Jesaia 64:10
Vårt hellige og vakre tempel, der våre fedre priste deg, har blitt ødelagt, og alle våre kjære steder har blitt til ruiner.
Vårt hellige og vakre tempel, der våre fedre priste deg, har blitt ødelagt, og alle våre kjære steder har blitt til ruiner.
Dine hellige byer er blitt ødemark, Sion er blitt ødemark, Jerusalem ligger øde.
Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre lovpriste deg, er blitt oppbrent av ild, og alt det vi hadde kjært, er blitt til ruiner.
Vårt hellige og herlige hus, der fedrene våre lovpriste deg, er blitt til brann, og alt det vi holdt kjært, er blitt til ruiner.
Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
Dine hellige byer er en ødemark, Sion er en ødemark, Jerusalem er en ødemark.
Vårt hellige og strålende hus, der våre fedre lovet deg, er oppbrent med ild, og alle våre kjære eiendeler er ødelagt.
Vårt hellige og praktfulle hus, hvor våre fedre priste deg, har blitt brent med ild, og alt som var kjære for oss er blitt ødelagt.
Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ødemark, Jerusalem er en ruin.
Dine hellige byer er som en ødemark, Sion er en ødemark, og Jerusalem et øde sted.
Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ødemark, Jerusalem er en ruin.
Vårt hellige og strålende hus, der fedrene dine priste deg, er blitt oppbrent, og alle våre dyrebare ting er blitt til ruiner.
Our holy and glorious house, where our ancestors praised you, has been burned with fire, and all that we treasured lies in ruins.
Vårt hellige og herlige hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er blitt brent med ild, og alle våre kostbare steder er blitt til ruin.
Vor Helligheds og vor Herligheds Huus, i hvilket vore Fædre lovede dig, er opbrændt med Ild, og alle vore ønskelige Ting ere ødelagte.
Thy holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
Dine hellige byer er blitt en ødemark, Sion er en ødemark, Jerusalem en ødeleggelse.
Your holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeleggelse.
Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeplass.
Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeleggelse.
Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent opp av ild; og alt vi lengtet etter er blitt ødelagt.
Thy holy{H6944} cities{H5892} are become a wilderness,{H4057} Zion{H6726} is become a wilderness,{H4057} Jerusalem{H3389} a desolation.{H8077}
Thy holy{H6944} cities{H5892} are a wilderness{H4057}, Zion{H6726} is a wilderness{H4057}, Jerusalem{H3389} a desolation{H8077}.
The cities of thy Sanctuary lye waist, Sion is a wildernesse, and Ierusalem a deserte.
Thine holy cities lye waste: Zion is a wildernes, and Ierusalem a desart.
The cities of thy sanctuarie lye waste, Sion is a wildernesse, and Hierusalem a desert.
Thy holy cities are a wilderness, Zion is a wilderness, Jerusalem a desolation.
Your holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities have been a wilderness, Zion a wilderness hath been, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Thy holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Our holy and beautiful house, where our fathers gave praise to you, is burned with fire; and all the things of our desire have come to destruction.
Your holy cities are become a wilderness, Zion is become a wilderness, Jerusalem a desolation.
Your chosen cities have become a wilderness; Zion has become a wilderness, Jerusalem, a desolate ruin.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Skal du være taus over alt dette, Herre? Vil du være stille og la oss lide så mye?
7 Ditt land er forlatt, dine byer er brent med ild. Ditt åkerland, fremmede fortærer det foran dine øyne; det er øde som når fremmede herjer.
8 Datteren av Sion er igjen som en hytte i en vingård, som en skur i hagen, som en beleiret by.
26 Jeg så, og se, det fruktbare landet var blitt som en ørken, og alle byene hadde blitt ødelagt foran Herrens ansikt, på grunn av hans brennende vrede.
12 Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli som et pløyd felt, Jerusalem skal bli til ruiner, og templet skal bli som skogkledde hauger.
10 Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbyggere.
11 Hvem er den vise som forstår dette? Hvem har Herren talt til for å forklare det? Hvorfor ligger landet i ruiner, brent opp som en ørken uten at noen passerer der?
43 Byene hennes har blitt til ødemark, et tørt land og en ørken, et land hvor ingen er bosatt, hvor ingen mennesker passerer.
8 La deg irettesette, Jerusalem! Hvis ikke, vil min sjel vende seg bort fra deg, og jeg vil gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
22 Herren kunne ikke lenger bære all den ondskapen dere gjorde. Derfor ble deres land til ruiner og forferdelige ødeleggelse, en forbannelse uten innbyggere, slik det er i dag.
2 For du har gjort byen til en ruin, en befestet by til en grushaug. De fremmedes palass er ikke lenger en by; det skal aldri bygges opp igjen.
4 Sions veier vitner om sorg, for ingen kommer til festene. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, hennes jomfruer er bedrøvde, og hun selv er fylt av bitterhet.
10 Den forlatte byen vil ligge øde, som en uttørket ørken. Kalven vil beite der, ligge der og spise av greinene.
9 På den dagen skal deres befestede byer bli som de forlatte stedene i ødemarken og på høydene, som ble forlatt av Israels barn, og landet skal bli øde.
1 En salme av Asaf. Gud, hedningefolkene har invadert din arvelodd. De har gjort ditt hellige tempel urent, og de har lagt Jerusalem i ruiner.
6 Min vrede og min harme brant mot byene i Juda og gatene i Jerusalem, så de ble ødelagt og lagt øde, slik de er den dag i dag.
17 Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herren har beordret at Jakobs naboer skal bli hans fiender; Jerusalem er blitt som uren blant dem.
6 All hennes prakt har forlatt datteren Sion. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner kraft; de søker svakt bort foran forfølgeren.
7 Jerusalem husker sin nød og hjemløshet, og alle de herligheter hun hadde i fortiden, da hennes folk falt for fiendens hånd, og ingen hjalp henne. Fiender så henne og lo av hennes undergang.
8 Jerusalem har syndet grovt og er blitt uren. Alle som en gang æret henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Hun sukker dypt og vender seg bort.
7 De skal bli øde blant de forlatte landene, og byene deres skal ligge blant de ødelagte byene.
11 Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg. De sier: «La henne bli vanhelliget, så vi kan glede oss over ødeleggelsen av Sion!»
6 For slik sier Herren om Judas konges hus: Du er som Gilead for meg, som Libanons topp, men jeg vil gjøre deg til en ødemark, byer som ikke lenger er befolket.
14 Israel har glemt sin Skaper og bygget sine templer; Juda har reist mange befestede byer. Derfor vil jeg sende ild over deres byer, og den skal fortære deres festninger.
11 De har gjort det til en øde ørken; det sørger over meg og er forlatt. Hele landet er ødelagt, men ingen bryr seg om det.
31 Jeg vil legge deres byer i ruiner og ødelegge deres helligdommer. Jeg vil ikke dra nytte av deres behagelige duft.
16 Å Herre, i samsvar med all din rettferdighet, la din vrede og harme nå vendes bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. Fordi våre synder og fedrenes misgjerninger har gjort Jerusalem og ditt folk til en skam for alle omkring oss.
12 I byen er det bare ødeleggelse igjen, og porten er brutt.
6 Jeg har ødelagt nasjoner, deres tårn er fremdeles i ruiner. Jeg har lagt deres gater i ruiner, ingen går forbi. Deres byer er ødelagt, ingen innbygger er igjen.
19 Hør, kvinner, Herrens ord, og la deres ører ta imot hans tale! Lær deres døtre å klage, og hver kvinne sin nabo en sørgesang.
6 Han rev ned sitt telt som en hage, ødela sine samlingssteder. Herren lot folket glemme møtene og sabbaten i Sion, og i sin rasende vrede foraktet han konge og prest. Sela.
7 Herren forkastet sitt alter, foraktet sitt hellige tempel. Han overlot murene til hennes palasser i fiendens makt; de ropte ut sin uro i Herrens hus som på en festdag. Sela.
8 Herren bestemte seg for å ødelegge Sions mur, han trakk opp en linje for det og holdt ikke igjen hånden fra å ødelegge. Han lot voll og mur gå i sorg; de ble sammen knust. Sela.
9 Hennes porter sank ned i jorden; han ødela og brakk deres bommer. Hennes konge og ledere er blant folkeslagene, hvor det ikke er noen veiledning. Hennes profeter finner ingen visjon fra Herren. Sela.
10 Jordens eldste sitter stille, de strør støv på hodet og binder seg med sekk. Jerusalems jomfruer bøyer seg mot jorden. Sela.
11 Da sa jeg: 'Herre, hvor lenge?' Og han svarte: 'Til byene ligger øde, uten innbyggere, husene står tomme, og jorden er blitt øde og forlatt.'
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken som jeg har ført over Jerusalem og alle byene i Juda. De ligger øde og forlatte den dag i dag.
18 Sion-fjellet er øde; rever løper omkring.
19 Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss slik at vi ikke har noe legedom? Vi ser etter fred, men det kommer ikke noe godt, og etter en tid med helbredelse, men se, det er bare redsel.
15 I stedet for å være forlatt og hatet, så ingen gikk gjennom deg, skal jeg gjøre deg til en evig stolthet, en kilde til glede fra generasjon til generasjon.
8 For Jerusalem har snublet, og Juda har falt fordi de handler imot Herren, for å være i opposisjon til hans herlighet.
18 I en kort tid hadde ditt hellige folk sitt hjemland; våre fiender har tråkket ned din helligdom.
9 Dine hellige byer har blitt en ørken, Zion har blitt en ødemark, Jerusalem er blitt en forlatt by.
7 En løve har reist seg fra sitt tilhold; en ødelegger av nasjoner har forlatt sitt sted for å gjøre landet ditt øde, og byene dine skal bli liggende øde uten innbyggere.
22 Se, jeg vil gi en befaling, sier Herren, og føre dem tilbake til denne byen. De skal kjempe mot den, erobre den og sette den i brann. Jeg vil gjøre Judas byer til en ørken, så ingen vil bo der.
20 De befolkede byene skal bli ødelagt, og landet skal bli øde. Da skal dere vite at jeg er Herren.
3 Vend nå dine skritt mot de evige ruinene; alt det onde fienden har gjort mot ditt hellige sted.
7 Men nå, Herre, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår formgiver, alle vi er verk av din hånd.
9 Jeg skal gjøre deg til evige ruiner, og byene dine skal ikke bli bebodd. Da skal dere forstå at jeg er Herren.