1 Mosebok 15:5
Så førte han ham utenfor og sa: "Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem." Så sa han til ham: "Så mange skal dine etterkommere bli."
Så førte han ham utenfor og sa: "Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem." Så sa han til ham: "Så mange skal dine etterkommere bli."
Så førte han ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine etterkommere være.
Så førte han ham ut og sa: «Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem.» Og han sa til ham: «Så mange skal dine etterkommere bli.»
Så førte han ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem! Slik skal dine etterkommere bli.
Og han førte ham ut under åpen himmel og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem. Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli.
Så førte han ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, dersom du kan telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine barn bli.
Og han førte ham utenfor og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, dersom du kan telle dem. Og han sa til ham: Slik skal dine etterkommere bli.
Så førte Han Abram ut og sa: "Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem." Og Han sa til ham: "Så mange skal din ætt bli."
Og han førte ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem. Og han sa til ham: Så mange skal dine etterkommere bli.
Han førte ham ut og sa: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem.» Og han svarte: «Slik skal din avkom bli.»
Og han førte ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem. Og han sa til ham: Så mange skal dine etterkommere bli.
Så førte han ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem. Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.
He took him outside and said, "Look up at the sky and count the stars, if you are able to count them." Then He added, "So will your descendants be."
Så førte han ham ut og sa: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem.» Og han sa til ham: «Slik skal dine etterkommere bli.»
Og han førte ham ud udenfor, og sagde: Kjære, see til Himmelen og tæl Stjernerne, om du kan tælle dem; og han sagde til ham: Saa skal din Afkom vorde.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and tell the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
Så tok han ham med ut og sa: Se nå mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem. Så sa han til ham: Slik skal din etterkommer være.
And he brought him outside, and said, Look now toward heaven, and count the stars, if you are able to number them: and he said to him, So shall your offspring be.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and tell the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
Herren førte ham ut og sa: "Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem." Så sa han til Abram: "Så mange skal dine etterkommere være."
Så førte Han ham ut og sa: 'Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem.' Og Han sa til ham: 'Slik skal din ætt bli.'
Så førte han ham utenfor og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem. Og Han sa: Så mange skal dine etterkommere være.
Og han førte ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem. Så mange skal dine etterkommere bli.
And he brought him out at the doores ad sayde. Loke vpp vnto heaven and tell the starres yf thou be able to nobre them. And sayde vnto him Even so shall thy seed be.
And he bad him go forth, and sayde: Loke vp vnto heauen, and tell ye starres: Canst thou nombre them? And he sayde vnto him: Euen so shal thy sede be.
Moreouer he brought him forth and said, Looke vp nowe vnto heauen, and tell ye starres, if thou be able to number them: and he said vnto him, So shall thy seede be.
And he brought hym out, and sayde: loke vp vnto heauen, and tell the starres, if thou be able to number them. And he sayde vnto hym: euen so shall thy seede be.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and tell the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
Yahweh brought him outside, and said, "Look now toward the sky, and count the stars, if you are able to count them." He said to Abram, "So shall your seed be."
and He bringeth him out without, and saith, `Look attentively, I pray thee, towards the heavens, and count the stars, if thou art able to count them;' and He saith to him, `Thus is thy seed.'
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and number the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
And he brought him forth abroad, and said, Look now toward heaven, and number the stars, if thou be able to number them: and he said unto him, So shall thy seed be.
And he took him out into the open air, and said to him, Let your eyes be lifted to heaven, and see if the stars may be numbered; even so will your seed be.
Yahweh brought him outside, and said, "Look now toward the sky, and count the stars, if you are able to count them." He said to Abram, "So shall your seed be."
The LORD took him outside and said,“Gaze into the sky and count the stars– if you are able to count them!” Then he said to him,“So will your descendants be.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: "Frykt ikke, Abram! Jeg er din beskytter; din lønn skal være meget stor."
2Men Abram sa: "Herre Gud, hva vil du gi meg, siden jeg ikke har noen barn, og en arving i huset mitt er Damaskus Elieser?"
3Abram sa videre: "Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en som er født i huset mitt skal arve meg."
4Da kom Herrens ord til ham og sa: "Denne mannen skal ikke være din arving, men en som stammer fra deg skal være din arving."
14Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt seg fra ham: 'Se nå opp og se fra stedet hvor du står, nord, sør, øst og vest.'
15'For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for evig tid.'
16'For jeg vil gjøre din ætt som støv på jorden; hvis noen kan telle støvet på jorden, da skal også din ætt kunne telles.'
17'Reis deg og vandre gjennom landet, både i lengde og bredde, for til deg vil jeg gi det.'
17vil jeg velsigne deg rikelig og gjøre dine etterkommere så tallrike som stjernene på himmelen og som sanden ved havets bredd. Dine etterkommere skal erobre sine fienders porter.
18Og gjennom din slekt skal alle jordens folk bli velsignet, fordi du adlød min røst.'
3Bo i dette landet, og jeg skal være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt skal jeg gi disse landene, og jeg skal stadfeste den ed som jeg sverget til Abraham, din far.
4Og jeg skal gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og jeg skal gi din ætt alle disse landene. Og i din ætt skal alle jordens nasjoner velsignes.
6Og Abram trodde på Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
7Så sa han til ham: "Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til å eie."
8Men han sa: "Herre Gud, hvordan skal jeg kunne vite at jeg vil arve det?"
13Og se, Herren stod over ham og sa: «Jeg er Herren, Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet du ligger på, vil jeg gi deg og din etterkommer.
14Din ætt skal bli som støvet på jorden og spre seg til vest og øst og nord og sør. Og i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes.
19Gud sa: 'Nei, din kone Sara skal føde deg en sønn, og du vil gi ham navnet Isak. Jeg vil stadfeste min pakt med ham som en evig pakt for hans etterkommere.'
4Se, min pakt med deg gjelder: Dette er min pakt, og du skal bli far til mange folkeslag.'
5Navnet ditt skal være Abraham, for jeg har gjort deg til far for mange nasjoner.'
6Jeg skal gjøre deg fruktbar; nasjoner og konger skal komme fra deg.'
10Herrens engel sa videre: «Jeg vil gjøre din ætt tallrik, så den ikke kan telles for sin mengde.»
18For Abraham skal bli til et stort og mektig folk, og alle jordens folk skal velsignes gjennom ham.
4Må Han gi deg Abrahams velsignelse, både til deg og din etterkommere, så du kan ta eierskap til det landet hvor du bor, som Gud ga til Abraham.
12'Frels meg nå fra min brors hånd, Esaus hånd, for jeg er redd for ham; jeg frykter han vil komme og skade meg, både mødre og barn.'
11Gud sa også til ham: 'Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange. Et folk, ja, en mengde folk skal stamme fra deg, og konger skal komme fra ditt svangerskap.'
2Jeg vil opprette min pakt med deg, slik at du skal bli far til mange folkeslag.'
9Gud sa til Abraham: 'Du skal holde min pakt, du og dine etterkommere i generasjonene fremover.'
1HERREN sa til Abram: «Gå bort fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus til det landet jeg vil vise deg.»
2Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli til velsignelse.
12Men Gud sa til Abraham: 'Vær ikke trist på grunn av gutten og din slavekvinne. Lytt til det Sara sier til deg, for det er gjennom Isak at din etterkommer skal nevnes.'
13Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til: 'Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og hele dette land som jeg har lovet vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal arve det for evig.'
25Du skal også vite at din ætt er stor, dine etterkommere er mange som gresset på marken.
7HERREN viste seg for Abram og sa: «Til din ætt vil jeg gi dette landet.» Da bygde Abram et alter der for HERREN som hadde vist seg for ham.