1 Mosebok 16:13

GT, oversatt fra Hebraisk

Da kalte hun på Herren som talte til henne og sa: «Du er den Gud som ser meg,» for hun spurte: «Har jeg virkelig sett ham som ser meg?»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 32:30 : 30 Jakob spurte: 'Fortell meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han svarte: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Og han velsignet ham der.
  • Sal 139:1-9 : 1 Til korlederen. En salme av David. Herre, du har gransket meg og du kjenner meg. 2 Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg; du forstår mine innerste tanker. 3 Du gransker min vandring og mitt leie, og du er fortrolig med alle mine veier. 4 For det er ikke et ord på tungen min, men se, Herre, du vet det alt sammen. 5 Bakfra og forfra omgir du meg, og du legger din hånd på meg. 6 Kunnskapen om dette er for underlig for meg; den er for høy, jeg kan ikke forstå den. 7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? 8 Dersom jeg stiger opp til himmelen, er du der; dersom jeg reder mitt leie i dødsriket, se, der er du. 9 Tar jeg morgenrødenes vinger, og slår meg ned ved havets ytterste grense, 10 selv der skal din hånd lede meg, og din høyre hånd skal holde meg fast. 11 Og dersom jeg sier: Mørke skal dekke meg, og lyset rundt meg bli natt, 12 så er ikke mørke mørkt for deg, men natten lyser som dagen; mørke og lys er begge like for deg.
  • Ordsp 5:21 : 21 For menneskets veier er foran HERRENS øyne, og Han vurderer alle stiene hans.
  • Ordsp 15:3 : 3 Herrens øyne er overalt, de vokter både onde og gode.
  • 2 Mos 33:18-23 : 18 Moses sa: "Vis meg Din herlighet!" 19 Gud sa: "Jeg vil la all Min godhet gå forbi foran deg, og Jeg vil forkynne navnet Herren for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg vil være nådig mot, og jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg vil vise barmhjertighet mot." 20 Han sa: "Du kan ikke se Mitt ansikt, for ingen menneske kan se Meg og leve." 21 Gud sa: "Her er et sted nær Meg. Stå stille på klippen." 22 Når Min herlighet går forbi, vil Jeg sette deg i en kløft i klippen og dekke deg med Min hånd til Jeg har passert. 23 Så vil Jeg ta bort Min hånd, og du skal se Min rygg, men Mitt ansikt kan ikke ses."
  • 2 Mos 34:5-7 : 5 Herren steg ned i skyen og stilte seg hos Moses der og ropte ut Herrens navn. 6 Herren gikk forbi ansiktet hans og ropte: «Herren! Herren! Gud er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet. 7 Han bevarer miskunn i tusen slektsledd, tilgir synd, skyld og feil, men lar ingen skyldige være ustraffet. Han lar straffen for fedrenes skyld komme over barnebarn og oldebarn i tredje og fjerde slektsledd.»
  • Dom 6:24 : 24 Da bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det 'Herren er fred.' Det er fortsatt der i Ofra tilhørende Abieser-slekten.
  • 1 Mos 16:7 : 7 Herrens engel oppdaget henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sur.
  • 1 Mos 16:9-9 : 9 Herrens engel sa til henne: «Vend tilbake til fruen din og underkast deg henne.» 10 Herrens engel sa videre: «Jeg vil gjøre din ætt tallrik, så den ikke kan telles for sin mengde.»
  • 1 Mos 22:14 : 14 Abraham kalte dette stedet 'Herren vil sørge for'. Derfor sier folk i dag: 'På Herrens fjell vil det bli sørget for.'
  • 1 Mos 28:17 : 17 Han ble redd og sa: « Hvor skremmende er ikke dette stedet! Dette er virkelig Guds hus, og dette er himmelens port.»
  • 1 Mos 31:42 : 42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsler hadde vært med meg, ville du nå sendt meg bort med tomme hender. Men Gud har sett min lidelse og arbeidet med mine hender, og i går natt talte han og dømte mellom oss.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    14Derfor ble brønnen kalt Be'er-Lahai-Roi; den ligger mellom Kadesj og Bered.

    15Hagar fødte Abram en sønn, og Abram kalte sønnen hun hadde født, Ismael.

  • 75%

    16Hun gikk og satte seg på avstand, et bueskudd unna, og sa: 'La meg ikke se barnet dø.' Hun satte seg der, hevet stemmen og gråt.

    17Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa: 'Hva er i veien, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han ligger.'

    18Reis deg, løft gutten opp og hold ham tett i hånden, for jeg vil gjøre ham til et stort folk.'

    19Så åpnet Gud hennes øyne, og hun så en kilde med vann. Hun gikk bort, fylte skinnsekken med vann og ga gutten å drikke.

  • 74%

    10Herrens engel sa videre: «Jeg vil gjøre din ætt tallrik, så den ikke kan telles for sin mengde.»

    11Og Herrens engel sa til henne: «Se, du er gravid og skal føde en sønn. Du skal kalle ham Ismael, fordi Herren har hørt din nød.»

  • 74%

    4Han gikk inn til Hagar, og hun ble gravid. Da Hagar så at hun var gravid, fikk hun mangel på respekt for sin frue.

    5Sarai sa til Abram: «Min nød er din skyld! Jeg ga min slavekvinne til deg, men nå, når hun ser at hun er gravid, forakter hun meg. Må Herren dømme mellom meg og deg!»

    6Abram svarte Sarai: «Din slavekvinne er under din myndighet; gjør med henne det du syns er best.» Så behandlet Sarai henne strengt, og Hagar flyktet fra henne.

    7Herrens engel oppdaget henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sur.

    8Han spurte: «Hagar, Sarais slavekvinne, hvor kommer du fra og hvor skal du hen?» Hun svarte: «Jeg flykter fra min frue, Sarai.»

  • 14Abraham kalte dette stedet 'Herren vil sørge for'. Derfor sier folk i dag: 'På Herrens fjell vil det bli sørget for.'

  • 72%

    26'Unnskyld meg, min herre! Så sant du lever, min herre: Jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.'

    27Denne gutten ba jeg om, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.

  • 13Og se, Herren stod over ham og sa: «Jeg er Herren, Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet du ligger på, vil jeg gi deg og din etterkommer.

  • 5Han sa til dem: "Jeg har sett på faren deres, han ser ikke vennlig på meg lenger. Men min fars Gud har vært med meg."

  • 69%

    12Han sa: 'Løft blikket og se: Alle hannkoppene som dekket flokken er stripete, flekkete og spettet, for jeg har sett alt Laban gjør mot deg.

    13Jeg er Gud fra Betel, der du salvet en stein og avla et løfte til meg. Nå, bryt opp, forlat dette landet og vend tilbake til ditt fedreland.'"

  • 13Og da Gud førte meg bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Dette er det løftet du gir meg: Overalt vi går, skal du si om meg: Han er min bror.'

  • 69%

    29Mannen sa: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker, og du har vunnet.'

    30Jakob spurte: 'Fortell meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han svarte: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Og han velsignet ham der.

  • 2Da han så opp, fikk han øye på tre menn som stod foran ham. Han løp mot dem fra inngangen til teltet og bøyde seg til jorden for dem.

  • 68%

    22Da husket Gud Rakel. Gud hørte hennes bønn og åpnet livmoren hennes.

    23Hun ble gravid og fødte en sønn. Rakel sa: 'Gud har fjernet min skam.'

    24Hun kalte ham Josef og sa: 'Måtte Herren gi meg enda en sønn.'

  • 3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: 'Se, du er ufruktbar og har ikke født barn, men du vil bli med barn og føde en sønn.'

  • 22Barna sparket i henne, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg?" Så gikk hun for å spørre Herren.

  • 5Jeg har hørt om deg, men nå ser mine øyne deg.

  • 14La det skje, at den unge kvinnen som jeg sier til: «Her, tilbeyt meg krukken din, så jeg kan drikke», og som svarer: «Drikk, og jeg skal også vanne kamelene dine» – la henne være den du har utvalgt for din tjener Isak. Slik skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»

  • 16Elisja sa: 'Neste år på denne tiden skal du ha en sønn i favnen.' Hun sa: 'Nei, min herre, du Guds mann, gjør ikke narr av din tjenestekvinne!'

  • 43se, her står jeg ved vannkilden, og la det bli slik, at den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og som jeg sier til: «La meg få drikke litt vann fra din krukke»,

  • 15En mann fant ham mens han vandret rundt på marken, og mannen spurte ham: 'Hva leter du etter?'

  • 1Herren husket Sara slik han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt.

  • 15Gud sa også til Abraham: 'Din kone Sarai skal ikke lenger hete Sarai, men hun skal hete Sara.'

  • 24Og Herren åpenbarte seg for ham den natten og sa: Jeg er Abrahams, din fars Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg, og jeg skal velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.

  • 16og sa: 'Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din eneste sønn,

  • 19Gud sa: 'Nei, din kone Sara skal føde deg en sønn, og du vil gi ham navnet Isak. Jeg vil stadfeste min pakt med ham som en evig pakt for hans etterkommere.'

  • 9De spurte ham: 'Hvor er Sara, din kone?' Han svarte: 'Hun er i teltet.'

  • 42Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsler hadde vært med meg, ville du nå sendt meg bort med tomme hender. Men Gud har sett min lidelse og arbeidet med mine hender, og i går natt talte han og dømte mellom oss.

  • 13Da sa Herren til Abraham: 'Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde barn, nå som jeg er gammel?'