Ester 9:27
Fastsatte jødene dette som en vanlig skikk for seg selv, for sine etterkommere, og for alle som sluttet seg til dem, så de ikke skulle unnlate å feire disse to dagene hvert år, slik det var skrevet og fastsatt.
Fastsatte jødene dette som en vanlig skikk for seg selv, for sine etterkommere, og for alle som sluttet seg til dem, så de ikke skulle unnlate å feire disse to dagene hvert år, slik det var skrevet og fastsatt.
fastsatte jødene, og tok det på seg (for seg selv, for sine etterkommere og for alle som sluttet seg til dem) at de hvert år skulle holde disse to dagene etter det som var skrevet og på de fastsatte tidene, slik at det ikke skulle opphøre.
fastsatte og tok jødene det på seg, både de selv og deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at det ikke skulle opphøre, men at de skulle holde disse to dagene etter forskriften og til de fastsatte tider, år etter år.
fastsatte og tok jødene på seg for seg selv, for sine etterkommere og for alle som sluttet seg til dem, at dette ikke skulle falle bort: at de skulle holde disse to dagene etter det som var skrevet og til den fastsatte tiden, hvert år.
falt det på jødene å vedta og påta seg det, og for deres etterkommere, og for alle som ble med dem, at de skulle ikke unnlate å feire disse to dagene etter deres bestemmelse, og etter deres fastsatte tid hvert år;
Så bekreftet jødene og forpliktet seg, for seg selv og sine etterkommere, og for alle som sluttet seg til dem, ikke å svikte, at de ville holde disse to dagene i henhold til deres skrifter, og til deres fastsatte tid hvert år;
stadfestet Jødene og vedtok for seg selv og sine etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at de uendelig måtte følge denne feiringen årlig.
fastsatte jødene og tok på seg og deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at de ufravikelig skulle holde disse to dagene etter alle foreskrevne regler, år etter år.
forpliktet jødene seg, for seg selv og sine etterkommere og alle som slutter seg til dem, at de uten avbrudd skulle feire disse to dagene slik det var skrevet og på den bestemte tiden hvert år.
the Jews established and agreed, for themselves, their descendants, and all who might join them, that they would not fail to celebrate these two days every year, in the prescribed manner and at the appointed time.
fastsatte jødene for seg selv, sine etterkommere og alle som gikk med dem at de uten unnlatelse skulle holde disse to dagene etter deres nedskrevne ord og på den fastsatte tid hvert år;
forpliktet jødene seg, for seg selv og sine etterkommere og alle som slutter seg til dem, at de uten avbrudd skulle feire disse to dagene slik det var skrevet og på den bestemte tiden hvert år.
forpliktet jødene seg selv, sine etterkommere og alle som sluttet seg til dem, til å feire disse to dagene uten å bryte det, som fastlagt i brevet og til den bestemte tiden hvert år.
godkjente jødene og de aksepterte det for seg selv og sine etterkommere og alle som slutter seg til dem, at de uten unnlatelse skulle holde disse to dagene slik det var foreskrevet og til fastsatt tid hvert år.
stadfæstede Jøderne og vedtoge det for sig og for deres Sæd og for alle dem, som føiede sig til dem, at Ingen maatte overtræde det, at de skulde holde disse to Dage efter deres Forskrift og efter deres bestemte (Tid) i alle og ethvert Aar,
The Jews ordained, and took upon them, and upon their seed, and upon all such as joined themselv unto them, so as it should not fail, that they would keep the two days according to their writing, and according to their appointed time every year;
vedtok jødene og tok på seg, og på sin etterkommer, og på alle som sluttet seg til dem, at de ikke skulle unnlate å feire de to dagene etter deres skriv, og etter den fastsatte tiden hvert år;
The Jews ordained, and took upon them, and upon their descendants, and upon all such as joined themselves to them, so as it should not fail, that they would keep these two days according to their writing, and according to their appointed time every year;
The Jews ordained, and took upon them, and upon their seed, and upon all such as joined themselves unto them, so as it should not fail, that they would keep these two days according to their writing, and according to their appointed time every year;
fastsatte jødene, og påtok seg, og deres etterkommere, og alle som sluttet seg til dem, at dette ikke skulle svikte, at de skulle holde disse to dagene etter det foreskrevne, og etter den fastsatte tiden hvert år;
satte jødene fast og tok på seg og på sine etterkommere og på alle som sluttet seg til dem, at de ikke skulle opphøre med å holde disse to dagene etter deres skriv og etter deres tid, hvert eneste år.
ordnet og påtok jødene seg selv, og deres etterkommere, og alle som sluttet seg til dem, at de ikke skulle unngå å holde disse to dagene i henhold til det skriftlige, og etter den bestemte tiden, hvert år,
gjorde jødene en regel og ga en forpliktelse, som gjorde at deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem skulle gjøre det samme, slik at det kunne være i kraft for alltid, at de skulle holde disse to dagene, som fastsatt i brevet, til den fastsatte tiden hvert år.
the Jews{H3064} ordained,{H6965} and took{H6901} upon them, and upon their seed,{H2233} and upon all such as joined{H3867} themselves unto them, so that it should not fail,{H5674} that they would keep{H6213} these two{H8147} days{H3117} according to the writing{H3791} thereof, and according to the appointed time{H2165} thereof, every year;{H8141}
The Jews{H3064} ordained{H6965}{(H8765)}, and took{H6901}{(H8765)} upon them, and upon their seed{H2233}, and upon all such as joined{H3867}{(H8737)} themselves unto them, so as it should not fail{H5674}{(H8799)}, that they would keep{H6213}{(H8802)} these two{H8147} days{H3117} according to their writing{H3791}, and according to their appointed time{H2165} every year{H8141}{H8141};
And the Iewes set it vp, and toke it vpon them and their sede, and vpon all soch as ioyned themselues vnto them, that they wolde not mysse to obserue these two dayes yearly, acordynge as they were wrytte and appoynted,
The Iewes also ordeined, and promised for them and for their seede, and for all that ioyned vnto them, that they would not faile to obserue those two dayes euery yeere, according to their writing, and according to their season,
And the Iewes ordayned, and toke it vpon them and their seede, and vpon all such as ioyned them selues vnto them, that they would not misse but obserue these two dayes yerely, according as they were written and appoynted in their season,
The Jews ordained, and took upon them, and upon their seed, and upon all such as joined themselves unto them, so as it should not fail, that they would keep these two days according to their writing, and according to their [appointed] time every year;
the Jews ordained, and took on them, and on their seed, and on all such as joined themselves to them, so that it should not fail, that they would keep these two days according to the writing of it, and according to the appointed time of it, every year;
the Jews have established and received upon them, and upon their seed, and upon all those joined unto them, and it doth not pass away, to be keeping these two days according to their writing, and according to their season, in every year and year;
the Jews ordained, and took upon them, and upon their seed, and upon all such as joined themselves unto them, so that it should not fail, that they would keep these two days according to the writing thereof, and according to the appointed time thereof, every year;
the Jews ordained, and took upon them, and upon their seed, and upon all such as joined themselves unto them, so that it should not fail, that they would keep these two days according to the writing thereof, and according to the appointed time thereof, every year;
The Jews made a rule and gave an undertaking, causing their seed and all those who were joined to them to do the same, so that it might be in force for ever, that they would keep those two days, as ordered in the letter, at the fixed time every year;
the Jews established, and imposed on themselves, and on their descendants, and on all those who joined themselves to them, so that it should not fail, that they would keep these two days according to what was written, and according to its appointed time, every year;
the Jews established as binding on themselves, their descendants, and all who joined their company that they should observe these two days without fail, just as written and at the appropriate time on an annual basis.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Disse dagene skulle huskes og feires i hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse dagene av Purim skal aldri gå ut av bruk blant jødene, og feiringen av dem skal ikke opphøre blant deres etterkommere.
29 Dronning Ester, Abihails datter, og Mordekai, jøden, skrev med all myndighet for å stadfeste dette andre brevet om Purim.
30 Og han sendte brev til alle jøder i de 127 provinsene i kong Ahasverus' rike, med ord om fred og sannhet,
31 for å fastsette disse dagene med Purim på deres bestemte tid, slik Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde beordret, og som de hadde fastsatt for sine etterkommere, med ord om faste og rop om hjelp.
32 Esters påbud bekreftet disse ordene om Purim, og det ble skrevet ned i boken.
15 Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa. Men de la ikke hånd på byttet.
16 Resten av jødene i kongens provinser samlet seg og forsvarte sine liv. De oppnådde fred fra sine fiender og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem. Men de la ikke hånd på byttet.
17 Dette skjedde den trettende dagen i måneden Adar, og den fjortende dagen hvilte de og feiret den som en festdag med glede.
18 Men jødene som var i Susa, samlet seg den trettende og den fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen og gjorde den til en dag med festmåltid og glede.
19 Derfor feirer jødene på landsbygda, de som bor i landsbyene, den fjortende dagen i måneden Adar som en festdag og sender gaver til hverandre.
20 Mordekai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i kong Ahasverus' provinser, både nær og fjern, med ord om fred og sannhet.
21 Han forordnet at de skulle feire den fjortende og femtende dagen i måneden Adar, hvert år.
22 Disse dagene skal minnes og feires i hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse dagene av Purim skal aldri gå ut av bruk blant jødene, og feiringen av dem skal fortsette blant deres etterkommere.
23 Jødene godtok dette som en fast skikk, og hva Mordekai hadde skrevet til dem.
24 For Haman, sønnen av Hammedata, agagitten, fienden av alle jøder, hadde planlagt å utrydde jødene. Han kastet pur, det vil si lodd, for å ødelegge og tilintetgjøre dem.
25 Men da det kom for kongens kunnskap, befalte han gjennom et skriftlig pålegg at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at både han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
26 Derfor kalles disse dagene Purim, etter navnet Pur. I lys av innholdet i dette brevet og hva de hadde sett og hva som hadde skjedd med dem,
1 I den tolvte måneden, Adar, på den trettende dagen, da kongens ordre skulle iverksettes, skjedde det motsatte: Jødene beseiret sine fiender den dagen deres fiender hadde planlagt å overvinne dem.
2 Jødene samlet seg i byene sine, i alle provinsene til kong Ahasverus, for å forsvare seg mot dem som ønsket å skade dem. Ingen kunne motstå dem, for frykten for dem hadde falt over alle folk.
3 Alle provinsenes høvdinger, satraper, guvernører og kongens embetsmenn støttet jødene, fordi de hadde fått frykt for Mordekai.
11 I disse skrivene ga kongen tillatelse til jødene i hver by til å samle seg og forsvare sine liv - til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre enhver fiendtlig styrke som angrep dem, både barn og kvinner, og å plyndre deres eiendom.
12 Dette skulle skje på en og samme dag i alle provincene av kong Ahasverus, på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar.
13 En kopi av skrivelsen skulle kunngjøres som en lov i hver provins og bli gjort kjent for alle folkene, slik at jødene var forberedt til å ta hevn over sine fiender på denne dagen.
6 Han syntes det var for lite å rette seg bare mot Mordekai, fordi de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Haman bestemte seg for å utrydde alle jødene, Mordekais folk, i hele kongeriket Ahasverus.
7 I den første måneden, nemlig måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus' regjering, kastet de lots, det vil si pur, for å fastsette en dag og en måned. Lottet falt på den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar.
8 Haman sa til kong Ahasverus: Det finnes et folk spredd blant folkene i alle provinsene av ditt kongerike. Deres lover er annerledes enn alle andre folks, og de følger ikke kongens lover. Det er ikke til nytte for kongen å la dem være.
9 Hvis det behager kongen, la det skrives ut en ordre om å ødelegge dem, og jeg vil gi ti tusen talenter sølv til kongens embetsmenn for å bringe dem til kongens skattkamre.
12 Kongens skrivere ble kalt inn på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet nøyaktig slik Haman befalte, til kongens satraper og landshøvdingene over hver enkelt provins, og til lederne i hvert folk, i hver provins med sitt eget skriftspråk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens signetring.
13 Skrivelsene ble sendt med ilbud til alle kongens provinser, med ordre om å utrydde, drepe og ødelegge alle jøder, både unge og gamle, kvinner og barn, på én og samme dag, nemlig den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar, og å plyndre deres eiendommer.
14 En avskrift av skrivelsen skulle offentliggjøres som en lov i hver provins og kunngjøres til alle folk, så de kunne være forberedt denne dagen.
7 Kong Ahasverus sa til dronning Ester og til Mordokai, jøden: «Se, jeg har gitt Esters hus til Haman, og ham har de hengt på treet fordi han angrep jødene.»
8 «Skriv nå om jødene som dere finner det for godt i kongens navn, og forsegle det med kongens seglring. For et skriv som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens segl kan ikke tilbakekalles.»
9 Så ble kongens skrivere tilkalt på den tiden, i den tredje måneden, nemlig måneden Sivan, på den tjuetredje dagen. Det ble skrevet i samsvar med alt Mordokai befalte til jødene, til satrapene, til guvernørene og til fyrstene i provinsene fra India til Kush, 127 provinser, hver provins med sin skrift og hvert folk med sitt språk, og til jødene i deres egen skrift og språk.
16 For jødene var det lys, glede, fryd og ære.
17 I hver provins og by, hvor enn kongens befaling og forordning nådde, var det glede og fryd blant jødene, en fest og en feiring. Mange blant folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene hadde grepet dem.
29 Resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, tempeltjenerne, og alle som har skilt seg fra folkene i landene i samsvar med Guds lov, deres koner, sønner, og døtre, alle med kunnskap og forståelse, gir sitt samtykke.
4 Dag etter dag talte de til ham, men han hørte ikke på dem. Til slutt rapporterte de det til Haman for å se om Mordekais standpunkt ville forbli, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
19 De tilbakevendte fangene feiret påske den fjortende dagen i den første måneden, til minne om sin befrielse.
10 Og du skal holde denne forskriften til fastsatt tid, fra år til år.
13 Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også jødene i Susa få tillatelse til å handle i morgen som i dag, og la de ti sønnene til Haman henge på galgen.
8 Alle som ikke kom innen tre dager, etter råd fra lederne og de eldste, skulle få alt sitt gods beslaglagt, og de selv skulle utelukkes fra menigheten blant de som hadde vendt tilbake fra eksil.
9 Alle mennene i Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem innen tre dager, det var i den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Folkemengden satt på den åpne plassen foran Guds hus, dirrende av frykt på grunn av situasjonen og av regnet.
18 Esra leste fra Guds lovbok hver dag, fra den første dagen til den siste. De holdt høytiden i syv dager, og på den åttende dagen var det en høytidssamling, som loven foreskrevet.
3 Den fjortende dagen i denne måneden, mellom kveldene, skal dere holde den til sin fastsatte tid. Dere skal gjøre det i samsvar med alle lover og forskrifter for påsken.
1 På den dagen gav kong Ahasverus til dronning Ester huset som hadde tilhørt Haman, jøders fiende. Og Mordokai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hvordan han var i slekt med henne.
10 de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende. Men de la ikke hånd på byttet.
5 Jødene slo ned alle sine fiender med sverdet, drepte dem og ødela dem, og de håndterte fiendene slik de ønsket.
13 På den andre dagen samlet familiefedrene for hele folket, prestene og levittene, seg til Esra, skriftlæren, for å få innsikt i lovens ord i fellesskap.
32 Når folkene i landet bringer varer eller korn på sabbatsdagen for å selge det, vil vi ikke kjøpe av dem på sabbaten eller på en helligdag. Og vi vil gi avkall på avlingene hvert sjuende år og ettergi all gjeld.