Jeremia 2:13
For to onde ting har mitt folk gjort: De har forlatt meg, kilden med det levende vann, og de har hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke kan holde vann.
For to onde ting har mitt folk gjort: De har forlatt meg, kilden med det levende vann, og de har hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke kan holde vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og de har hugget seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder på vann.
For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med levende vann. De har hogd seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder vann.
For to onder har mitt folk gjort: Meg forlot de, kilden med levende vann, og de hogg seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: de har forlatt meg, kilden med levende vann, og hogget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
For mitt folk har begått to onde handlinger; de har forlatt meg, kilden til levende vann, og gravd ut seg brønner, knuste brønner, som ikke kan holde vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hogget seg cisterner, sprukne cisterner som ikke holder vann.
For to onde ting har mitt folk gjort: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hugget seg cisterner, sprukne cisterner som ikke holder vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med det levende vannet, og hogd seg sisterner, sprukne sisterner som ikke kan holde vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: de har forlatt meg, livets kilde, og de har hugget ut brøtne tanker som ikke kan holde vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med det levende vannet, og hogd seg sisterner, sprukne sisterner som ikke kan holde vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden til levende vann, og de har hugget seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder vann.
For my people have committed two evils: they have forsaken me, the spring of living water, and they have dug their own cisterns—broken cisterns that cannot hold water.
For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
Thi mit Folk gjorde tvende onde Ting: De forlode mig, den levende Vandkilde, at hugge sig Brønde, (ja) sønderbrudte Brønde, som ikke kunde holde Vand.
For my people have committed two evils; they have forsaken me the fountain of living waters, and hewed them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
For mitt folk har gjort to onde ting; de har forlatt meg, kilden til det levende vann, og hogget ut for seg brønner, knuste brønner som ikke holder vann.
For my people have committed two evils; they have forsaken me, the fountain of living waters, and carved themselves cisterns, broken cisterns that can hold no water.
For my people have committed two evils; they have forsaken me the fountain of living waters, and hewed them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
For mitt folk har begått to onde: de har forlatt meg, kilden med levende vann, og hogget ut brønner for seg selv, sprukne brønner som ikke kan holde vann.
For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med levende vann, og hogget seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: de har forlatt meg, kilden til det levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner, som ikke kan holde vann.
For mitt folk har gjort to onde ting; de har forlatt meg, kilden med levende vann, og de har laget seg vannkar, hugget ut av berg, sprukne vannkar som ikke kan holde vann.
For my people{H5971} have committed{H6213} two{H8147} evils:{H7451} they have forsaken{H5800} me, the fountain{H4726} of living{H2416} waters,{H4325} and hewed them out{H2672} cisterns,{H877} broken{H7665} cisterns,{H877} that can hold{H3557} no water.{H4325}
For my people{H5971} have committed{H6213}{(H8804)} two{H8147} evils{H7451}; they have forsaken{H5800}{(H8804)} me the fountain{H4726} of living{H2416} waters{H4325}, and hewed them out{H2672}{(H8800)} cisterns{H877}, broken{H7665}{(H8737)} cisterns{H877}, that can hold{H3557}{(H8686)} no water{H4325}.
For my people hath done two euels. They haue forsake me the well of the water of life, and digged them pittes, yee vile and broken pittes, that holde no water.
For my people haue committed two euils: they haue forsaken mee the fountaine of liuing waters, to digge them pittes, euen broken pittes, that can holde no water.
For my people hath done two euils: they haue forsaken me the well of the water of lyfe, and digged them pittes, yea vile and broken pittes that can holde no water.
For my people have committed two evils; they have forsaken me the fountain of living waters, [and] hewed them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
For my people have committed two evils: they have forsaken me, the spring of living waters, and hewed them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
For two evils hath My people done, Me they have forsaken, a fountain of living waters, To hew out for themselves wells -- broken wells, That contain not the waters.
For my people have committed two evils: they have forsaken me, the fountain of living waters, and hewed them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
For my people have committed two evils: they have forsaken me, the fountain of living waters, and hewed them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
For my people have done two evils; they have given up me, the fountain of living waters, and have made for themselves water-holes, cut out from the rock, broken water-holes, of no use for storing water.
"For my people have committed two evils: they have forsaken me, the spring of living waters, and cut them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
“Do so because my people have committed a double wrong: they have rejected me, the fountain of life-giving water, and they have dug cisterns for themselves, cracked cisterns which cannot even hold water.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Har noe folk byttet bort sine guder, enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære mot det som ikke gagner.
12 Dere himmel, bli forferdet over dette! Ryst og skjelv, sier Herren.
13 Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg skal skrives i støvet, for de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
14 Er Israel en trell? Eller en hjemmefødt slave? Hvorfor har han blitt herjet?
13 Derfor må mitt folk gå i eksil, fordi de mangler kunnskap; deres ærefulle menn skal lide sult, og mengden av folket skal tørste i tørken.
7 Som en brønn som oppbevarer sitt vann, slik holder hun på sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres i henne; sykdom og sår står alltid foran meg.
8 La deg irettesette, Jerusalem! Hvis ikke, vil min sjel vende seg bort fra deg, og jeg vil gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
3 De fornemme sendte sine tjenere etter vann. De kom til brønnene, men fant ikke noe vann. De kom tilbake med tomme kar, med skam i ansiktet og hodet senket.
8 To eller tre byer bevegde seg til en annen by for å drikke vann, men de fikk ikke nok; men dere vendte ikke om til meg,' sier HERREN.
14 Forlater fjellet snøen fra Libanon? Eller tørker de kjølige og rennende bekker opp?
15 Men folket mitt har glemt meg, og de brenner røkelse til verdiløse avguder. De får folk til å snuble på sine veier, på de eldgamle stiene, for å gå på veier som ikke er bygget opp.
10 De har vendt tilbake til sine forfedres synder, som de ikke ville lytte til mine ord, og de har fulgt andre guder for å tjene dem. Både Israels hus og Judas hus har brutt den pakt jeg inngikk med deres fedre.'
18 Nå, hvorfor går du til Egyptens vei, for å drikke vann fra Nilens flom? Og hvorfor går du til Assyriernes vei, for å drikke vann fra elven?
19 Din egen ondskap skal straffe deg, og dine frafall vil dømme deg. Kjenn og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
20 For fra gammelt av har jeg brutt ditt åk og revet dine bånd, men du sa: Jeg vil ikke tjene. På enhver høy bakke og under hvert grønt tre la du deg til å drive utroskap.
15 Drikk vann fra din egen brønn, rent vann fra din egen kilde.
31 O generasjon, hør Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er frie, vi kommer ikke lenger til deg?
22 For mitt folk er dårer; de kjenner meg ikke. De er uten forstand. De er kloke til å gjøre ondt, men vet ikke hvordan de skal gjøre godt.
5 Så sier Herren: Hva fant deres fedre for urett hos meg, siden de vendte seg bort fra meg, fulgte tomhet og ble selv tomme?
6 De spurte ikke: "Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med villmarker og tørre steder, et land preget av ødem og dødsskygge, der ingen vandrer, og der intet menneske bor?"
7 Jeg førte dere til et fruktbart land, så dere kunne nyte dets frukt og gode. Men dere kom og gjorde min arv uren og sviktet mitt eiendom.
20 Sannelig, som en hustru svikter sin følgesvenn, så har dere sviktet meg, Israels hus, sier Herren.
21 En stemme høres fra høydene, gråt og inderlige bønner fra Israels barn, fordi de har vridd sine veier og glemt Herren sin Gud.
13 Ve dem, for de har flyktet fra meg. Uru sin vil stå for dem, fordi de har gjort opprør mot meg.
25 Pass på at føttene dine ikke blir nakne og halsen ikke blir tørst. Men du sier: "Det nytter ikke! Jeg elsker fremmede, og dem vil jeg følge."
11 Dere laget et vannreservoar mellom de to murene for vannet fra de gamle brønnene; men dere glemte Ham som hadde gjort dette, og glemte Ham som lenge hadde planlagt det.
6 Mitt folk har vært som forvillede sauer; deres hyrder har ført dem vill og ledet dem opp i fjellene. De har vandret fra høyde til høyde og glemt hvor de skulle hvile.
4 Ve, syndig nasjon, folk tynget av skyld, avkom av onde gjørere, barn som ødelegger! De har forlatt Herren, har hånet Israels Hellige, de har vendt seg bort og gått sin vei.
11 For Israels hus og Judas hus har vært meget troløse mot meg, sier Herren.
10 Derfor sier folk om dem, 'De ser ut til å ha det bra', og de tar alt for gitt.
2 De bøyer sine tunger som buer for å lyve; de undertrykker folk i landet uten rettferdighet, og de kjenner meg ikke, sier Herren.
24 Jeg har gravd og drukket fra fremmede vann, og med mine føtter har jeg tørket opp Egypts elver.
14 Hvorfor sitter vi her? La oss samles og flykte til de befeste byene og gå under der! For Herren vår Gud har dømt oss til ødeleggelse og gitt oss bittert vann å drikke, fordi vi har syndet mot Herren.
13 I stedet har de fulgt sporene av sitt onde hjerte; de har etterlignet Ba'alene, slik foreldrene deres lærte dem.
38 Tørke over hennes vann, så de tørker opp! For det er et land med utskårne bilder, og de tilber sine avguder.
15 Jeg vil spre dem blant nasjoner som verken de eller deres fedre har kjent, og jeg vil sende sverdet etter dem til jeg har tilintetgjort dem.
5 Så jeg ikke avkler henne naken og stiller henne fram som den dagen hun ble født, gjør henne lik en ørken, lar henne bli som et tørt land og lar henne dø av tørst.
15 Selv om han blomstrer blant sine brødre, vil en ødeleggende vind komme, en vind fra Herren som blåser opp fra ørkenen. Da skal kilden hans tørke ut, og brønnen bli tørr. Fienden skal plyndre hans skatter, og alle hans kostbare skatter vil gå tapt.
48 Mine øyne flyter med tårer over ødeleggelsen av mitt folks datter.
10 Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre hit og dit, og deres føtter holder seg ikke tilbake. Derfor vil ikke Herren ta seg av dem; han vil huske deres synder og straffe dem.
2 En som bringer ødeleggelse nærmer seg; stå klare til å forsvare byen! Vær årvåken på veien, styrk hoftene og samle all kraft.
25 Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med mine fotsåler har jeg tørket opp alle Egyptens elver.'
10 Judas ledere er som dem som forråder grensene. Jeg vil øse ut min vrede over dem som om det var vann.
21 De led ikke tørst i ødemarken da han førte dem; han lot vann flyte fra klippen for dem; han spaltet klippen, og vannene fløt ut.
9 Kvinnene i folket mitt blir kastet ut fra sine kjære hjem; dere stjeler min ære fra deres barn, og dette vil få alvorlige konsekvenser.
10 Stå opp og dra bort, for dette er ikke et sted for hvile. Urenheten her vil føre til ødeleggelse og sorg.
23 Men dette folket har et opprørsk hjerte; de har vendt seg bort og vandret sine egne veier.
6 Du har sviktet meg, sier HERREN, du går din egen vei. Derfor løfter jeg min hånd mot deg og vil ødelegge deg; jeg vil ikke angre på det.
7 Hvordan kan jeg tilgi deg dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved guder som ikke eksisterer. Jeg mettet dem, men de begikk utroskap og flokket seg i horhusene.
30 For dere skal bli som en eik med visnede blader, og som en hage uten vann.