Hebreerbrevet 2:8
alle ting la du under hans føtter. For da han la alle ting under ham, lot han ikke noe tilbake som ikke var underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke alle ting underlagt ham.
alle ting la du under hans føtter. For da han la alle ting under ham, lot han ikke noe tilbake som ikke var underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke alle ting underlagt ham.
du la alt under hans føtter. For når han la alt under ham, lot han ingenting være unntatt som ikke var underlagt ham. Men ennå ser vi ikke at alt er lagt under ham.
Alt la du under hans føtter. Da han la alt under ham, lot han ingenting være unndratt. Men nå ser vi ennå ikke at alt er lagt under ham.
Alt la du under hans føtter. Når han la alt under ham, lot han ingenting bli stående som ikke var underlagt ham. Nå ser vi likevel ennå ikke at alt er lagt under ham.
Du har lagt alt i underkastelse under hans føtter. For da han la alt under ham, etterlot han ingenting som ikke var lagt under ham. Men nå ser vi ikke ennå alt lagt under ham.
Alt la du under hans føtter. For når du la alt under ham, etterlot du ikke noe som ikke var underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke alt være underlagt ham.
Du har lagt alle ting under hans føtter. For da han la alt under ham, etterlot han ingenting som ikke er underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke alt styrt av ham.
Du la alt under hans føtter. Ved at han la alt under ham, etterlot han ingenting som ikke er underlagt ham; likevel ser vi ennå ikke alt være ham underlagt.
Alt la du under hans føtter. For i det han la alt under ham, lot han ingenting være utenfor hans herredømme. Men nå ser vi ennå ikke at alt er lagt under ham.
Du la alle ting under hans føtter. For når han underla alt under ham, etterlot han ingenting som ikke er underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke alt underlagt ham.
Du har lagt alt under hans føtter. I det han underla alt under seg, lot han ingenting være utenfor hans herredømme, men ennå ser vi ikke at alt er helt underlagt ham.
Alt har du lagt under hans føtter.» Når han sier: «han har lagt alt under ham,» har han ikke unntatt noe fra å være underlagt ham. Men ennå ser vi ikke at alt er lagt under ham.
Alt har du lagt under hans føtter.» Når han sier: «han har lagt alt under ham,» har han ikke unntatt noe fra å være underlagt ham. Men ennå ser vi ikke at alt er lagt under ham.
Alt la du under hans føtter. For i det han la alt under ham, lot han intet bli tilbake som ikke er ham underlagt. Nå ser vi ennå ikke at alt er ham underlagt.
and You put everything under his feet.' In putting everything under him, God left nothing that is not subject to him. However, at present, we do not yet see everything subjected to him.
Alt la du under hans føtter. For ved å underlegge ham alt, har han ikke etterlatt noe som ikke er underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke alt underlagt ham.
alle Ting lagde du under hans Fødder. Idet han altsaa underlagde ham alle Ting, undtog han Intet, som jo er ham underlagt; dog see vi endnu ikke alle Ting at være ham underlagte.
Thou hast put all things in subjection under his feet. For in that he put all in subjection under him, he left nothing that is not put under him. But now we see not yet all things put under him.
Du la alt under hans føtter. For når han la alt under ham, lot han ingenting være utenfor hans herredømme. Men nå ser vi ennå ikke at alt er lagt under ham.
You have put all things in subjection under his feet. For in that He put all in subjection under him, He left nothing that is not put under him. But now we do not yet see all things put under him.
Thou hast put all things in subjection under his feet. For in that he put all in subjection under him, he left nothing that is not put under him. But now we see not yet all things put under him.
Du la alle ting under hans føtter.» For ved å legge alt under ham, lot han ingenting være utenfor hans herredømme. Men nå ser vi ennå ikke at alt er lagt under ham.
Du la alt under hans føtter.' For i det han la alt under ham, etterlot han ingenting som ikke var underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke at alt er underlagt ham.
Du la alt under hans føtter. For når han la alt under ham, utelot han ingenting som ikke er underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke alt underlagt ham.
Du la alt under hans føtter. For ved å gi mennesket herredømme over alt, lot Gud intet bli utenfor hans myndighet, selv om vi ennå ikke ser alt lagt under ham.
Thou didst put{G5293} all things{G3956} in subjection{G5293} under{G5270} his{G846} feet.{G4228} For{G1063} in{G1722} that{G3588} he subjected{G5293} all{G3956} things unto{G5293} him,{G846} he left{G863} nothing{G3762} that is not subject{G506} to him.{G846} But{G1161} now{G3568} we see{G3708} not yet{G3768} all things{G3956} subjected{G5293} to him.{G846}
Thou hast put{G5293} all things{G3956} in subjection{G5293}{(G5656)} under{G5270} his{G846} feet{G4228}. For{G1063} in{G1722} that he put{G5293} all{G3956} in subjection under{G5293}{(G5658)} him{G846}, he left{G863}{(G5656)} nothing that is not{G3762} put under{G506} him{G846}. But{G1161} now{G3568} we see{G3708}{(G5719)} not yet{G3768} all things{G3956} put under{G5293}{(G5772)} him{G846}.
Thou hast put all thynges in subieccion vnder his fete. In that he put all thynges vnder him he left nothynge that is not put vnder him.
Thou hast put all thinges in subieccion vnder his fete. In that he subdued all thinges vnto him, he lefte nothinge that is not put vnder him.
Thou hast put all things in subiection vnder his feete; in that he hath put all things in subiection vnder him, he left nothing that should not be subiect vnto him. But we yet see not all things subdued vnto him,
Thou hast put all thynges in subiectio vnder his feete. In yt he put all thinges vnder hym, he left nothyng that is not put vnder hym. But nowe, we see not yet all thynges put vnder hym.
Thou hast put all things in subjection under his feet. For in that he put all in subjection under him, he left nothing [that is] not put under him. But now we see not yet all things put under him.
You have put all things in subjection under his feet." For in that he subjected all things to him, he left nothing that is not subject to him. But now we don't see all things subjected to him, yet.
all things Thou didst put in subjection under his feet,' for in the subjecting to him the all things, nothing did He leave to him unsubjected, and now not yet do we see the all things subjected to him,
Thou didst put all things in subjection under his feet. For in that he subjected all things unto him, he left nothing that is not subject to him. But now we see not yet all things subjected to him.
Thou didst put all things in subjection under his feet. For in that he subjected all things unto him, he left nothing that is not subject to him. But now we see not yet all things subjected to him.
You put all things under his feet. For in making man the ruler over all things, God did not put anything outside his authority; though we do not see everything under him now.
You have put all things in subjection under his feet." For in that he subjected all things to him, he left nothing that is not subject to him. But now we don't see all things subjected to him, yet.
You put all things under his control.” For when he put all things under his control, he left nothing outside of his control. At present we do not yet see all things under his control,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 For han har underlagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er underlagt, er det åpenbart at det er unntatt ham som underla ham alt.
28 Og når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som underla ham alt, for at Gud skal være alt i alle.
20 Den viste han i Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen,
21 over alle makter og myndigheter, krefter og herredømmer, og hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende.
22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til menigheten,
23 som er hans legeme, fylden av ham som fyller alt i alle.
5 For det er jo ikke engler han lot få herredømme over den kommende verden som vi taler om.
6 Men en har enstemmig vitnet et sted: Hva er et menneske at du kommer ham i hu, eller et menneskes sønn, at du ser til ham?
7 Du gjorde ham en liten stund ringere enn englene; med herlighet og ære kronet du ham og satte ham over dine henders verk:
9 Men vi ser Jesus, som ble en liten stund ringere enn englene, på grunn av dødens lidelse, kronet med herlighet og ære, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.
10 For det ble ham, for hvem alle ting er, og ved hvem alle ting er, i det å føre mange barn til herlighet, å gjøre føreren av deres frelse fullkommen gjennom lidelser.
24 Så kommer enden, når han overgir Riket til Gud Faderen, når han tilintetgjør all makt og all myndighet og kraft.
25 For han må regjere inntil han har lagt alle fiender under sine føtter.
13 Men til hvilken av englene har han noen gang sagt: Sitt ved min høyre hånd, til jeg legger dine fiender som skammel for dine føtter?
34 For David steg ikke opp til himlene: men han sier selv, Herren sa til min Herre, Sett deg ved min høyre hånd,
35 Til jeg gjør dine fiender til din fotskammel.
8 Og som funnet i moteskikk som et menneske, ydmyket han seg, og ble lydig til døden, ja, korsets død.
9 Derfor har Gud også høyt opphøyet ham og gitt ham et navn som er over alle navn:
10 så at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, både i himmelen, på jorden og under jorden;
11 og at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Guds Faders ære.
22 Han som er faret opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, etterat engler og myndigheter og makter er ham underlagt.?
13 og siden venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for hans føtter.
8 Men til Sønnen sier han: Ditt trone, Gud, er for evig og alltid: rettferdighetens stav er ditt rikes stav.
8 Derfor sier han: Da han steg opp i det høye, bortførte han fangenskapet fanget, og ga gaver til menneskene.
9 (Men dette: Han steg opp — hva betyr det annet enn at han også steg ned til jordens lavere deler?)
10 Han som steg ned, er den samme som steg opp over alle himler, for å fylle alt.)
43 inntil jeg gjør dine fiender til din fotskammel.
2 har i disse siste dager talt til oss ved sin Sønn, som han har innsatt som arving til alle ting, ved hvem han også skapte verden;
3 han som, værende herlighetens utstråling og hans personlige bildes eksakte avtrykk, og oppholder alle ting ved sitt makts ord, da han hadde renset våre synder, satte seg ved Majestetens høyre hånd i det høye;
4 værende så mye bedre enn englene, da han har arvet et mer utmerket navn enn de.
5 For til hvem av englene sa han noensinne: Du er min Sønn, denne dag har jeg født deg? Og igjen: Jeg skal være til ham en Far, og han skal være til meg en Sønn?
6 Og igjen, når han innfører den førstefødte i verden, sier han: Og la alle Guds engler tilbe ham.
16 For i ham er alt blitt skapt, i himlene og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter: alt er skapt ved ham og til ham.
17 Han er før alle ting, og i ham består alt.
18 Han er hodet for legemet, som er kirken; han som er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alle ting skal være den fremste.
8 Selv om han var en Sønn, lærte han lydighet av det han led;
44 Herren sa til min Herre, Sett deg ved min høyre hånd, inntil jeg legger dine fiender under dine føtter.
20 og ved ham å forsone alle ting med seg, ved å skape fred ved hans kors' blod, enten det er de ting som er på jorden eller de ting som er i himlene.
21 han skal forvandle vårt fornedrelseslegeme, så det blir likedannet med hans herlighetslegeme, etter den kraft som gjør at han også kan underlegge seg alle ting.
15 da han avvæpnet maktene og myndighetene, stilte dem offentlig til skue, idet han triumferte over dem på det.
13 Og ingen skapning er skjult for ham, men alt er nakent og bart for hans øyne som vi skal stå til regnskap for.
10 Og: Du, Herre, grunnla jorden i begynnelsen, og himlene er dine henders verk:
15 Og befri dem som gjennom frykten for døden hele deres livstid var underlagt slaveri.
10 Til å fullføre tidenes fylde og samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden.
36 David selv sa ved Den Hellige Ånd: Herren sa til min Herre: Sitt ved min høyre hånd, til jeg har lagt dine fiender som skammel for dine føtter.