Jeremia 44:22
Herren kunne ikke lenger bære all den ondskapen dere gjorde. Derfor ble deres land til ruiner og forferdelige ødeleggelse, en forbannelse uten innbyggere, slik det er i dag.
Herren kunne ikke lenger bære all den ondskapen dere gjorde. Derfor ble deres land til ruiner og forferdelige ødeleggelse, en forbannelse uten innbyggere, slik det er i dag.
Så han ikke lenger kunne bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyeligheter dere begikk. Derfor er landet deres blitt en ødemark, en skrekk og en forbannelse, uten innbygger, som det er i dag.
Herren kunne ikke lenger bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyelige tingene dere gjorde; derfor ble landet deres til en ruin, til øde og til en forbannelse, uten noen som bor der, som det er i dag.
Herren kunne ikke lenger bære det, på grunn av ondskapen i gjerningene deres og på grunn av de avskyelige tingene dere gjorde. Derfor ble landet deres til øde og til gru og til forbannelse, uten noen som bor der, slik det er i dag.
Så Herren ikke lenger kunne bære det, på grunn av ondskapen av deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor er deres land blitt en øde og et forferdelse og en forbannelse, som det er i dag.
Så HERREN kunne ikke lenger bære det på grunn av de onde gjerningene deres og avskyelige handlingene dere har begått; derfor er deres land blitt en ødemark, en fryktelig ting, og en forbannelse, uten innbyggere, som på denne dag.
Herren kunne ikke lenger holde ut ondskapen i deres gjerninger, de avskyelige tingene dere gjorde, derfor er deres land blitt en ørken, til forskrekkelse og forbannelse, og det er ingen som bor der i dag.
Herren kunne ikke lenger tåle de onde gjerningene av deres onde gjerninger, så deres land ble en ørken, en forferdelse og en forbannelse uten innbygger, slik det er den dag i dag.
Så at Herren ikke lenger kunne tåle det, på grunn av deres onde handlinger og på grunn av de avskyelige tingene dere har begått; derfor er landet blitt en ødemark, en frykt og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er i dag.
Because the LORD could no longer endure the wickedness of your actions and the detestable things you committed, your land became a ruin, a desolation, and a curse, without inhabitants, as it is today.
«Herren kunne ikke lenger holde ut det onde dere gjorde, og de grufulle handlingene dere begikk; derfor er landet deres nå øde, et under og en forbannelse uten noen beboere, slik det er i dag.»
Så at Herren ikke lenger kunne tåle det, på grunn av deres onde handlinger og på grunn av de avskyelige tingene dere har begått; derfor er landet blitt en ødemark, en frykt og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er i dag.
Herren kunne ikke lenger tåle det onde i deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor ble deres land en øde og ødelagt plass, en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
Herren kunne ikke lenger tåle deres onde gjerninger og de avskyeligheter dere gjorde. Derfor ble landet deres en ødemark, en skremsel og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
Og Herren kunde ikke ydermere fordrage det for eders Idrætters Ondskabs Skyld, for de Vederstyggeligheders Skyld, som I gjorde; og eders Land blev til en Ørk og til en Forskrækkelse og til en Forbandelse, at Ingen boer (derudi), som (det sees) paa denne Dag.
So that the LORD could no longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which ye have committed; therefore is your land a desolation, and an astonishment, and a curse, without an inhabitant, as at this day.
Så Herren ikke lenger tålte det, på grunn av det onde som dere gjorde, og på grunn av de avskyeligheter som dere hadde begått; derfor er deres land en ødemark, en forferdelse og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er denne dag.
So that the LORD could no longer bear it, because of the evil of your doings, and because of the abominations which you have committed; therefore your land is a desolation, and an astonishment, and a curse, without an inhabitant, as at this day.
So that the LORD could no longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which ye have committed; therefore is your land a desolation, and an astonishment, and a curse, without an inhabitant, as at this day.
Så Herrens tålmodighet rak ut, på grunn av ondskapen i deres handlinger og de avskyelige gjerningene dere har gjort; derfor er deres land blitt en ødemark, til forferdelse og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
Herren kunne ikke lenger bære dere på grunn av deres onde handlinger, avskyeligheter som dere har utført. Derfor har landet blitt en ødeplass, en forbløffelse, en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
så Herren ikke lenger kunne tåle de onde handlingene deres og avskyelighetene dere har gjort; derfor er landet ditt blitt en ødeleggelse, en forundring og en forbannelse, uten innbyggere, slik det er i dag.
Og Herren kunne ikke lenger tåle ondskapen i deres gjerninger og de avskyelige tingene dere gjorde; og derfor har deres land blitt et øde sted, et under og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
so that Jehovah{H3068} could{H3201} not longer bear,{H5375} because{H6440} of the evil{H7455} of your doings,{H4611} and because{H6440} of the abominations{H8441} which ye have committed;{H6213} therefore is your land{H776} become a desolation,{H2723} and an astonishment,{H8047} and a curse,{H7045} without inhabitant,{H3427} as it is this day.{H3117}
So that the LORD{H3068} could{H3201}{(H8799)} no longer bear{H5375}{(H8800)}, because{H6440} of the evil{H7455} of your doings{H4611}, and because{H6440} of the abominations{H8441} which ye have committed{H6213}{(H8804)}; therefore is your land{H776} a desolation{H2723}, and an astonishment{H8047}, and a curse{H7045}, without an inhabitant{H3427}{(H8802)}, as at this day{H3117}.
In so moch, that the LORDE might no longer suffre the wickednes off youre inuencions, and the abhominable thynges which ye dyd? Is not youre londe desolate & voyde, yee and abhorred, so that no ma dwelleth therin enymore, as it is come to passe this daye?
So that the Lord could no longer forbeare, because of the wickednes of your inuentions, and because of the abominations, which ye haue committed: therefore is your lande desolate and an astonishment, and a curse and without inhabitant, as appeareth this day.
Insomuche that the Lorde might no longer suffer the wickednesse of your inuentions, and the abhominable thinges whiche ye dyd: Is not your lande desolate and voyde, yea and abhorred, so that no man dwelleth therein any more, as it is come to passe this day?
So that the LORD could no longer bear, because of the evil of your doings, [and] because of the abominations which ye have committed; therefore is your land a desolation, and an astonishment, and a curse, without an inhabitant, as at this day.
so that Yahweh could no longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which you have committed; therefore is your land become a desolation, and an astonishment, and a curse, without inhabitant, as it is this day.
And Jehovah is not able any more to accept `you', because of the evil of your doings, because of the abominations that ye have done, and your land is for a waste, and for an astonishment, and for a reviling, without inhabitant, as `at' this day.
so that Jehovah could not longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which ye have committed; therefore is your land become a desolation, and an astonishment, and a curse, without inhabitant, as it is this day.
so that Jehovah could not longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which ye have committed; therefore is your land become a desolation, and an astonishment, and a curse, without inhabitant, as it is this day.
And the Lord was no longer able to put up with the evil of your doings and the disgusting things you did; and because of this your land has become a waste and a cause of wonder and a curse, with no one living in it, as at this day.
so that Yahweh could no longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which you have committed; therefore your land has become a desolation, and an astonishment, and a curse, without inhabitant, as it is this day.
Finally the LORD could no longer endure your wicked deeds and the disgusting things you did. That is why your land has become the desolate, uninhabited ruin that it is today. That is why it has become a proverbial example used in curses.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Dette skjedde fordi dere brente røkelse og syndet mot Herren, og ikke fulgte hans lov, hans forskrifter og hans vitnesbyrd. Derfor kom alle disse ulykkene over dere, slik det er i dag.
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken som jeg har ført over Jerusalem og alle byene i Juda. De ligger øde og forlatte den dag i dag.
3 Dette skjedde på grunn av deres onde gjerninger. De provoserte meg ved å brenne røkelse og tilbe andre guder som verken de eller deres fedre kjente til.
6 Min vrede og min harme brant mot byene i Juda og gatene i Jerusalem, så de ble ødelagt og lagt øde, slik de er den dag i dag.
7 Nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor påfører dere denne store ulykken over deres egne liv, så dere kutter av mann, kvinne, barn og spedbarn fra Juda, og ikke etterlater noen rest?
8 Dere vekker min vrede ved de handlingene dere gjør, ved å brenne røkelse til andre guder i Egypt, hvor dere har kommet for å bo. På denne måten gjør dere deres egne liv til en forbannelse og til skamme blant alle folkeslag.
9 Har dere glemt de onde gjerningene til deres fedre, kongene av Juda, deres hustruer, deres egne onde gjerninger, og de gjerningene som ble begått i Juda og gatene i Jerusalem?
18 Jerusalem og byene i Juda, kongene og lederne deres, skal bli gjort til et øde, til et skrekkeksempel, en hån og en forbannelse, som den er i dag.
8 Derfor ble Herrens vrede utøst over Juda og Jerusalem. Han gjorde dem til en redsel, forferdelse og til latter, som dere ser med egne øyne.
21 Husker dere ikke røkelsen dere brente i byene i Juda og gatene i Jerusalem, dere selv, deres fedre, deres konger, deres høvdinger og folket i landet? Det kom opp i Herrens minne, og det kom frem for hans ansikt.
7 Ditt land er forlatt, dine byer er brent med ild. Ditt åkerland, fremmede fortærer det foran dine øyne; det er øde som når fremmede herjer.
20 Herren skal sende forbannelser, opprør og straff mot deg i alt du foretar deg, inntil du blir helt utslettet som følge av dine onde gjerninger, fordi du har vendt deg bort fra meg.
18 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Slik som min vrede og harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, skal min vrede også utøs over dere når dere går til Egypt. Dere skal bli en forbannelse, et sjokkerende eksempel, en forbannelse og skam. Dere skal aldri mer se dette stedet.
27 Så rykket Herren dem opp fra deres land i vrede, i raseri og i stor harme, og kastet dem inn i et andet land, som det er denne dag.
28 De skjulte tingene tilhører Herren vår Gud, men de åpenbarede tingene tilhører oss og våre barn til evig tid, så vi kan følge alle ordene i denne loven.
24 'Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette sted og over menneskene som bor her, alt som står skrevet i den boken de har lest for Judas konge.'
25 'Siden de har forlatt meg og brent røkelse til andre guder for å vekke min vrede med alle sine gjerninger, skal min harme være utøst over dette sted og den skal ikke slukkes.'
31 Jeg vil legge deres byer i ruiner og ødelegge deres helligdommer. Jeg vil ikke dra nytte av deres behagelige duft.
32 Jeg selv vil legge landet deres øde slik at deres fiender som bor der skal bli forferdet over det.
33 Jeg vil spre dere blant folkeslagene og la sverdet komme etter dere. Deres byer skal bli ruiner, og landet deres skal bli en ødemark.
16 ‘Så sier Herren: Se, jeg vil døme dette stedet og dets innbyggere, i henhold til ordene i boken som Judas konge har lest.’
17 Fordi de har forlatt meg og ofret røkelse til andre guder, og derved har provosert meg med alle sine gjerninger, vil min vrede brenne mot dette stedet og aldri bli slukket.
13 Men jorden skal bli øde på grunn av innbyggerne, som følge av deres handlinger.
7 Jeg førte dere til et fruktbart land, så dere kunne nyte dets frukt og gode. Men dere kom og gjorde min arv uren og sviktet mitt eiendom.
27 For alle disse avskyelige handlingene ble gjort av de mennesker som bodde i landet før dere, og landet ble urent.
28 Så skal ikke landet spy dere ut når dere gjør det urent, som det spydde ut folket som var der før dere.
25 For landet ble urent, og jeg straffet dets misgjerninger; derfor spyr landet ut sine innbyggere.
6 Derfor vil jorden rammes av en forbannelse, og innbyggerne vil lide for sine handlinger.
32 Dette gjelder alle de onde gjerningene som Israels barn og Judas barn har gjort for å provosere meg, og også deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.
4 Du skal miste den arven jeg ga deg, og jeg vil la deg tjene fiendene dine i et land du ikke kjenner. For dere har tent en ild som vekker min vrede, en ild som brenner for alltid.
13 På grunn av Herrens vrede skal hun ikke bebos; hun skal bli helt ødelagt. Alle som går forbi Babylon, skal bli lamslått og spotte over alle hennes sår.
8 Jeg vil gjøre denne byen til en ruin, et sted som vekker frykt; enhver som går forbi, skal bli rystet og hvesse over alle dens sår.
16 De har gjort landet sitt til en ørken, til evig spott. Alle som passerer forbi, vil stirre forundret og riste på hodet.
10 Vårt hellige og vakre tempel, der våre fedre priste deg, har blitt ødelagt, og alle våre kjære steder har blitt til ruiner.
11 De budene du ga gjennom dine profeter, da du sa: 'Landet dere inntar, er urent på grunn av urenheten fra folkene i de omkringliggende nasjonene, med sine avskyelige skikker, som har fylt det fra den ene enden til den andre med sin urenhet.'
16 For du følger Omris lover og alle Ahabs hus’ gjerninger, og du går etter deres råd. Derfor vil jeg gjøre deg til en skrekk og dine innbyggere til hån; mitt folk vil bære din skam.
11 De har gjort det til en øde ørken; det sørger over meg og er forlatt. Hele landet er ødelagt, men ingen bryr seg om det.
9 Han sa til meg: Israels og Judas synd er meget stor. Landet er fullt av vold, og byen er full av korrupsjon. For de har sagt: Herren har forlatt landet, og ingen ser Herren.
8 Av denne grunn, kle dere i sekker, sørg og gråt, for Herrens glødende vrede vil ikke vike.
14 Men jeg skapte uro blant folkene de ikke kjente, og landet ble forlatt etter dem, uten noen som kunne gå gjennom det eller vende tilbake. Slik gjorde de det verdifulle landet til en ødemark.
30 For Judas barn har begått det onde i mine øyne, sier Herren; de har satt sine avskyelige avguder i mitt hus, som bærer mitt navn, og dermed gjort det urent.
18 Dine veier og gjerninger har brakt dette over deg. Dette er din ondskap. Hvor bittert det er, det blir dypt i ditt hjerte.
2 Herren har utslettet med vold alle Jakobs hus. Han har raserte i sin vrede Judas festninger og brakt dem til jorden. Han vanhelliget kongedømmet og dets ledere. Sela.
6 For slik sier Herren om Judas konges hus: Du er som Gilead for meg, som Libanons topp, men jeg vil gjøre deg til en ødemark, byer som ikke lenger er befolket.
40 Jeg vil pålegge dere en evig skam og en evig vanære som aldri skal glemmes.
10 Stå opp og dra bort, for dette er ikke et sted for hvile. Urenheten her vil føre til ødeleggelse og sorg.
12 Han har oppfylt sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre denne store ondskapen over oss. For under hele himmelen har ikke noe som dette skjedd mot Jerusalem.
62 Si: Herre, du har talt mot dette stedet og sagt at det skal ødelegges, så ingen mennesker eller dyr bor der, det skal bli ødemarker for all evighet.
3 «Og nå har Herren gjort det til virkelighet, akkurat som han sa, fordi dere syndet mot Herren og ikke hørte hans røst. Derfor har alt dette skjedd med dere.»
34 Fruktbart land ble til en saltørken på grunn av ondskapen til dem som bodde der.