Johannes 14:1
La ikke deres hjerter bli skremt. Tro på Gud, og tro også på meg.
La ikke deres hjerter bli skremt. Tro på Gud, og tro også på meg.
La ikke hjertet deres bli grepet av uro. Dere tror på Gud; tro også på meg.
La ikke hjertet deres bli grepet av angst. Tro på Gud, og tro på meg.
La ikke hjertet deres bli urolig. Tro på Gud, og tro på meg.
La ikke hjertet deres bli urolige: dere tror på Gud, tro også på meg.
La ikke hjertet deres bli urolig. Tro på Gud, og tro også på meg.
La ikke hjertet deres være bekymret! Tro på Gud, og også på meg.
Ikke la hjertet deres bli grepet av frykt! Tro på Gud og tro på meg!
La ikke hjertet deres bli urolig. Tro på Gud, og tro også på meg.
La ikke hjertet deres bli urolig. Dere tror på Gud, tro også på meg.
La ikke hjertet deres bli forstyrret: dere tror på Gud, så tro også på meg.
La ikke deres hjerte bli urolig: Dere tror på Gud, tro også på meg.
La ikke deres hjerte bli urolig: Dere tror på Gud, tro også på meg.
La ikke hjertet deres bli urolig. Tro på Gud, og tro på meg.
Do not let your hearts be troubled. Believe in God; believe also in me.
La ikke hjertet deres bli opprørt. Tro på Gud, og tro også på meg.
Eders Hjerte forfærdes ikke! troer paa Gud og troer paa mig!
Let not your heart be troubled: ye believe in God, believe also in me.
La ikke hjertet deres bli bekymret. Dere tror på Gud, tro også på meg.
Let not your heart be troubled: you believe in God, believe also in me.
Let not your heart be troubled: ye believe in God, believe also in me.
"La ikke hjertet bli urolig. Tro på Gud, og tro på meg.
La ikke hjertet deres bli urolig; tro på Gud, tro også på meg.
La ikke hjertet bli urolig; tro på Gud, og tro også på meg.
La ikke hjertet deres bli fylt av uro: ha tro på Gud og ha tro på meg.
And he sayd vnto his disciples: Let not youre hertes be troubled. Beleve in god and beleve in me.
And he sayde vnto his disciples: Let not youre hert be afrayed. Yf ye beleue on God, the beleue also on me.
Let not your heart be troubled: ye beleeue in God, beleeue also in me.
And he sayde vnto his disciples, Let not your hearte be troubled: Ye beleue in god, beleue also in me.
¶ ‹Let not your heart be troubled: ye believe in God, believe also in me.›
"Don't let your heart be troubled. Believe in God. Believe also in me.
`Let not your heart be troubled, believe in God, also in me believe;
Let not your heart be troubled: believe in God, believe also in me.
Let not your heart be troubled: believe in God, believe also in me.
Let not your heart be troubled: have faith in God and have faith in me.
"Don't let your heart be troubled. Believe in God. Believe also in me.
Jesus’ Parting Words to His Disciples“Do not let your hearts be distressed. You believe in God; believe also in me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere: ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte bli urolig, heller ikke frykte.
28Dere har hørt at jeg sa til dere: Jeg går bort, og kommer igjen til dere. Hvis dere elsket meg, ville dere glede dere over at jeg sa: Jeg går til Faderen: for min Far er større enn jeg.
29Og nå har jeg sagt dere det før det skjer, så når det skjer, skal dere tro.
2I min Fars hus er det mange rom: hvis det ikke var slik, ville jeg ha sagt dere det. Jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere.
3Og når jeg har gått bort og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så der hvor jeg er, kan også dere være.
4Og hvor jeg går, vet dere, og veien vet dere.
5Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, og hvordan kan vi vite veien?
6Jesus sier til ham: Jeg er veien, sannheten og livet: ingen kommer til Faderen uten ved meg.
7Hvis dere hadde kjent meg, ville dere også ha kjent min Far: og fra nå av kjenner dere ham, og har sett ham.
38Og han sa til dem: Hvorfor er dere forferdet? Og hvorfor stiger tvilende tanker opp i deres hjerter?
10Tror du ikke at jeg er i Faderen, og Faderen i meg? De ord som jeg taler til dere, taler jeg ikke av meg selv: men Faderen som bor i meg, han gjør sine gjerninger.
11Tro meg at jeg er i Faderen og Faderen i meg: eller tro meg for de gjerningers skyld.
12Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger som jeg gjør; og større gjerninger enn disse skal han gjøre; for jeg går til min Far.
31Jesus svarte dem: Tror dere nå?
32Se, den time kommer, ja, den er nå kommet, da dere skal bli spredt, hver til sitt eget og la meg være alene. Og likevel er jeg ikke alene, for Faderen er med meg.
33Dette har jeg talt til dere, for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel; men vær frimodige, jeg har overvunnet verden.
15Hvis dere elsker meg, så hold mine bud.
16Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, så han kan være hos dere for evig.
17Selv Sannhetens Ånd; som verden ikke kan ta imot, fordi den verken ser ham eller kjenner ham: men dere kjenner ham; for han bor med dere og skal være i dere.
18Jeg skal ikke etterlate dere farløse: Jeg kommer til dere.
19Enda en liten stund, og verden ser meg ikke lenger; men dere ser meg: for jeg lever, og dere skal leve.
20På den dagen skal dere vite at jeg er i min Far, og dere i meg, og jeg i dere.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.
27Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige! Det er meg; frykt ikke!
1Dette har jeg talt til dere, for at dere ikke skal bli støtt.
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt i ånden og vitnet og sa: Sannelig, sannelig, sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.
50for de så ham alle og ble forferdet. Men straks talte han med dem og sa til dem: Vær ved godt mot! Det er jeg, frykt ikke!
31Men for at verden skal vite at jeg elsker Faderen; og som Faderen har gitt meg befaling, slik gjør jeg. Stå opp, la oss gå herfra.
25Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet; den som tror på meg, skal leve om han så dør;
26og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?
25Dette har jeg talt til dere mens jeg er ennå med dere.
27Nå er min sjel urolig; og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen: men for denne grunn er jeg kommet til denne timen.
27Deretter sier han til Tomas: Rek din finger hit og se mine hender; og rek din hånd hit og legg den i min side; og vær ikke vantro, men troende.
47Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, har evig liv.
22Og dere har nå sorg; men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen skal ta deres glede fra dere.
21at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg, at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.
16En liten stund, og dere skal ikke se meg; og igjen en liten stund, og dere skal se meg, fordi jeg går til Faderen.
40Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Hvorfor har dere ingen tro?
33Barn, ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal søke meg, og som jeg sa til jødene, dit jeg går, kan dere ikke komme; slik sier jeg nå til dere.
20Men han sier til dem: Det er jeg; vær ikke redde.
23Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, vil han holde mine ord: og min Far vil elske ham, og vi vil komme til ham og bo hos ham.
44Men Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg.
38men gjør jeg dem, så tro gjerningene, om I enn ikke vil tro meg, for at I kan kjenne og forstå at Faderen er i meg og jeg i ham.
9Liksom Faderen har elsket meg, har jeg elsket dere; bli i min kjærlighet.
11Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og at deres glede kan bli fullkommen.
12Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, slik som jeg har elsket dere.
41Men Jesus svarte og sa til henne: Marta, Marta, du gjør deg strev og uro med mange ting.
36Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: 'Frykt ikke, bare tro.'
29Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, Tomas, har du trodd; salige er de som ikke har sett, og likevel har trodd.
6Men Jesus sa: La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.