Jesaja 23:8
Hvem har bestemt dette mot Tyrus, den majestetiske byen, hvis handelsmenn var som prinsene, og forhandlerne de mest anerkjente på jorden?
Hvem har bestemt dette mot Tyrus, den majestetiske byen, hvis handelsmenn var som prinsene, og forhandlerne de mest anerkjente på jorden?
Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, kroningsbyen, hvis kjøpmenn er fyrster, hvis handelsmenn er jordens fornemme?
Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, hun som deler ut kroner, hun hvis kjøpmenn var fyrster, og hvis handelsmenn var de ærede på jorden?
Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, hun som deler ut kroner, der kjøpmennene var fyrster og handelsmennene hennes de ærede på jorden?
Hvem har fattet beslutningen mot Tyrus, den kronerike byen, hvis kjøpmenn er fyrster, hvis handelsmenn er jordens æreverdige?
Hvem har tatt råd mot Tyre, den kronede byen, hvis handelsmenn er prinsene, hvis deres handelsfolk er de hedeste på jorden?
Hvem har planlagt dette mot Tyrus, den som kronet andre, hvis kjøpmenn var fyrster, hvis handelsmenn var de mest ansette i landet?
Hvem har lagt denne planen mot Tyros, byen med rikdom, der kjøpmennene var fyrster, der handelsfolkene var de ærefulle i landet?
Hvem har tenkt ut dette rådet mot Tyrus, den kronede byen, hvis kjøpmenn er fyrster, og hvis handelsmenn er de hederlige på jorden?
Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, den utsmykkede by, hvis kjøpmenn er prinser og hvis handelsmenn anses som de ærverdige på jorden?
Hvem har tenkt ut dette rådet mot Tyrus, den kronede byen, hvis kjøpmenn er fyrster, og hvis handelsmenn er de hederlige på jorden?
Hvem har planlagt dette mot Tyrus, den kronesmedlende byen, hvor kjøpmennene var fyrster, og handelsmennene var de opphøyde i landet?
Who has planned this against Tyre, the giver of crowns, whose merchants were princes, whose traders were honored in the earth?
Hvem var det som bestemte dette over Tyros, som skjenket rike gaver? Hennes handelsmenn var prinser, hennes kjøpmenn var de ærede på jorden.
Hvo haver raadslaget dette over Tyrus, den, som kronede (Andre), hvis Kjøbmænd vare Fyrster, hvis Kræmmere vare de Herligste i Landet?
Who hath taken this counsel against Tyre, the crowning city, whose merchants are princes, whose traffickers are the honourable of the earth?
Hvem har planlagt dette mot Tyrus, den kransede byen, hvis handelsmenn er fyrster, hvis kremmere er de hederlige på jorden?
Who has taken this counsel against Tyre, the crowning city, whose merchants are princes, whose traders are the honorable of the earth?
Who hath taken this counsel against Tyre, the crowning city, whose merchants are princes, whose traffickers are the honourable of the earth?
Hvem har bestemt dette mot Tyrus, kronenes giver, hvis handelsmenn er fyrster, hvis kjøpmenn er jordens ærbare?
Hvem har rådet dette mot Tyrus, den kronende, hvis handelsmenn er fyrster, hennes kjøpmenn de ærede på jorden?
Hvem har tenkt ut dette mot Tyros, kronenes utdeler, hvis kjøpmenn er fyrster, hvis handelsfolk er jordens æreverdige?
Hvem er det som har hatt denne hensikten mot Tyros, kroningsbyen, hvis handelsmenn er høvdinger, hvis forretningsmenn er æret i landet?
Who hath purposed this against Tyre, the bestower of crowns, whose merchants are princes, whose traffickers are the honorable of the earth?
Who hath taken this counsel against Tyre, the crowning city, whose merchants are princes, whose traffickers are the honourable of the earth?
Who hath deuysed soch thinges vpon Tirus the crowne of al cities, whose marchautes and captaynes were the highest and principal of the worlde?
Who hath decreed this against Tyrus (that crowneth men ) whose marchantes are princes? whose chapmen are the nobles of the worlde?
Who hath deuised this agaynst Tyre that crowneth her selfe? Whose marchauntes are princes, & whose factours are honorable in the worlde.
Who hath taken this counsel against Tyre, the crowning [city], whose merchants [are] princes, whose traffickers [are] the honourable of the earth?
Who has purposed this against Tyre, the giver of crowns, whose merchants are princes, whose traffickers are the honorable of the earth?
Who hath counselled this against Tyre, The crowning one, whose traders `are' princes, Her merchants the honoured of earth?'
Who hath purposed this against Tyre, the bestower of crowns, whose merchants are princes, whose traffickers are the honorable of the earth?
Who hath purposed this against Tyre, the bestower of crowns, whose merchants are princes, whose traffickers are the honorable of the earth?
By whom was this purposed against Tyre, the crowning town, whose traders are chiefs, whose business men are honoured in the land?
Who has planned this against Tyre, the giver of crowns, whose merchants are princes, whose traffickers are the honorable of the earth?
Who planned this for royal Tyre, whose merchants are princes, whose traders are the dignitaries of the earth?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Herren, hærskarenes Gud, har bestemt dette for å knuse all stolthet og ydmyke de mest anerkjente fra folkeslagene på jorden.
10Gå bort fra landet ditt, datter av Tarshish, som om ingenting kan stoppe deg; du er som en sjel uten bånd.
11Herren har strukket ut sin hånd over havet og rystet rikene; Herren har gitt en befaling mot Kanaan for å ødelegge dens festninger.
5Når nyheten om Tyrus når Egypt, vil de skjelve av angst for all dens storhet.
6Gråt, dere som bor ved kysten; la sorgen over Tyrus’ fall ta tak i dere.
7Er ikke dette den majestetiske byen som en gang var stor, en by kjent for sin handel og navigasjon langt utover havet?
32I sin sørgesang skal de sørge høyt for deg. De skal si: 'Hvem er som Tyrus, som stilnet i dypt hav?'
33Når varene dine kom fra havene, mettet du mange folk. Med din store rikdom og handelsvarer, gjorde du jorden konger rike.
34Men da du ble knust av havene i de dypeste vann, falt handelsvarene dine og hele menigheten med deg.
35Alle som bor på øyene stirrer forferdet på deg; deres konger skjelver av redsel, fortvilet i ansiktet.
1Profetien mot Tyrus. Gråt, dere skip fra Tarshish, for byen er blitt rystet; alle bygninger og havner er blitt borte. Denne nyheten har nådd Kittim.
2Vær stille, dere handelsfolk fra Sidon, dere som bor ved kysten. Dere har vært vitne til Tyruas ødeleggelse.
3Gjennom de store vannene fra Sihor, Nilens rikdom, ble Tyrus' velstand en kilde til overflod; men denne overfloden ble en byrde for folkene.
7Seilet ditt var av fint, brodert lin fra Egypt - det ble ditt flagg. Dekkseilet ditt var av blått og purpur fra Elisa-øyene.
8Mennene fra Sidon og Arvad var seilerne dine. Dine kloke menn, Tyrus, var dine styrmenn.
9De eldste og de vise fra Gebal støttet deg; alle havskipene og deres mannskap kom til deg for å handle.
2Menneskesønn, hev stemmen i en sorgsang for Tyrus,
3Og si til Tyrus, som ligger ved innløpet til havet, handelsbyen for mange folk og øyer: "Slik sier Herren Gud: Tyrus, du sa: 'Jeg er fullkommen i skjønnhet.'"
4Ditt område ligger midt i havet; dine bygningsarbeidere har virkelig gjort deg vakker.
3Tyros har bygd en festning og samlet sølv som støv, og gull som sand.
12Tarshish handlet med deg på grunn av din store rikdom; de betalte deg med sølv, jern, tinn og bly.
13Javan, Tubal og Meshek handlet med deg og byttet mennesker og kobber.
22Kjøpmenn fra Sheba og Raama handlet med deg. De ga deg de beste krydderne, edelstener og gull.
23Haran, Caneh og Eden, handelsmenn fra Sheba, Assyria og Kilmad handlet med deg.
24De handlet med deg om utsøkte klær, dekket av blå purpur, broderte stoffer; i flerfargede tepper og tau av sterkt tvunnet arbeid.
25Tarshishs skip bar dine handelsvarer, og du ble fylt og rik i hjertet av havene.
17Og ved slutten av de sytti årene skal Herren besøke Tyrus. Hun skal vende tilbake til sitt svik med alle kongerikene på jorden.
18Men hennes handelsvarer og gevinster skal være hellige for Herren. De skal ikke lagres, men hennes avkastning skal gå til dem som lever i Herrens nærvær; de skal ha rikelig med mat og fine klær.
22alle kongene av Tyrus, kongene av Sidon, og kongene av kystlandene som ligger på den andre siden av havet;
15Så sier Herren Gud til Tyrus: Skjelvende skal kystlandene høre om ditt fall, når de sårede stønner og en massakre skjer i din midte.
16Alle prinsene fra havet skal stige ned fra sine troner, legge fra seg sine kapper og ta av seg sine smykker. De skal kle seg i frykt og sette seg på bakken, skjelvende av angst mens de stirrer mot deg.
17De skal synge en klagesang over deg og si: 'Hvordan har du falt, du by med mange innbyggere, som var kjent på havene, byen som var så mektig på havet, du og dine innbyggere, som skapte frykt blant alle?'
5Gjennom din store visdom i handelen har du økt rikdommene dine, og ditt hjerte har blitt hovmodig på grunn av det.
4Hva har dere med meg å gjøre, Tyr og Sidon og hele kysten av filistrene? Ønsker dere å hevne dere på meg? Hvis dere prøver, vil jeg raskt la straffen ramme dere.
5Dere tok mitt sølv og gull og førte mine dyrebare skatter til deres templer.
14Gråt, dere skip fra Tarshish, for deres mektige festninger er helt og holdent blitt ødelagt.
15Det skal skje at Tyrus vil være glemt i sytti år, som en konges styre. Ved slutten av de sytti årene skal Tyrus minnes, som i sangen om skjøgen.
2Menneskesønn, Tyrus har sagt om Jerusalem: 'Se! Portene for folket er brutt ned; nå har hun vendt seg bort fra meg, og jeg vil bli fylt av sorg nå som hun er ødelagt,'
3Derfor sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Tyrus, og jeg vil sende mange folkeslag mot deg, som bølgene i havet.
4De skal ødelegge Tyres murer og rive ned hennes tårn. Jeg vil jevne området rundt henne og gjøre henne til en bare klippe.
11Hyl, dere innbyggere i Morterbyen, for hele Kanaan er ødelagt. Alle med sølv er borte.
27Din rikdom, dine varer, dine handelsvarer, dine sjøfolk, dine styrmenn, de som tettet dine sprekker, de som handlet med dine varer, og alle dine krigere som var i deg, sammen med hele befolkningen, skal falle ned i havets dyp på dagen for ditt fall.
15Dedans sønner handlet med deg; mange kystfolk var kjøpmenn for dine produkter. De byttet med deg elefantbein og ibenholt.
16Aram handlet med deg på grunn av din store rikdom. De byttet smaragder, purpur, broderte stoffer, fint lin, koraller og rubiner for dine varer.
12Menneskesønn, løft opp en klagesang over kongen av Tyrus og si til ham: 'Så sier Herren Gud: Du var forbildet på fullkommenhet, fylt med visdom og skjønnhet i perfekt kvalitet.'
14Sammen med konger og jordens ledere som bygde store graver,
10Jeg vil sende ild over Tyruss murer, og den skal fortære deres palasser.
13Du som bor ved mange vanner, som er rik på skatter, nå er slutten på din grådighet kommet.