Forkynneren 10:15
Dårens arbeid trøtter ham, for han vet ikke engang hvordan han skal gå til byen.
Dårens arbeid trøtter ham, for han vet ikke engang hvordan han skal gå til byen.
Dårenes strev gjør hver og en av dem trette, for de vet ikke hvordan de skal finne veien til byen.
Dårens strev gjør ham trett; han vet ikke veien til byen.
Dårenes slit gjør ham trett, for han vet ikke engang veien til byen.
Arbeidet til de dåraktige trettes hver og en av dem, fordi han ikke vet hvordan han skal gå til byen.
Arbeidet til de tåpelige sliter ut dem, fordi de ikke vet hvordan de skal gå til byen.
Dårers arbeid vil gjøre dem slitne, siden de ikke vet hvordan man går til byen.
Dårens slit trøtter ham ut, fordi han ikke vet veien til byen.
De dåraktiges slit trett dem ut, fordi de ikke vet hvordan de skal komme til byen.
Arbeidet til en tåpe tærer på alle, for han vet ikke veien til byen.
De dåraktiges slit trett dem ut, fordi de ikke vet hvordan de skal komme til byen.
Dårenes arbeid sliter dem ut, for de vet ikke engang veien til byen.
The work of fools wearies them because they do not even know how to go to the city.
Dårens slit trettes ham ut, for han vet ikke engang hvordan han skal gå til byen.
Daarers Arbeide skal gjøre Enhver af dem træt, efterdi han ikke veed at gaae til Staden.
The labour of the foolish wearieth every one of them, bause he knoweth not how to go to the city.
Tåpens arbeid blir en byrde for dem alle, fordi han ikke vet hvordan han skal finne veien til byen.
The labor of the foolish wearies every one of them, because he does not know how to go to the city.
The labour of the foolish wearieth every one of them, because he knoweth not how to go to the city.
Tullas arbeid sliter ut dem alle; for han vet ikke hvordan han går til byen.
Den dåraktiges arbeid trettes av ham, fordi han ikke vet hvordan han skal gå til byen.
En dåres arbeid gjør ham trett, for han vet ikke hvordan han skal komme til byen.
Den tåpeliges arbeid vil trette ham ut, fordi han ikke vet veien til byen.
The laboure of ye foolish is greuous vnto the, while they knowe not how to go in to the cite.
The labour of the foolish doeth wearie him: for he knoweth not to goe into the citie.
The labour of the foolishe is greeuous vnto them, whyle they know not howe to go into the citie.
The labour of the foolish wearieth every one of them, because he knoweth not how to go to the city.
The labor of fools wearies every one of them; for he doesn't know how to go to the city.
The labour of the foolish wearieth him, In that he hath not known to go unto the city.
The labor of fools wearieth every one of them; for he knoweth not how to go to the city.
The labor of fools wearieth every one of them; for he knoweth not how to go to the city.
The work of the foolish will be a weariness to him, because he has no knowledge of the way to the town.
The labor of fools wearies every one of them; for he doesn't know how to go to the city.
The toil of a stupid fool wears him out, because he does not even know the way to the city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Selv mens dåren går på veien, innser han sin egen dumskap, og han viser tydelig at han er en dåre.
13Begynnelsen på ordene fra hans munn er uforstand, og slutten på hans tale er ondskap.
14Dåren bruker mange ord, men ingen vet hva som vil skje; og hvem kan fortelle ham hva som vil komme etter ham?
7Gå bort fra en dåre, for du vil ikke få kunnskap fra hans lepper.
8Den klokes visdom er å forstå sin egen vei, men dårens dårskap er bare illusjon.
16Enhver klok handler med kunnskap, men dåren viser sin tåpelige oppførsel.
21Dårskap er glede for den som mangler innsikt, men den vise går rett.
15En dåres vei er rett i egne øyne, men den som lytter til råd er vis.
2Uten kunnskap er sjelen ikke god; den som haster med føttene, synder.
3En manns dumhet fører ham på avveie, og hans hjerte er fylt med vrede mot Herren.
6Store er dine gjerninger, Herre, og dine tanker er dypt skjulte.
16Hva nytte har en tåpe av å ha penger til å kjøpe visdom når han ikke forstår det?
24De vises rikdom er deres krone, men dårskap er dårens krone.
8Hva har den vise som er bedre enn dåren? Hva kan den fattige som forstår livets verdi få ut av å konfrontere livets realiteter?
7Visdom er uforståelig for den dårlige; ved porten åpner han ikke sin munn.
23Å begå ondt er som å le for den uforstandige, men visdom er for den kloke.
14Den kloke hjerte søker kunnskap, men dårers ord er fylt av dårskap.
2Dåren har ingen glede i forståelse, men kun i å bli avslørt.
14Den vise har øyne i hodet, men dauren går i mørket. Jeg innså også at samme skjebne rammer begge.
15Da tenkte jeg i mitt hjerte: Som det går med dauren, slik vil det også gå meg. Hva er nytten av all min visdom? Jeg sa i mitt hjerte at også dette er tomhet.
16For minnene om den vise er ikke mer varige enn minnene om dauren. Etter kort tid blir alt glemt. Hvordan kan den vise dø på samme måte som dauren?
14De vise samler kunnskap, men dårers taler fører til ødeleggelse.
24Visdom står foran den kloke, men tåpenes øyne er rettet mot det som er fjernt.
25En tåpelig sønn fører til sorg for sin far og bitterhet for sin mor.
16Den vise frykter og vender seg bort fra det onde, men dårens selvsikkerhet fører til problemer.
9Snakk ikke til en dåre, for han vil forakte visdommen i ordene dine.
29Den som ødelegger sitt eget hus, vil arve tomhet; den dåre vil tjene den kloke.
33Visdom bor i et forstandig hjerte, men hos dårer blir den lett oversett.
9Når en klok mann er i konflikt med en tåpe, er det alltid strid; uansett om han ler eller roper, finner han ikke fred.
23Den kloke skjuler sin kunnskap, men dårenes hjerte skriker ut dårskap.
5Dåren omfavner sine hender og ødelegger sitt eget liv.
9Som en torn i en drukken manns hånd, slik er ordspråk fra tåper.
19Og hvem vet om han vil være vis eller uforstandig? Likevel vil han ha kontroll over alt arbeidet som jeg har gjort og anvendt min visdom på under solen. Også dette er tomhet.
5Svar ikke tåpen etter hans dårskap, så han ikke skal bli vis i egne øyne.
10Men dere alle, kom hit og se til meg; jeg finner ingen av dere som er vis.
21For det finnes en mann som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet, men han etterlater det til en annen som ikke har jobbet med det. Også dette er tomhet og et stort onde.
8Den vise tar imot råd, men den tåpelige fører seg selv til fall med sin tale.
21Den som får en tåpelig sønn, får sorg; faren til en dåraktig sønn fryder seg ikke.
11En dåre lar sin vrede synliggjøres, men en vis mann viser tilbakeholdenhet.
4Jeg tenkte, 'Det er bare de fattige; de er åndelig blinde, for de kjenner ikke Herren vei, deres Guds rettferdighet.'
18De enfoldige arver dårskap, men de kloke blir kronet med visdom.
22Selv om du knuser en dårer med en morter blant knust korn, vil hans dårskap ikke forlate ham.
13Kvinnen som representerer dårskap er høylytt, uforstandig og full av tomt prat.
8Forstå nå, dere dumme blandt folket! Når skal dere forstå, tåper?
10Det er ikke passende for en dåre å leve i overflod; enn mindre for en slave å herske over konger.
30Jeg gikk forbi den late mannens åker og vinmarken til mannen som manglet visdom.
6For latteren fra dårer er som knitringen av brennende torner under en gryte. Også dette er forfengelighet.
23Han skal dø fordi han mangler veiledning, og i sin store dårskap går han vill.
3Det er en ære å unngå konflikt; men enhver dåre gir etter for krangel.
5En dåraktig person forakter sin fars disiplin, men den som tar imot rettledning blir klok.