Jeremia 6:16
Så sier Herren: Stå på veiene og se, spør etter de gamle stiene. Spør etter den gode vei og gå på den, så skal dere finne hvile for sjelene deres. Men de sier: Vi vil ikke gå der.
Så sier Herren: Stå på veiene og se, spør etter de gamle stiene. Spør etter den gode vei og gå på den, så skal dere finne hvile for sjelene deres. Men de sier: Vi vil ikke gå der.
Så sier Herren: Stå på veiene, se etter og spør etter de gamle stiene, etter hvor den gode veien er, og gå på den, så skal dere finne hvile for sjelene deres. Men de sa: Vi vil ikke gå på den.
Så sier Herren: Stå ved veiene og se, spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er, og gå på den! Så skal dere finne hvile for sjelene deres. Men de sa: "Vi vil ikke gå der."
Så sier Herren: Stå på veiene og se, spør etter de urgamle stiene: Hvor er den gode vei? Gå på den, så finner dere ro for sjelene deres! Men de sa: Vi vil ikke gå.
Så sier Herren: Stå på veiene og se, og spør etter de gamle stier, hvor den gode vei er, og gå på den, så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: «Vi vil ikke gå på den.»
Slik sier HERREN: Stå på veiene, og se, og spør etter de gamle stiene, hvor er den gode veien, og gå i den, så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke gå i den.
Slik sier Herren: Stå på veiene og se, spør etter de gamle stiene, hvor den gode vei er, og gå på den, så skal dere finne ro for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke gå.
Så sier Herren: «Stå på veiene, se og spør etter de gamle stier. Finn ut hvor den gode veien er, og gå på den, så skal dere finne hvile for deres sjeler.» Men de sa: «Vi vil ikke gå på den.»
Så sier Herren: Stå ved veiene og se, spør etter de gamle stier, hvor den gode veien er, og vandre på den, så skal dere finne ro for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.
Slik sier HERREN: Stå fast i de gamle veier, se og spør etter de gamle stiene – finn den gode vei og følg den, så skal dere finne hvile for sjelene deres. Men de sa: 'Vi skal ikke gå den vei.'
Så sier Herren: Stå ved veiene og se, spør etter de gamle stier, hvor den gode veien er, og vandre på den, så skal dere finne ro for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.
Så sier Herren: 'Stå ved veiene og se, spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er, og gå på den, så skal dere finne hvile for deres sjeler.' Men de sa: 'Vi vil ikke gå der.'
This is what the Lord says: 'Stand at the crossroads and look; ask for the ancient paths, where the good way is, and walk in it, and you will find rest for your souls. But they said, 'We will not walk in it.'
Så sier Herren: Stå ved veiene og se, og spørr etter de gamle stiene; hvor er den gode veien, og gå på den, og dere skal finne hvile for deres sjeler. Men de sa: «Vi vil ikke gå.»
Saa sagde Herren: Staaer paa Veiene, og seer til, og spørger om de gamle Stier, hvor den gode Vei mon være, og vandrer paa den, og I skulle finde Rolighed for eders Sjæl; men de sagde: Vi ville ikke gaae.
Thus saith the LORD, Stand ye in the ways, and see, and ask for the old paths, where is the good way, and walk therein, and ye shall find rest for your souls. But they said, We will not walk therein.
Så sier Herren: Stå ved veiene, og se, og spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er, og vandre på den, og dere skal finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.
Thus says the LORD, Stand in the ways and see, and ask for the old paths, where the good way is, and walk therein, and you shall find rest for your souls. But they said, We will not walk in it.
Thus saith the LORD, Stand ye in the ways, and see, and ask for the old paths, where is the good way, and walk therein, and ye shall find rest for your souls. But they said, We will not walk therein.
Slik sier Herren: Stå på veiene og se, og spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er; og gå på den, så skal du finne hvile for deres sjeler. Men de sa: «Vi vil ikke gå på den.»
Slik sier Herren: Stå ved veiene og se, og spør etter de gamle stier, hvor den gode veien er, og vandre der, så finner dere hvile for deres sjeler. Men de sier, 'Vi vil ikke gå.'
Så sier Herren: Stå i veiene og se, og spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er; gå på den, og dere skal finne hvile for deres sjeler: men de sa, Vi vil ikke gå på den.
Dette er hva Herren har sagt: Ta din plass og se etter veiene; let etter de gamle stiene, og spør: Hvor er den gode veien? og gå på den, så dere kan finne ro for deres sjeler. Men de sa, Vi vil ikke gå på den.
Thus saieth the LORDE: go into the stretes, considre and make inquisicion for the olde waye: and yf it be the good and right waye, then go therin, that ye maye fynde rest for youre soules. (But they saye: we will not walke therin)
Thus sayeth the Lord, Stande in the waies and beholde, and aske for the olde way, which is the good way and walke therein, and yee shall finde rest for your soules: but they saide, We will not walke therein.
Thus saith the Lorde, Go into the streetes, consider and make inquisition for the olde way, and if it be the good and right way, then go therein, that ye may finde rest for your soules: but they say, we wyll not walke therin.
Thus saith the LORD, Stand ye in the ways, and see, and ask for the old paths, where [is] the good way, and walk therein, and ye shall find rest for your souls. But they said, We will not walk [therein].
Thus says Yahweh, Stand you in the ways and see, and ask for the old paths, where is the good way; and walk therein, and you shall find rest for your souls: but they said, We will not walk [therein].
Thus said Jehovah: Stand ye by the ways and see, and ask for paths of old, Where `is' this -- the good way? and go ye in it, And find rest for yourselves. And they say, `We do not go.'
Thus saith Jehovah, Stand ye in the ways and see, and ask for the old paths, where is the good way; and walk therein, and ye shall find rest for your souls: but they said, We will not walk `therein'.
Thus saith Jehovah, Stand ye in the ways and see, and ask for the old paths, where is the good way; and walk therein, and ye shall find rest for your souls: but they said, We will not walk [therein] .
This is what the Lord has said: Take your place looking out on the ways; make search for the old roads, saying, Where is the good way? and go in it that you may have rest for your souls. But they said, We will not go in it.
Thus says Yahweh, "Stand in the ways and see, and ask for the old paths, 'Where is the good way?' and walk in it, and you will find rest for your souls. But they said, 'We will not walk in it.'
The LORD said to his people:“You are standing at the crossroads. So consider your path. Ask where the old, reliable paths are. Ask where the path is that leads to blessing and follow it. If you do, you will find rest for your souls.” But they said,“We will not follow it!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Jeg satte også vakre vektere over dere og sa: Hør på lyden av hornet! Men de sa: Vi vil ikke høre.
10Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre hit og dit, og deres føtter holder seg ikke tilbake. Derfor vil ikke Herren ta seg av dem; han vil huske deres synder og straffe dem.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Slå dere på hjertet og tenk over deres veier!
13I stedet har de fulgt sporene av sitt onde hjerte; de har etterlignet Ba'alene, slik foreldrene deres lærte dem.
4Vær ikke som fedrene deres, til hvem de tidlige profetene ropte og sa: 'Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om fra de onde veiene og de onde gjerningene deres.' Men de lyttet ikke og ga ikke akt på meg, sier Herren.
15Men folket mitt har glemt meg, og de brenner røkelse til verdiløse avguder. De får folk til å snuble på sine veier, på de eldgamle stiene, for å gå på veier som ikke er bygget opp.
5Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se på veiene deres!
4Og du skal si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke vil høre på meg og følge min lov, som jeg har gitt dere,
6Og Herren sa til meg: 'Forkynn alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og si: 'Hør ordene i denne pakten, og hold dem fast!'
5Så sier Herren: Hva fant deres fedre for urett hos meg, siden de vendte seg bort fra meg, fulgte tomhet og ble selv tomme?
6De spurte ikke: "Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med villmarker og tørre steder, et land preget av ødem og dødsskygge, der ingen vandrer, og der intet menneske bor?"
21Dine ører skal høre et ord bak deg si: «Dette er veien, gå på den», uansett om du går til høyre eller venstre.
10Når du kunngjør alt dette for folket, og de spør deg: 'Hvorfor har Herren uttalt denne store ulykken mot oss? Hva er vår overtredelse, og hva er vår synd mot Herren vår Gud?'
11Da skal du svare dem: Fordi deres fedre forlot meg, sier Herren. De fulgte andre guder, tjente og tilba dem. De forlot meg og holdt ikke min lov.
8Prestene spurte ikke: "Hvor er Herren?" De som forvalter Loven, kjente meg ikke; vokterne sviktet meg, profetene spådde i Baals navn og fulgte dem som ikke kan hjelpe.
3Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Forbedre deres veier og handlinger, og så vil jeg la dere bo på dette stedet.
6Jeg vil utrydde dem som har vendt ryggen til Herren og ikke søker ham.
3'La Herren din Gud fortelle oss hvilken vei vi skal gå og hva vi skal gjøre.'
19Så sa Herren til meg: Gå og stå i folkets port, hvor Judas konger går inn og ut, og i alle Jerusalems porter.
14De leger bruddene til mitt folk, og sier: 'Fred, fred', men det er ikke fred.
15De skammer seg, for de har gjort skammelige ting. Ikke engang skammer de seg; de vet ikke hva det vil si å rødme. Derfor skal de falle blant de falne, og i tiden for deres straff skal de snuble, sier Herren.
15Vil du følge den gamle veien, den som de urettferdige har gått før deg?
4Du skal si til dem: 'Så sier Herren: Når noen faller, reiser de seg ikke opp igjen? Når noen vender om, kommer de ikke tilbake?'
5Hvorfor har da dette folket, Jerusalem, vendt seg bort i et evig frafall? De holder fast ved løgn og nekter å vende tilbake.
17Dere har tyngt Herren med deres ord. Men dere spør: 'Hvordan har vi tyngt Ham?' Ved å si: 'Enhver som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i slike har Han behag', eller: 'Hvor er dommens Gud?'
11For slik sa Herren til meg med sterk hånd, og advarte meg mot å følge dette folkets vei og sa:
11Så si til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem: Så sier Herren: Se, jeg former ulykker mot dere, og jeg har utarbeidet en plan mot dere. Vend nå hver enkelt tilbake fra sin onde vei og forbedre deres veier og handlinger.
8Til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger foran dere valget mellom liv og død.
15Min sønn, følg ikke deres vei, hold føttene borte fra deres sti.
12De skal vandre fra hav til hav, og fra nord til øst; de skal søke etter Herrens ord, men de vil ikke finne det.
4For så sier Herren til Israels hus: Søk meg, så skal dere leve.
23Men dette befalte jeg dem: 'Lytt til min røst, så skal jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk. Gå på alle de veiene jeg befaler dere, så skal det gå dere vel.'
24Men de hørte ikke og vendte ikke sine ører til meg; de fulgte sitt eget onde hjerte og gikk bakover, ikke fremover.
31O generasjon, hør Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er frie, vi kommer ikke lenger til deg?
12Han som sa til dem: 'Dette er hvilen, gi hvile til de trette, og dette er forfriskningen.' Men de ville ikke høre.
13Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til mennene i Juda og til innbyggerne i Jerusalem: Vil dere ikke bli belært og adlyde mine ord? sier Herren.
16Dere sier: «Nei, vi vil flykte på hester!», – derfor skal dere flykte! – «Og vi vil ri på raske hester!», – derfor skal de som forfølger dere, være raske!
8Fredens vei kjenner de ikke, og det finnes ingen rettferdighet i sporene deres; de lager vridde stier for seg selv, og enhver som går der, får ikke oppleve fred.
6Mitt folk har vært som forvillede sauer; deres hyrder har ført dem vill og ledet dem opp i fjellene. De har vandret fra høyde til høyde og glemt hvor de skulle hvile.
17Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og Jerusalems gater?
1Og HERREN sa til meg: 'Selv om Moses og Samuel står foran meg, ville jeg ikke ha medfølelse med dette folket. Send dem bort fra mitt nærvær, så de kan forlate det jeg har gitt dem.'
2Og det skal skje, når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare: 'Så sier HERREN: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
11De sier: «Vik bort fra veien, bøy av fra stien, la oss ikke se Israels Hellige!»
6Du har sviktet meg, sier HERREN, du går din egen vei. Derfor løfter jeg min hånd mot deg og vil ødelegge deg; jeg vil ikke angre på det.
10Stå opp og dra bort, for dette er ikke et sted for hvile. Urenheten her vil føre til ødeleggelse og sorg.
24Men det skal skje, hvis dere nøye hører på meg, sier Herren, og ikke bærer noen byrde gjennom denne byens porter på sabbatsdagen, men holder sabbatsdagen hellig og ikke gjør noe arbeid på den.
20Forkynn dette i Jakobs hus og la det bli hørt i Juda.
13Så forbedre nå deres veier og gjerninger, og adlyd Herrens, deres Guds, røst. Så vil Herren angre det onde han har talt mot dere.
8La deg irettesette, Jerusalem! Hvis ikke, vil min sjel vende seg bort fra deg, og jeg vil gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
20Slik kan du gå på de rettferdiges veier og følge de gode stier.