1 Mosebok 25:22
Barna sparket i henne, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg?" Så gikk hun for å spørre Herren.
Barna sparket i henne, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg?" Så gikk hun for å spørre Herren.
Barna kjempet med hverandre i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor er det da slik med meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna støtte mot hverandre i hennes liv. Hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
Men barna støtte hverandre i hennes morsliv. Da sa hun: «Hvis det er slik, hvorfor er jeg til?» Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna stred mot hverandre i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna kjempet inni henne; og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor går jeg gjennom dette?" Hun spurte Herren.
Barna stred inni henne, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg? Så gikk hun for å spørre Herren.
Men barna slet i hennes liv, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor er jeg da i live?" Og hun gikk for å spørre Herren.
Og barna kjempet inne i henne, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg? Hun gikk for å spørre Herren.
The children inside her struggled with each other, and she said, 'If it is like this, why is this happening to me?' So she went to inquire of the LORD.
Mens barna stridte inni henne, sa hun: «Hvis dette er slik, hvorfor skjer det med meg?» Og hun gikk for å spørre Herren.
Og barna kjempet inne i henne, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg? Hun gikk for å spørre Herren.
Barna i hennes mage begynte å støte mot hverandre, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor er jeg til?" Så hun gikk for å spørre Herren.
22 Barna kjempet inni henne, og hun sa: "Hvis det skal være slik, hvorfor skjer dette med meg?" Så gikk hun for å spørre HERREN.
Og Børnene stødtes tilhobe i hende, og hun sagde: Dersom det er saaledes, hvorfor (fornemmer) jeg dette? og hun gik at adspørge Herren.
And the children struggled tother within her; and she said, If it be so, why am I thus? And she went to inquire of the LORD.
Barna kjempet inne i henne, og hun sa: "Hvis det skal være slik, hvorfor skjer dette meg?" Og hun spurte Herren.
And the children struggled together within her; and she said, If it is so, why am I this way? So she went to inquire of the LORD.
And the children struggled together within her; and she said, If it be so, why am I thus? And she went to enquire of the LORD.
Barna stred inni henne. Hun sa: "Om det er slik, hvorfor lever jeg?" Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna kjempet inni henne, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg?" Så gikk hun for å spørre Herren.
Barna kjempet i hennes liv. Hun sa: «Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg?» Hun gikk for å spørre Herren.
Barna kjempet sammen i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor er jeg da slik? Så gikk hun for å spørre Herren.
And the children{H1121} struggled together{H7533} within her;{H7130} and she said,{H559} If it be so, wherefore do I live?{H2088} And she went{H3212} to inquire{H1875} of Jehovah.{H3068}
And the children{H1121} struggled together{H7533}{(H8704)} within her{H7130}; and she said{H559}{(H8799)}, If it be so, why am I thus{H2088}? And she went{H3212}{(H8799)} to enquire{H1875}{(H8800)} of the LORD{H3068}.
and ye childern stroue together withi her, the she sayde: yf it shulde goo so to passe what helpeth it yt I am with childe? And she went and axed ye LORde.
And the children stroue totogether in her wombe. Then sayde she: Yf it shulde go so with me, why am I then wt childe? And she wente for to axe the LORDE.
But the children stroue together within her: therefore shee sayde, Seeing it is so, why am I thus? wherefore she went to aske the Lord.
And the childre stroue together within her wombe: therfore she said, if it be so, why am I thus? wherefore she went to aske the Lorde.
And the children struggled together within her; and she said, If [it be] so, why [am] I thus? And she went to enquire of the LORD.
The children struggled together within her. She said, "If it be so, why do I live?" She went to inquire of Yahweh.
and the children struggle together within her, and she saith, `If `it is' right -- why `am' I thus?' and she goeth to seek Jehovah.
And the children struggled together within her. And she said, If it be so, wherefore do I live? And she went to inquire of Jehovah.
And the children struggled together within her; and she said, If it be so, wherefore do I live? And she went to inquire of Jehovah.
And the children were fighting together inside her, and she said, If it is to be so, why am I like this? So she went to put her question to the Lord.
The children struggled together within her. She said, "If it be so, why do I live?" She went to inquire of Yahweh.
But the children struggled inside her, and she said,“Why is this happening to me?” So she asked the LORD,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Herren sa til henne: "To nasjoner er i ditt morsliv, og to folk skal skilles ut fra deg. Det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngre."
24 Da tiden kom for henne å føde, viste det seg at det var tvillinger.
21 Isak ba til Herren for sin kone, fordi hun var barnløs. Herren hørte hans bønn, og hans kone Rebekka ble gravid.
27 Da tiden kom for henne å føde, se, tvillinger var i hennes livmor.
1 Da Rakel så at hun ikke hadde fått barn med Jakob, ble hun frustrert og misunnelig på søsteren.
2 Jakob ble veldig sint på Rakel og sa: 'Er jeg Guds sted, som har hindret deg i å få barn?'
3 Da sa hun: 'Se, min slavekvinne Bilha! Kom til henne, så kan hun føde barn som jeg kan ta opp på mine knær.'
35 Og dette ble en bitter sorg for Isak og Rebekka.
2 Sarai sa til Abram: «Se, Herren har stengt min livmor, så jeg kan ikke få barn. Gå til slavekvinnen min; kanskje jeg kan få barn gjennom henne.» Abram lyttet til hennes bønn.
27 Denne gutten ba jeg om, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
31 For HERREN så at Lea var hatet, og åpnet hennes morsliv, men Rakel var barnløs.
32 Lea ble med barn og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben, for hun sa: HERREN har sett min nød, nå vil min mann elske meg.
46 Så sa Rebekka til Isak: 'Jeg er lei av mitt liv på grunn av disse hetittiske kvinnene. Hvis Jakob tar seg en hetittisk kvinne til kone, fra kvinnene i dette landet, hva er da livet mitt verdt?'
22 Da husket Gud Rakel. Gud hørte hennes bønn og åpnet livmoren hennes.
23 Hun ble gravid og fødte en sønn. Rakel sa: 'Gud har fjernet min skam.'
51 Se, her er Rebekka; ta henne og gå, og la henne bli din herres sønns hustru, slik Herren har sagt.»
13 Da sa Herren til Abraham: 'Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde barn, nå som jeg er gammel?'
7 Og hun sa: 'Hvem ville ha sagt til Abraham at Sara skulle amme barn? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom!'
26 Deretter kom hans bror ut, med hånden som holdt i Esaus hæl. Så kalte de ham Jakob. Isak var seksti år gammel da Rebekka fødte dem.
19 Dette er slektshistorien til Isak, Abrahams sønn. Abraham fikk Isak.
34 Hun ble med barn igjen og fødte en sønn, og hun sa: Nå, endelig, vil min mann knytte seg til meg, for jeg har født ham tre sønner. Derfor kalte hun ham Levi.
57 Da sa de: «La oss spørre den unge kvinnen selv.»
12 Men Gud sa til Abraham: 'Vær ikke trist på grunn av gutten og din slavekvinne. Lytt til det Sara sier til deg, for det er gjennom Isak at din etterkommer skal nevnes.'
17 Og da hun slet tungt med fødselsveene, sa jordmoren til henne: 'Vær ikke redd, for også denne gangen har du fått en sønn.'
3 Herren har en anklage mot Juda; han vil vurdere Jakobs veier og dømme hans gjerninger.
13 Da kalte hun på Herren som talte til henne og sa: «Du er den Gud som ser meg,» for hun spurte: «Har jeg virkelig sett ham som ser meg?»
15 Før han var ferdig med å be, kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen. Hun var datteren til Betuel, sønn av Milka, som var kona til Nahor, Abrahams bror.
45 Før jeg hadde talt ferdig med meg selv, kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Så sa jeg til henne: ‘La meg få drikke litt vann.’
17 Gud hørte Lea, og hun ble gravid igjen og fødte Jakob en femte sønn.
2 Sara ble gravid og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, som Gud hadde sagt til ham.
14 Rakel og Lea svarte og sa til ham: "Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?"
34 Abraham fikk sønnen Isak. Isaks sønner var Esau og Israel