriften.’
17 Disse fire unge mennene fikk Gud til å gi dem visdom og innsikt i all litteratur og kunnskap. Daniel hadde også forståelse i alle syn og drømmer.
18 Ved slutten av de dagene som kongen hadde bestemt for å få dem hentet, brakte øverste hoffmannen dem fram for Nebukadnesar.
19 Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet lik Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. De begynte å tjene foran kongen.
20 I alle saker som krevde visdom og forståelse, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger mer dyktige enn alle magikerne og besvergerne i hele sitt rike.
21 Daniel ble værende der til det første året av kong Kyros' regjering.
16 Men mennene kom igjen til kongen og sa: 'Konge, du vet at ifølge loven til mederne og perserne er det umulig å endre et forbud eller påbud som kongen har fastsatt.'
13 Så kom de fram for kongen og sa: 'Har du ikke utstedt et forbud om at enhver som ber til noen gud eller menneske utenom deg, konge, innen tretti dager, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Dette forbudet står fast, ifølge loven til mederne og perserne, som ikke kan oppheves.'
14 Da sa de til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, viser ingen respekt for deg, konge, eller for det forbudet du har skrevet. Han ber til sin Gud tre ganger om dagen.'
1 I det tredje året av Jojakims regjering som konge i Juda, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Jerusalem og beleiret byen.
2 Herren overgav Jojakim, kongen av Juda, og noen av gjenstandene fra tempelet, til ham. Han brakte dem til Sinear, til sitt gudshus, og plasserte gjenstandene i sin guds skattkammer.
3 Kongen befalte Ashpenaz, øverste hoffmann, å hente noen av Israels barn, både av kongeætten og av de adelige.
9 Gud lot øverste hoffmannen få velvilje og medfølelse for Daniel.
10 Øverste hoffmannen svarte Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere mitt liv i fare for kongen.'
11 Daniel sa til oppsynsmannen som øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
14 ‘Jeg har hørt om deg, at Guds ånd er i deg, og at lys, innsikt og ekstraordinær visdom finnes hos deg.’
15 ‘Nå er vismennene og magikerne blitt ført hit foran meg for å lese denne skriften og tyde den for meg, men de kan ikke forklare betydningen.’
16 ‘Men jeg har hørt at du kan gi tolkninger og løse problemer. Hvis du nå kan lese skriften og tyde den for meg, skal du kles i purpur, få en gullkjede om halsen, og du skal være den tredje mektigste i riket.’
17 Da svarte Daniel kongen: ‘Behold dine gaver selv, eller gi dem til noen andre. Men jeg skal lese skriften for kongen og tyde den for ham.'
18 'Konge, Den Høyeste Gud ga din far Nebukadnesar kongeriket, makt, ære og herlighet.'
5 Kongen bestemte deres daglige rations av kongens spesialretter og vin. Han ville opplære dem i tre år, slik at de ved utdannelsens slutt kunne stå foran kongens hoff.
6 Blant disse var det fire unge menn fra Juda: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
7 Øverstehøvdingen ga dem nye navn: Daniel ble kalt Beltesasar, Hananja ble kalt Sadrak, Misjael ble kalt Mesjak, og Asarja ble kalt Abed-Nego.
8 Treet var stort og sterkt med høyde som strakte seg til himmelen, og det var synlig fra hele jorden.
9 Det hadde vakkert, frodig løv og rikelig med frukt, og det ga mat til alle. Dyrene på marken søkte skygge under det, og fuglene under himmelen fikk hvile i dets grener. Alle skapninger fikk næring fra det.
6 Han hadde blitt bortført fra Jerusalem sammen med de andre fangene som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort sammen med Jojakin, kongen av Juda.
19 Kongen gikk tilbake til palasset og forbant natten med faste; ingen underholdning ble brakt til ham, og han fikk ikke sove.
20 Ved daggry, så snart det ble lyst, stod kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
23 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noen urett.
47 Kongen svarte Daniel og sa: ‘Sannelig, din Gud er gudenes Gud, og herre over konger, og en åpenbarer av hemmeligheter, for du var i stand til å åpenbare denne hemmeligheten.’
48 Så gjorde kongen Daniel stor, og ga ham mange store gaver; og han gjorde ham til hersker over hele provinsen Babylon og til leder for alle de vise mennene i Babylon.
49 Daniel ba kongen om å utnevne Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til oppsynsmenn over provinsen Babylon, mens Daniel selv forble ved kongens hoff.
1 I det første året til Darius, sønn av Ahasverus, av mederne, som ble konge over Kaldeerriket,
2 I det første året av hans regjeringstid la jeg, Daniel, merke til i skriftene antallet år som Herrens ord hadde kommet til profeten Jeremia, angående fullførelsen av Jerusalems ødeleggelse – sytti år.
13 Da ble kong Nebukadnesar fylt av harme og befalte at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle føres frem. Derfor ble disse mennene ført frem for kongen.
14 Da svarte Daniel med visdom og omtenksomhet til Arjok, som var kommandøren for kongens livvakt, som hadde blitt sendt for å håndheve dommen mot de vise mennene i Babylon.
15 Han spurte Arjok, kongens kommandør: ‘Hvorfor er kongens dekret så hastig?’ Så fortalte Arjok saken til Daniel.
16 Daniel gikk deretter inn og ba kongen om å gi ham littegrann tid, slik at han kunne gi kongen tolkningen.
18 det er deg, konge. Du har blitt stor og mektig, din storhet har vokst og når opp til himmelen, og ditt herredømme strekker seg til jordens ender.
28 Han redder og befrir, og han gjør tegn og under både i himmelen og på jorden. Han har frelst Daniel fra løvenes makt.
19 Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i nattsyn.
11 Da Daniel fikk vite at forbudet var skrevet, gikk han hjem. I sin øvre sal, med vinduene åpne mot Jerusalem, falt han på kne tre ganger om dagen, ba og lovpriste sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
3 Over dem var tre ledere, der Daniel var en av dem, så satrapene måtte rapportere til dem, for at kongen ikke skulle pådra seg tap.
6 «Beltsasar, leder for magikerne, jeg vet at en hellig guds ånd er i deg, og ingen hemmelighet er for vanskelig for deg. Fortell meg synene jeg så i min drøm, og tydningen av dem.