Esra 9:14
Skulle vi da igjen bryte dine bud og inngå ekteskap med folkene som gjør avskyelige ting? Vil du ikke bli så sint på oss at du utrydder oss, så ingen rest eller overlevende blir igjen?
Skulle vi da igjen bryte dine bud og inngå ekteskap med folkene som gjør avskyelige ting? Vil du ikke bli så sint på oss at du utrydder oss, så ingen rest eller overlevende blir igjen?
Skulle vi på nytt bryte dine bud og knytte slektskapsbånd med folkene som gjør disse styggedommene? Vil du ikke da bli vred på oss til du har gjort ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
skal vi da igjen bryte dine bud og gifte oss med folkene som begår disse avskyelige handlingene? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke finnes noen rest og ingen som slipper unna?
skal vi da igjen bryte dine bud og inngå ekteskap med disse folkeslagene som gjør avskyelige ting? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
Vil vi igjen bryte dine bud, og inngå ekteskap med folkene av disse avskyelighetene? Vil ikke du bli vred på oss inntil du utsletter oss, slik at det ikke skal være noen rest eller noen som slipper unna?
Skal vi igjen bryte dine bud og delta i deres avskyeligheter? Vil ikke du bli sint på oss til du utrydder oss, så det ikke skal være noen rest eller flukt?
Skulle vi da vende oss bort og bryte dine bud ved å inngå ekteskapelig samband med folk som har gjort disse avskyelighetene? Ville du ikke bli så sint på oss at du fullstendig utslettet oss, så ingen ble igjen og ingen redning var mulig?
Skulle vi igjen bryte dine bud og knytte bånd med disse avskyeligheters folk? Vil du ikke da bli så sint på oss at du utrydder oss fullstendig, uten noen rest eller overlevende?
Skulle vi på nytt bryte dine bud og inngå vennskap med de folkene som praktiserer disse avskyelighetene? Vil du ikke bli sint på oss inntil du har fortært oss, slik at det ingen levning blir igjen, ei heller noen som kan unnslippe?
Skulle vi igjen bryte dine bud og forene oss med folket som begår slike avguder, ville du da ikke vært så vred at du hadde utslettet oss helt, så det ikke fantes noen etterlatte eller mulighet til å unnslippe?
Skulle vi på nytt bryte dine bud og inngå vennskap med de folkene som praktiserer disse avskyelighetene? Vil du ikke bli sint på oss inntil du har fortært oss, slik at det ingen levning blir igjen, ei heller noen som kan unnslippe?
Skal vi da vende tilbake og bryte dine bud og gifte oss med folkene som driver disse avskyelige handlingene? Ble du ikke vred på oss til utslettelse, slik at det ikke ble noen rest eller noen som unnslapp?
shall we again break your commandments and intermarry with the peoples who commit these abominations? Would you not become so angry with us that you would destroy us completely, leaving no remnant or survivor?
Må vi igjen bryte dine bud og gifte oss med disse avskyelige folkene? Vil du ikke da bli så vred på oss at du ville utslette oss fullstendig, uten noen rest eller overlevende?
Skulde vi (da) vende om og gjøre dine Bud til Intet, og gjøre Svogerskab med Folk, som have (gjort) disse Vederstyggeligheder? mon du ikke skulde blive vred paa os, indtil at der gjordes Ende paa os, saa der blev Ingen tilovers, ei heller (nogen) Redning?
Should we again break thy commandments, and join in affinity with the people of these abominations? wouldest not thou be angry with us till thou hadst consumed us, so that there should be no remnant nor escaping?
Skulle vi igjen bryte dine bud og forene oss med folkene som begår slike avskyeligheter? Vil du ikke bli sint på oss til du har gjort ende på oss, så det ikke er noen rest eller flukt tilbake?
Should we again break Your commandments and join in affinity with the peoples of these abominations? Would You not be angry with us until You had consumed us, so that there should be no remnant or escaping?
Should we again break thy commandments, and join in affinity with the people of these abominations? wouldest not thou be angry with us till thou hadst consumed us, so that there should be no remnant nor escaping?
skal vi igjen bryte dine bud og inngå forening med folkene som gjør disse avskyelighetene? Vil du ikke bli sint på oss inntil du har fortært oss, slik at det ikke skal være noen rest eller noen som unnslipper?
vender vi da tilbake for å bryte dine bud, og inngå ekteskap med folkene som driver med disse avskyeligheter? Ville du ikke bli så vred på oss at du gjør ende på oss, uten rest eller noen som unnslipper?
skal vi da igjen bryte dine bud, og inngå fellesskap med folkene som gjør disse avskyeligettene? Vil du ikke bli vred på oss til du har utslettet oss, så det ikke blir noen rest eller noen til å unnslippe?
Skal vi igjen gå mot dine befalinger, ta hustruer fra folket som gjør disse avskyelige tingene? Ville du ikke da være sint på oss, til vår ødeleggelse var fullstendig, til det ikke var en eneste tilbake som slapp unna?
shall we again break your commandments, and join in affinity with the peoples that do these abominations? would not you be angry with us until you had consumed us, so that there should be no remnant, nor any to escape?
Should we again break thy commandments, and join in affinity with the people of these abominations? wouldest not thou be angry with us till thou hadst consumed us, so that there should be no remnant nor escaping?
As for vs, we haue turned backe, & haue let go thy commaundementes, to make contracte with the people of these abhominacions. Wilt thou then be wroth at vs, tyll we be vtterly consumed, so that nothynge remayne, and tyll there be no delyueraunce?
Should we returne to breake thy commadements, and ioyne in affinitie with the people of such abominations? wouldest not thou be angrie towarde vs till thou haddest consumed vs, so that there should be no remnant nor any escaping?
Shoulde we returne to breake thy commaundementes, and ioyne in affinitie with the people of these abhominations? wouldest not thou be angry towardes vs till thou hadst consumed vs, so that there should be no remnaunt, nor any escaping?
Should we again break thy commandments, and join in affinity with the people of these abominations? wouldest not thou be angry with us till thou hadst consumed [us], so that [there should be] no remnant nor escaping?
shall we again break your commandments, and join in affinity with the peoples that do these abominations? would not you be angry with us until you had consumed us, so that there should be no remnant, nor any to escape?
do we turn back to break Thy commands, and to join ourselves in marriage with the people of these abominations? art not Thou angry against us -- even to consumption -- till there is no remnant and escaped part?
shall we again break thy commandments, and join in affinity with the peoples that do these abominations? wouldest not thou be angry with us till thou hadst consumed us, so that there should be no remnant, nor any to escape?
shall we again break thy commandments, and join in affinity with the peoples that do these abominations? wouldest not thou be angry with us till thou hadst consumed us, so that there should be no remnant, nor any to escape?
Are we again to go against your orders, taking wives from among the people who do these disgusting things? would you not be angry with us till our destruction was complete, till there was not one who got away safe?
shall we again break your commandments, and join in affinity with the peoples that do these abominations? Wouldn't you be angry with us until you had consumed us, so that there should be no remnant, nor any to escape?
Shall we once again break your commandments and intermarry with these abominable peoples? Would you not be so angered by us that you would wipe us out, with no survivor or remnant?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Etter alt som har skjedd med oss på grunn av våre onde handlinger og vår store skyld, har du, vår Gud, straffet oss mindre enn vi fortjener, og gitt oss denne overlevende rest.
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er fortsatt en rest som har overlevd. Se, vi står her foran deg i vår skyld, for på grunn av det kan ingen stå framfor deg.
7Fra våre fedres dager har vi vært i stor skyld fram til i dag. På grunn av våre synder har vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i de omkringliggende landene, til sverd, fangenskap, plyndring og ydmykelse, som vi ser nå.
8Men nå, for en kort stund, har Herren vår Gud vist oss nåde ved å la noen av oss slippe unna og gi oss et trygt sted i sitt hellige hus, for å gi oss en ny forståelse og liv midt i vårt slaveri.
9For vi står som slaver; men selv i vårt slaveri har ikke vår Gud forlatt oss. Han har vendt de ansvarliges gunst mot oss, så vi kan overleve og gjenoppbygge Guds hus, og gjenreise dets ruiner og gi oss en beskyttelse i Juda og Jerusalem.
10Men nå, hva skal vi si, vår Gud, etter dette? For vi har forlatt dine bud.
11Hele Israel har overtrådt din lov og vendt seg bort, uten å høre på din røst. Derfor har forbannelsen og eden skrevet i Guds tjener Moses' lov, kommet over oss, fordi vi har syndet mot Ham.
12Han har oppfylt sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre denne store ondskapen over oss. For under hele himmelen har ikke noe som dette skjedd mot Jerusalem.
13Som det er skrevet i Moses' lov, har all denne ulykke kommet over oss, men vi har ikke påkalt Herrens ansikt og vendt oss fra våre synder og forstått din sannhet.
14Derfor har Herren sett på denne ulykken og brakt den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt, med en kraftfull hånd og gjorde deg selv et navn som varer til denne dag – vi har syndet og vært onde.
16Å Herre, i samsvar med all din rettferdighet, la din vrede og harme nå vendes bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. Fordi våre synder og fedrenes misgjerninger har gjort Jerusalem og ditt folk til en skam for alle omkring oss.
32Nå, vår Gud, den store og mektige og forferdelige Gud som holder fast ved pakten og din kjærlighet, se i nåde til all den nød som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, profetene våre, våre forfedre og hele ditt folk fra assyrerkongenes tid til denne dag.
33Du har vært rettferdig i alt som har kommet over oss. For du har handlet trofast, men vi har vært urettferdige.
34Selv våre konger, fyrster, prester og forfedre fulgte ikke din lov, og de overholdt ikke dine bud og advarsler.
35Selv i sitt rike, med all den overflod du ga dem, i det store og rike landet du gav dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss slik at vi ikke har noe legedom? Vi ser etter fred, men det kommer ikke noe godt, og etter en tid med helbredelse, men se, det er bare redsel.
20Vi erkjenner, Herre, vår ugudelighet og våre fedres synd, for vi har syndet mot deg.
21For ditt navns skyld, forakt oss ikke; vanær ikke din herlighets trone. Husk din pakt med oss, bryt den ikke.
7Vi har handlet svært dårlig mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du ga din tjener Moses.
10Når du kunngjør alt dette for folket, og de spør deg: 'Hvorfor har Herren uttalt denne store ulykken mot oss? Hva er vår overtredelse, og hva er vår synd mot Herren vår Gud?'
27Skal vi da høre på dere og gjøre all denne store ondskapen ved å være troløse mot vår Gud og gifte oss med fremmede kvinner?
17På grunn av stemmen fra dem som håner og angriper, på grunn av fienden og hans vendetta.
9Derfor har våre fedre falt for sverd, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap.
10Nå har jeg i hjertet som mål å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, for å vende bort hans brennende vrede fra oss.
13De sa til dem: «Dere må ikke bringe fangene hit, for vi er allerede skyldige for Herren, og dere søker å legge til våre synder og skyld. Vi er allerede skyldige nok, og Herrens vrede er over Israel.»
5Vi har syndet og handlet urett, vi har vært ugudelige og gjort opprør, vi har snudd oss bort fra dine bud og lover.
1Da disse tingene var fullført, kom lederne til meg og sa: Folkene i Israel, prestene og levittene har ikke holdt seg atskilt fra de omkringliggende nasjonene med deres avskyelige skikker, fra kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.
9Hvorfor er du som en forbauset mann, som en helt som ikke kan hjelpe? Men du er iblant oss, Herre, og ditt navn kalles over oss. Forlat oss ikke.
22Herren kunne ikke lenger bære all den ondskapen dere gjorde. Derfor ble deres land til ruiner og forferdelige ødeleggelse, en forbannelse uten innbyggere, slik det er i dag.
7Du Herre, er rettferdig, men vi har skamrøde ansikter denne dag – mennene fra Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er i nærheten og de som er langt borte, i alle landene hvor du har drevet dem på grunn av deres troløshet mot deg.
8Herre, vi og våre konger, fyrster og fedre har skamrøde ansikter fordi vi har syndet mot deg.
9Hos Herren vår Gud er nåde og tilgivelse, men vi har gjort opprør mot Ham.
6For våre fedre har vært troløse og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds øyne. De forlot ham og vendte sine ansikter bort fra Herrens hus; de snudde ryggen til.
14La derfor våre ledere bli igjen, og la alle i våre byer som har giftet seg med fremmede kvinner, komme til bestemte tider sammen med de eldste og dommerne i hver by, for å rense oss for denne synden og trekke Guds vrede bort fra oss."
9Dine hellige byer har blitt en ørken, Zion har blitt en ødemark, Jerusalem er blitt en forlatt by.
9Så sa jeg: 'Det dere gjør er ikke bra. Bør dere ikke leve i respekt for Gud for å unngå hån fra våre fiender, hedningene?'
3La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å sende bort disse kvinnene og barna som er født av dem, i samsvar med Herrens råd og i fellesskap med de som frykter Guds bud. Vi vil handle etter hans lov."
10Nå har dere tenkt å gjøre Judas og Jerusalems barn til slaver for dere. Men er ikke dere også skyldige overfor Herren deres Gud?
27Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Se ikke på folkets opprør eller synd.
28Ellers vil landet du førte oss ut fra si: 'Det var fordi Herren ikke kunne føre dem til det landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, at han førte dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
7Herre, våre synder vitner mot oss; handle for ditt navns skyld. For vi har mange frafall, og vi har syndet mot deg.
29'Må det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og vende bort fra Herren i dag ved å bygge et alter for brennoffer, matoffer og slaktoffer, annet enn Herrens, vår Guds, alter som står foran Hans tabernakel.'
2og sa til ham: 'La vår bønn falle for ditt ansikt. Be Herren din Gud for oss, for hele denne gjenværende rest, for vi er bare en liten gruppe her.'
17Hvorfor, Herre, lar du oss vike fra dine veier og hardner våre hjerter, så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene i din arv.
17Samle alt tyvegodset midt på torget, og brenn byen og alt tyvegodset som et fullstendig offer til Herren din Gud. Byen skal stå som en ruinhaug for alltid og aldri bli gjenoppbygd.
9Hadde ikke Herren Osses hærskarers Gud latt oss være en liten rest, ville vi vært som Sodoma, vi ville vært lik Gomorra.
5Gud, vår frelser, vend oss tilbake og la ikke din vrede bli utløst mot oss.