5 Mosebok 4:12
Herren talte til dere fra midt i ilden. Dere hørte lyden av ord, men så ingen skikkelse, bare en stemme.
Herren talte til dere fra midt i ilden. Dere hørte lyden av ord, men så ingen skikkelse, bare en stemme.
Og Herren talte til dere ut fra ilden; dere hørte ordenes røst, men så ingen skikkelse – bare en røst hørte dere.
Herren talte til dere fra ilden; lyden av ord hørte dere, men noen skikkelse så dere ikke – bare en røst.
Herren talte til dere fra ilden; dere hørte lyden av ord, men så ingen skikkelse, bare en røst.
Og Herren talte til dere midt ut av ilden: dere hørte ordenes stemme, men dere så ingen skikkelse; bare en stemme hørte dere.
Og Herren talte til dere midt fra ilden; dere hørte stemmen fra ordene, men så ingen skikkelse; dere hørte bare en stemme.
Og Herren talte til dere midt ut fra ilden; dere hørte lyden av ordene, men dere så ingen skikkelse, bare hørte stemmen.
Herren talte til dere fra ilden; lyden av ordene hørte dere, men dere så ingen form, bare en lyd.
Og Herren talte til dere ut fra ildens midte; dere hørte røsten av ordene, men så ingen skikkelse; bare en røst hørte dere.
Og HERREN talte til dere fra ildens midte: dere hørte ordene, men så ingen form; dere hørte bare en røst.
Og Herren talte til dere ut fra ildens midte; dere hørte røsten av ordene, men så ingen skikkelse; bare en røst hørte dere.
Og Herren talte til dere fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men dere så ingen skikkelse, bare en røst.
Then the LORD spoke to you from the midst of the fire. You heard the sound of words, but saw no form—there was only a voice.
Herren talte til dere fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse, bare en stemme.
Og Herren talede til eder midt af Ilden; I hørte Ordets Røst, men I saae ingen Lignelse foruden Røsten.
And the LORD spake unto you out of the midst of the fire: ye heard the voice of the words, but saw no similitu; only ye heard a voice.
Og Herren talte til dere midt ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse; bare en stemme hørte dere.
And the LORD spoke to you out of the midst of the fire: you heard the voice of the words, but saw no form; only you heard a voice.
And the LORD spake unto you out of the midst of the fire: ye heard the voice of the words, but saw no similitude; only ye heard a voice.
Herren talte til dere midt ut av ilden: dere hørte ordenes stemme, men dere så ingen skikkelse; dere hørte bare en stemme.
Og Herren talte til dere ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men dere så ikke noen skikkelse, bare en røst.
Og Herren talte til dere midt ut av ilden: Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse; bare en stemme.
Og Herrens røst kom til dere ut av ilden, dere hørte lyden av hans ord, men dere så ingen form; det var bare en stemme.
And the Lorde spake vnto you out of the fire ad ye herde the voyce of the wordes: But sawe no ymage, saue herde a voyce only,
And ye LORDE spake vnto you out of the myddes of the fyre. The voyce of his wordes ye herde, neuerthelesse ye sawe no ymage, but herde the voyce onely.
And the Lorde spake vnto you out of the middes of the fire, and ye heard the voyce of the wordes, but sawe no similitude, saue a voyce.
And the Lorde spake vnto you out of the middes of the fire, and ye hearde the voyce of the wordes: but sawe no similitude, saue hearde a voyce only.
And the LORD spake unto you out of the midst of the fire: ye heard the voice of the words, but saw no similitude; only [ye heard] a voice.
Yahweh spoke to you out of the midst of the fire: you heard the voice of words, but you saw no form; only [you heard] a voice.
`And Jehovah speaketh unto you out of the midst of the fire; a voice of words ye are hearing and a similitude ye are not seeing, only a voice;
And Jehovah spake unto you out of the midst of the fire: ye heard the voice of words, but ye saw no form; only `ye heard' a voice.
And Jehovah spake unto you out of the midst of the fire: ye heard the voice of words, but ye saw no form; only [ye heard] a voice.
And the voice of the Lord came to you out of the fire: the sound of his words came to your ears but you saw no form; there was nothing but a voice.
Yahweh spoke to you out of the midst of the fire: you heard the voice of words, but you saw no form; only [you heard] a voice.
Then the LORD spoke to you from the middle of the fire; you heard speech but you could not see anything– only a voice was heard.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Ansikt til ansikt talte Herren til dere på fjellet ut av ilden.
5Jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å kunngjøre Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og kom ikke opp på fjellet. Han sa:
33Har et folk noen gang hørt Guds røst tale fra midten av en ild, slik du har hørt, og levd?
34Eller har Gud noen gang forsøkt å komme og ta seg et folk fra midten av et annet folk ved prøvelser, ved tegn, ved under, ved krig, ved en sterk hånd og ved en utstrakt arm, og ved store forferdelser, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt foran deres øyne?
35Det ble vist deg slik at du skulle vite at Herren er Gud; det er ingen annen enn han.
36Fra himmelen lot han deg høre hans stemme for å lære deg, og på jorden viste han deg sin store ild, og du hørte hans ord fra midten av ilden.
10Husk den dagen dere sto foran Herren deres Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: Samle folket for meg, så jeg kan la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte meg alle de dager de lever på jorden, og at de kan lære det videre til sine barn.
11Dere nærmet dere og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, skyer og tykk tåke.
13Han forkynte for dere sin pakt, som han befalte dere å holde, de ti bud, og han skrev dem på to steintavler.
14På den tiden befalte Herren meg å lære dere lover og bud, så dere kunne følge dem i landet dere går over for å ta i eie.
15Vær derfor meget forsiktige med deres sjeler, for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere fra ilden ved Horeb.
16Pass på at dere ikke lager noen skåret bilde etter en hvilken som helst figur, som for eksempel av en mann eller kvinne.
22Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres fra fjellet ut av ilden, skyen og mørket med høy røst; han la ikke noe til. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
23Da dere hørte røsten ut av mørket, mens fjellet stod i flammer, kom alle stammelederne og eldste til meg.
24Og de sa: 'Se, Herren vår Gud har vist oss sin ære og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesket, og det lever likevel.'
25Men nå, hvorfor skal vi dø? Denne store ilden vil fortære oss, og hvis vi hører mer av Herrens, vår Guds røst, vil vi dø.
26For hvem av alt kjød kan høre den levende Guds røst tale ut av ilden, som vi har gjort, og likevel leve?
27Gå du nærmere og hør alt det Herren vår Gud sier, og kom deretter tilbake og si oss alt det Herren vår Gud taler til deg, så vil vi høre det og bruke det.
28Herren hørte dine ord da dere talte til meg. Og Herren sa til meg: 'Jeg har hørt ordene som dette folket har talt til deg. Alt de har sagt, er godt.'
16Dette er etter alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: «La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for så vil jeg dø.»
22Da sa Herren til Moses: Så skal du si til Israels barn: Dere har sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
10Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger, der alle ordene som Herren talte til dere på fjellet fra ilden var innskrevet.
18Hele folket så torden og lyn, lyden av hornet og fjellet som sto i røk. Folket så det og skalv av frykt, de holdt seg på avstand.
19Så sa de til Moses: «Tal du med oss, så skal vi høre. Men Gud må ikke tale med oss, ellers kommer vi til å dø.»
17For Israels barn var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
20Men dere har Herren tatt og ført ut av smelteovnen, ut av Egypt, for å være hans eget folk, som dere er i dag.
12Herren sa til Moses: 'Kom opp til meg på fjellet og bli der. Jeg vil gi deg steintavlene med loven og budet som jeg har skrevet for å lære dem.'
4Han skrev på tavlene det samme som før, de ti bud som Herren talte til dere fra ilden på fjellet den dagen folket var samlet.
13Du steg ned på Sinai-fjellet, talte med dem fra himmelen og ga dem rettferdige forskrifter og sanne lover, gode forskrifter og bud.
4Dere skal ikke gjøre slik mot Herren deres Gud.
12Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørte han en stille hvisking.
1Og Gud talte disse ordene og sa:
14Og de vil si til innbyggerne i dette landet, som har hørt at du, Herre, er nær dette folket, at du, Herre, har vist deg for dem, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
23Se til at dere ikke glemmer Herrens, deres Guds, pakt som han gjorde med dere, ved å lage dere et skåret bilde av noen slags figur, for det er noe som Herren deres Gud har forbudt.
8Med ham taler jeg direkte, tydelig og klart, ikke i gåter; han ser Herrens skikkelse. Hvorfor frykter dere da ikke å tale mot min tjener Moses?
27Herren sa til Moses: Skriv ned disse ordene, for etter innholdet av disse ordene har jeg sluttet en pakt med deg og Israel.
15Da vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet mens det brant av ild. De to paktens tavlene holdt jeg i mine hender.
16Jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv. Dere hadde raskt vendt dere bort fra den veien Herren hadde befalt dere å gå.
33som gikk foran dere på veien for å utforske et sted å sette opp leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
34Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget i sitt hjertes indre.
3Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: 'Slik skal du si til Jakobs hus og forkynne for Israels barn.'
3Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må engang vise seg på hele fjellet. Ikke engang sauer og kveg skal beite ved foten av fjellet.
1Og Herren talte til Moses og sa:
8Ved Horeb provoserte dere Herren, og i sin vrede var Herren nær ved å ødelegge dere.
18Hele Sinai-fjellet var dekket av kraftig røyk, fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyk stiger opp som fra en ovn, og fjellet skalv voldsomt.
9Herren sa til Moses: 'Se, jeg vil komme til deg i en tykk skysti, slik at folket kan høre når jeg taler med deg, og de kan også stole på deg for alltid.' Da fortalte Moses folket hva Herren hadde sagt.
6Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har oppholdt dere lenge nok ved dette fjellet.