2 Mosebok 20:18
Hele folket så torden og lyn, lyden av hornet og fjellet som sto i røk. Folket så det og skalv av frykt, de holdt seg på avstand.
Hele folket så torden og lyn, lyden av hornet og fjellet som sto i røk. Folket så det og skalv av frykt, de holdt seg på avstand.
Hele folket hørte tordenskrallene og basunlyden, så lynene og at fjellet sto i røyk. Da folket så dette, ble de redde og sto langt borte.
Hele folket så tordenbraket og lynene, lyden av horn og fjellet som stod i røyk. Da folket så dette, skalv de og ble stående langt borte.
Hele folket så torden og lyn, hørte lyden av hornet og så fjellet stå i røyk. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
Og hele folket så torden og lyn, lyden av hornet og fjellet som røk. Da folket så dette, rykket de unna og sto langt borte.
Og hele folket så tordenen, lynene, lyden av trompeten, og berget som røyket; da folket så det, trakk de seg tilbake og stod langt borte.
Og hele folket så tordenen og flammene, og lyden av hornet, og fjellet som røk; og folket så det og trakk seg unna og sto langt borte.
Hele folket så lynnedslagene, flammene, lyden av trompeten og røken fra fjellet. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
Og hele folket så tordenen, lynet, lyden av hornet og fjellet som røyk. Da folket så det, skaket de av frykt og sto langt unna.
When all the people saw the thunder and the lightning flashes, and heard the sound of the trumpet, and saw the mountain in smoke, they trembled with fear and stood at a distance.
Alle folket så tordenen, lynenes blink, trompetlyden og at fjellet røykt; da de så dette, trakk de seg tilbake og stod på avstand.
Og hele folket så tordenen, lynet, lyden av hornet og fjellet som røyk. Da folket så det, skaket de av frykt og sto langt unna.
Hele folket så lynene, hørte tordenbraket og lyden av hornet og så fjellet i røyk. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
Hele folket så lynene, flammene, lyden av hornet og det rykende fjellet. Folket så, og de skalv, og de holdt seg på avstand.
Og alt Folket saae Tordenen og Blussene og Basunens Lyd, og Bjerget ryge; ja Folket saae det, og de flyede og stode langt borte.
And all the people saw the thunderings, and the lightnings, and the noise of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw it, they removed, and stood afar off.
Og alt folket så torden, lyn, lyden av basunen og det røykende fjellet. Og folket så det og trakk seg unna og stod langt borte.
And all the people saw the thunderings, the lightning flashes, the sound of the trumpet, and the mountain smoking; and when the people saw it, they trembled and stood afar off.
And all the people saw the thunderings, and the lightnings, and the noise of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw it, they removed, and stood afar off.
Hele folket merket torden, lyn, lyden av trompet og fjellet som røyk. Da de så dette, skalv de av frykt og sto langt borte.
Hele folket så lynene og flammene, hørte trompetlyden og så fjellet ryke. Folket så det og skalv, og de holdt seg på avstand.
Og hele folkemengden så tordenen, lynene, lyden av trompeten og fjellet som røk. Da folket så det, skalv de og sto langt unna.
Og alle folket var vitne til torden, lyn, lyden av hornet og det rykende fjellet; og da de så det, holdt de seg på avstand, fylt av frykt.
And all the people{H5971} perceived{H7200} the thunderings,{H6963} and the lightnings,{H3940} and the voice{H6963} of the trumpet,{H7782} and the mountain{H2022} smoking:{H6226} and when the people{H5971} saw{H7200} it, they trembled,{H5128} and stood{H5975} afar off.{H7350}
And all the people{H5971} saw{H7200}{(H8802)} the thunderings{H6963}, and the lightnings{H3940}, and the noise{H6963} of the trumpet{H7782}, and the mountain{H2022} smoking{H6226}: and when the people{H5971} saw{H7200}{(H8799)} it, they removed{H5128}{(H8799)}, and stood{H5975}{(H8799)} afar off{H7350}.
And all the people sawe the thunder ad the lyghteninge and the noyse of the horne, ad howe the mountayne smoked. And whe the people sawe it, they remoued ad stode a ferre of
And all the people sawe the thonder and the lightenynge, and the noyse of the trompet, and how that the mountayne smoked, and were afrayed, and stackerd, & stode afarre of,
And all the people sawe the thunders, and the lightnings, & the sound of the trumpet, and the mountaine smoking & when the people saw it they fled and stoode afare off,
And all the people saw the thunder and lightning, and the noyse of the trumpet, and the mountayne smoking: And when the people sawe it, they remoued, and stoode a farre of:
¶ And all the people saw the thunderings, and the lightnings, and the noise of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw [it], they removed, and stood afar off.
All the people perceived the thunderings, the lightnings, the sound of the trumpet, and the mountain smoking. When the people saw it, they trembled, and stayed at a distance.
And all the people are seeing the voices, and the flames, and the sound of the trumpet, and the mount smoking; and the people see, and move, and stand afar off,
And all the people perceived the thunderings, and the lightnings, and the voice of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw it, they trembled, and stood afar off.
And all the people perceived the thunderings, and the lightnings, and the voice of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw it, they trembled, and stood afar off.
And all the people were watching the thunderings and the flames and the sound of the horn and the mountain smoking; and when they saw it, they kept far off, shaking with fear.
All the people perceived the thunderings, the lightnings, the sound of the trumpet, and the mountain smoking. When the people saw it, they trembled, and stayed at a distance.
All the people were seeing the thundering and the lightning, and heard the sound of the horn, and saw the mountain smoking– and when the people saw it they trembled with fear and kept their distance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Så sa de til Moses: «Tal du med oss, så skal vi høre. Men Gud må ikke tale med oss, ellers kommer vi til å dø.»
20 Moses svarte folket: «Frykt ikke, for Gud er kommet for å sette dere på prøve, så dere alltid skal frykte ham og ikke synde.»
21 Folket holdt seg på avstand, mens Moses gikk nær til mørket hvor Gud var.
22 Da sa Herren til Moses: Så skal du si til Israels barn: Dere har sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
16 På den tredje dagens morgen var det tordenskrall og lyn, en tykk sky som hvilte over fjellet, og en kraftig trompetlyd, så hele folket i leiren skalv.
17 Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg opp ved foten av fjellet.
18 Hele Sinai-fjellet var dekket av kraftig røyk, fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyk stiger opp som fra en ovn, og fjellet skalv voldsomt.
19 Lyden av trompeten ble sterkere og sterkere. Moses talte, og Gud svarte ham med sin røst.
20 Herren steg ned på toppen av Sinai-fjellet og kalte Moses opp til fjellets topp. Moses gikk opp.
21 Herren sa til Moses: 'Gå ned og advar folket, så de ikke skal trenge seg fram til Herren for å se, ellers vil mange av dem dø.'
11 Dere nærmet dere og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, skyer og tykk tåke.
12 Herren talte til dere fra midt i ilden. Dere hørte lyden av ord, men så ingen skikkelse, bare en stemme.
11 La dem være klare til tredje dagen, for på den dagen skal Herren åpenbare seg for hele folkets øyne på Sinai-fjellet.
12 Du skal sette grenser for folket rundt og si: 'Vokt dere for å gå opp på fjellet eller berøre dets ytterkant. Enhver som rører fjellet, skal dø.'
13 Ingen hånd skal røre ved det; det skal steines eller skytes; enten det er et dyr eller et menneske, skal det ikke leve. Når jubeltrumpeten blåses, kan de gå opp på fjellet.
14 Moses gikk ned fra fjellet til folket og helliget dem, og de vasket sine klær.
16 Dette er etter alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: «La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for så vil jeg dø.»
22 Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres fra fjellet ut av ilden, skyen og mørket med høy røst; han la ikke noe til. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
23 Da dere hørte røsten ut av mørket, mens fjellet stod i flammer, kom alle stammelederne og eldste til meg.
23 Moses sa til Herren: 'Folket kan ikke komme opp på Sinai-fjellet, for du advarte oss og sa: Sett grenser rundt fjellet og hellig det.'
24 Herren sa til ham: 'Gå ned, og kom opp igjen med Aron. Men prestene og folket må ikke trenge seg fram til Herren, så han ikke skal bryte ut mot dem.'
2 Moses alene skal komme nær Herren, men de andre skal ikke nærme seg. Folket skal ikke gå opp med ham.
8 Hele folket svarte sammen og sa: 'Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.' Så bar Moses folkets svar tilbake til Herren.
9 Herren sa til Moses: 'Se, jeg vil komme til deg i en tykk skysti, slik at folket kan høre når jeg taler med deg, og de kan også stole på deg for alltid.' Da fortalte Moses folket hva Herren hadde sagt.
16 Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den syvende dagen kalte Herren på Moses fra skyen.
17 For Israels barn var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
2 Vær klar om morgenen, så skal du stige opp til Sinai-fjellet og tre fram for meg der på fjellets topp.
3 Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må engang vise seg på hele fjellet. Ikke engang sauer og kveg skal beite ved foten av fjellet.
1 Og Gud talte disse ordene og sa:
10 Da hele folket så skyssøylen stå ved inngangen til teltet, reiste alle seg og bøyde seg, hver ved inngangen til sitt telt.
17 Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru, hans tjener eller tjenerinne, hans okse eller esel, eller noe som tilhører din neste.
20 Deretter forlot hele Israels menighet Moses med respekt og undring.
4 Ansikt til ansikt talte Herren til dere på fjellet ut av ilden.
5 Jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å kunngjøre Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og kom ikke opp på fjellet. Han sa:
8 Når Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg og stod ved inngangen til teltene sine og så etter Moses inntil han gikk inn i teltet.
30 Da Aron og alle Israels barn så Moses, så de at huden i ansiktet hans skinte, og de var redde for å komme nær ham.
9 Og Herren sa til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.'
3 Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: 'Slik skal du si til Jakobs hus og forkynne for Israels barn.'
14 Og de vil si til innbyggerne i dette landet, som har hørt at du, Herre, er nær dette folket, at du, Herre, har vist deg for dem, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
19 Da han kom nærmere leiren og så kalven og dansen, ble Moses' vrede tent. Han kastet tavlene ut av hendene og knuste dem ved foten av fjellet.
18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' handlet de i stor blasfemi.
6 Moses og Aron gikk bort fra forsamlingen til inngangen til møteteltet og falt ned på ansiktet. Da viste Herrens herlighet seg for dem.
15 Vær derfor meget forsiktige med deres sjeler, for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere fra ilden ved Horeb.
5 Gud sa: 'Kom ikke nærmere; ta av deg skoene, for det stedet du står på, er hellig grunn.'
20 Herren talte til Moses og Aron og sa: