Esekiel 28:14
Du var en salvet kjerub som beskyttet. Jeg plasserte deg der. Du var på Guds hellige fjell, og du vandret blant ildsteiner.
Du var en salvet kjerub som beskyttet. Jeg plasserte deg der. Du var på Guds hellige fjell, og du vandret blant ildsteiner.
Du var den salvede kjerub som dekker; jeg hadde innsatt deg. Du var på Guds hellige fjell; du vandret omkring midt blant ildsteinene.
Du var en salvet kjerub, den som verner. Jeg satte deg på Guds hellige fjell; du vandret mellom ildsteinene.
Du var en salvet, vernende kjerub. Jeg satte deg på Guds hellige fjell; du vandret blant glødende steiner.
Du var den salvede kjerub som dekker, og jeg har satt deg slik: Du var på Guds hellige fjell; du vandret frem og tilbake blant ildsteinene.
Du er den salvede kjeruben som dekker; og jeg har satt deg slik: du var på Guds hellige fjell, og du har vandret opp og ned blant ildens steiner.
Du var en salvet kjerub med oppgaven å beskytte, og jeg satte deg der. Du var på Guds hellige fjell, du vandret blant flammende steiner.
Du var en salvet kerub med vinger som beskyttet; og jeg satte deg der du var, på Guds hellige berg, der du gikk midt blant de glødende steiner.
Du var den salvede kerub som dekket; og jeg plasserte deg slik. Du var på Guds hellige fjell; du vandret blant de brennende steinene.
Du er den salvede kerub som vokter, og jeg har satt deg der. Du var på Guds hellige fjell og gikk frem og tilbake midt blant ildstenene.
Du var den salvede kerub som dekket; og jeg plasserte deg slik. Du var på Guds hellige fjell; du vandret blant de brennende steinene.
Du var en salvet, beskyttende kjerub, og jeg plasserte deg, på Guds hellige berg var du, du vandret blant de brennende steiner.
You were an anointed guardian cherub, and I placed you on the holy mountain of God. You walked among the stones of fire.
Du var en salvet kjerub med vinger som beskyttet, og jeg satte deg på Guds hellige fjell; du vandret blant glødende steiner.
Du var (som) en salvet Cherub, der skjuler (Arken), og jeg havde sat dig, du var paa Guds hellige Bjerg, du vandrede midt iblandt gloende Stene.
Thou art the anointed cherub that covereth; and I have set thee so: thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
Du er den salvede kjerub som dekker; og jeg satte deg slik: Du var på Guds hellige berg; du har vandret midt blant ildsteiner.
You are the anointed cherub who covers; and I have set you so: you were upon the holy mountain of God; you have walked up and down in the midst of the stones of fire.
Thou art the anointed cherub that covereth; and I have set thee so: thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
Du var den salvede kjeruben som dekker til; og jeg satte deg der du var, på Guds hellige fjell; du vandret blant ildens steiner.
Du var en salvet kjerub som dekket; og jeg satte deg på det hellige fjell av Gud. Der vandret du blant de glødende steiner.
Du var den salvede kjerub som dekker, og jeg satte deg der; du var på Guds hellige fjell; du vandret blant ildstenene.
Jeg ga deg din plass blant de bevingede; jeg satte deg på Guds fjell; du vandret opp og ned blant ildens steiner.
You were the anointed{H4473} cherub{H3742} that covers:{H5526} and I set{H5414} you, [so that] you were upon the holy{H6944} mountain{H2022} of God;{H430} you have walked up and down{H1980} in the midst{H8432} of the stones{H68} of fire.{H784}
Thou art the anointed{H4473} cherub{H3742} that covereth{H5526}{(H8802)}; and I have set{H5414}{(H8804)} thee so: thou wast upon the holy{H6944} mountain{H2022} of God{H430}; thou hast walked up and down{H1980}{(H8694)} in the midst{H8432} of the stones{H68} of fire{H784}.
Thou art a fayre Cherub, stretched wyde out for to couer. I haue set the vpon the holy mount off God, there hast thou bene, and walked amoge the fayre glisteringe stones.
Thou art the anointed Cherub, that couereth, and I haue set thee in honour: thou wast vpon the holy mountaine of God: thou hast walked in the middes of the stones of fire.
Thou art an annoynted Cherub, that couereth, and I haue set thee in this dignitie, thou wast vpon the holy mount of God, thou hast walked in the mids of the stones of fire.
Thou [art] the anointed cherub that covereth; and I have set thee [so]: thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
You were the anointed cherub who covers: and I set you, [so that] you were on the holy mountain of God; you have walked up and down in the midst of the stones of fire.
Thou `art' an anointed cherub who is covering, And I have set thee in the holy mount, God thou hast been, In the midst of stones of fire thou hast walked up and down.
Thou wast the anointed cherub that covereth: and I set thee, `so that' thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
Thou wast the anointed cherub that covereth: and I set thee, [so that] thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
I gave you your place with the winged one; I put you on the mountain of God; you went up and down among the stones of fire.
You were the anointed cherub who covers: and I set you, [so that] you were on the holy mountain of God; you have walked up and down in the midst of the stones of fire.
I placed you there with an anointed guardian cherub; you were on the holy mountain of God; you walked about amidst fiery stones.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Menneskesønn, løft opp en klagesang over kongen av Tyrus og si til ham: 'Så sier Herren Gud: Du var forbildet på fullkommenhet, fylt med visdom og skjønnhet i perfekt kvalitet.'
13 Du var i Eden, Guds hage. Alle slags edelstener prydet deg: rubin, topas og diamant, beryll, onyks og jaspis, safir, karbunkel og smaragd; og gull var fundamentet for dine musikkinstrumenter. Den dagen du ble skapt, ble de forberedt.
15 Du var uten feil i din ferd fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg.
16 Din store handel fylte ditt indre med vold, og du syndet. Derfor vanhelliget jeg deg fra Guds fjell og drev deg bort, du beskyttende kjerub, fra stedene med ild.
17 Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du korrumperte din visdom på grunn av din prakt. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg foran konger, så de skulle se deg.
18 Gjennom din urettferdige handel og i mengden av dine synder vanhelliget du dine helligdommer. Derfor sendte jeg ild fra ditt indre; den fortærte deg. Jeg gjorde deg til aske på jorden, for alle som så deg.
11 Din prakt er blitt ført ned til dødsriket, sammen med lyden av dine strenger. Ormene omfavner deg, og markene er ditt teppe.
12 Hvordan har du falt fra himmelen, morgenens lys, du sønn av daggry! Du er blitt kastet til jorden, du som svekket nasjonene!
13 Du sa i ditt hjerte: 'Jeg vil stige opp til himmelen, heve min trone over Guds stjerner, og jeg vil sitte på møtets fjell på det høyeste stedet i nord.'
14 Jeg vil stige opp over skyene, jeg vil bli lik Den Høyeste.'
15 Men du skal bli dratt ned til dødsriket, til bunnen av graven.
1 Herrens ord kom til meg og sa:
2 Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: 'Så sier Herren Gud: Siden ditt hjerte har blitt hovmodig og du sier: 'Jeg er en gud, jeg sitter som en gud på tronen i havet', selv om du bare er et menneske, ikke en gud, og har latt ditt hjerte bli som hjertet til en gud.
1 Jeg så, og se, på himmelhvelvingen over kjerubene; det var noe som lignet på en safirsten, med et utseende som en trone som viste seg over dem.
2 Han sa til mannen kledd i lin: 'Gå mellom kjerubene og hjulene nedenfor, ta glødende kull fra stedet mellom dem, og spre det over byen.' Mannen gikk inn mens jeg så på.
8 Ingen sypress i Guds hage kan sammenlignes med den. Ingen einertrær kan måle seg med dens grener, og ingen platan kan sammenlignes med dens skyggefulle kvister. For ingen trær i Guds hage kan sammenlignes med den i skjønnhet.
9 Jeg gjorde den vakker med mange grener; alle trærne i Edens hage misunte dens prakt.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har blitt så høy, og toppen din rakte opp til skyene, og ditt hjerte var stolt av din høyde,
3 Ditt hjertes overmot har forført deg, du som bor i klippene, på dine høye troner, som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan nedkaste meg fra jorden?'
4 Om du hever rede høyt som ørnen, og om du setter ditt bo blant stjernene, også derfra skal jeg styrte deg ned, sier Herren.
13 Så ble du pyntet med gull og sølv, og kledde deg i fint lin, silke, og broderte klær. Du spiste kvalitetsmel, honning og olje. Du ble ekstremt vakker og passet til å være en dronning.
14 Ryktet om din skjønnhet spredte seg blant nasjonene, for den var fullkommen gjennom min prakt som jeg hadde lagt på deg, sier Herren Gud.
26 Over hvelvet som var over hodene deres, var det noe som så ut som en safirstein, formet som en trone. Og på tronen satt noe som lignet en menneskeskikkelse.
27 Fra midjen og oppover så det ut som skinnende metall, som et lukket hus med ild rundt seg. Fra midjen og nedover så jeg noe som så ut som ild, og et skinn som lyste rundt det.
7 Kjeruben rakte ut hånden fra mellom kjerubene mot ilden som var der, tok den og la den i hendene på mannen kledd i lin. Han tok det og gikk ut.
6 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har gjort ditt hjerte likt hjertet til en gud,
22 Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene var ved siden av dem, og Herrens herlighet hvilte over dem.
12 De skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten din mot en eneste stein.
24 Han drev mennesket ut og satte keruber øst for Edens hage med et flammende, svingende sverd for å vokte veien til livets tre.
23 Hvem har du hånet og spotte? Og mot hvem har du hevet din røst og hevet ditt blikk opp mot Det hellige Israel?
24 Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg besteget fjellenes høyder, Libanons ytterste deler. Jeg har hogget ned de høyeste sedertrærne, dets ypperste sypresser. Jeg har nådd det fjerneste hvilested, den fruktrike skog.'
17 Fyll det med steiner i fire rader. Den første raden skal ha en rubin, en topas og en smaragd.
7 På et høyt og stolt fjell har du satt sengen din. Ja, der oppe gikk du for å ofre det slaktede.
7 Herren spurte Satan: 'Hvor kommer du fra?' Satan svarte: 'Jeg har ferdes omkring på jorden og vandret rundt på den.'
16 Ved lyden av dens fall skal jeg ryste nasjonene når jeg kaster den ned til dødsriket, sammen med dem som går ned i graven. Alle Edens trær, de utvalgte og beste fra Libanon, alle som drikker av vannet, skal finne trøst i jordens dyp.
2 Herren spurte Satan: 'Hvor kommer du fra?' Satan svarte: 'Jeg har vandret omkring på jorden og undersøkt den.'
6 Her er stedet for safirer og gullstøv.
13 Midt mellom de levende skapningene var det noe som lignet glødende kull og fakler som beveget seg fram og tilbake. Ilden skinte, og lyn sprang ut fra ilden.
16 Din fryktinngytende styrke har forledet deg, du arrogante i ditt hjerte, som bor i klippehuler, som har tilhold på høydene. Om du bygger ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg likevel kaste deg ned derfra, sier Herren.
22 Over hodene på de levende skapningene var det noe som lignet et hvelv, som et gnistrende islag, båret oppe over hodene deres.
18 Sannelig, du setter dem på glatte steder; du lar dem falle ned i ruin.
4 Han brøt bærebuen, skjold, sverd og krig. Sela.
3 Og si til Tyrus, som ligger ved innløpet til havet, handelsbyen for mange folk og øyer: "Slik sier Herren Gud: Tyrus, du sa: 'Jeg er fullkommen i skjønnhet.'"
5 hva er så et menneske, at du husker på ham, en sønn av mennesket, at du tar deg av ham?