Matteus 14:26
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel.
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: "Det er et gjenferd!" Og de skrek av frykt.
Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» Og av frykt ropte de.
Og da disiplene så ham gående på sjøen, ble de redde og sa: "Det er et spøkelse!" Og de skrek av frykt.
Og da disiplene så ham gående på sjøen, ble de redde og sa: Det er en ånd; og de ropte av frykt.
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: Det er et spøkelse; og de skrek av frykt.
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skrekkslagne og sa: "Det er et spøkelse" og de skrek av frykt.
Og da disiplene så ham gå på vannet, ble de skremt og sa: Det er et spøkelse; og de skrek ut av frykt.
Da disiplene så ham gange på havet, ble de foruroliget og sa: «Dette er et spøkelse!» og de ropte av frykt.
Da disiplene så ham komme gående på sjøen, ble de redde og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.
Da disiplene så ham komme gående på sjøen, ble de redde og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: «Det er et spøkelse!» Og de skrek av frykt.
When the disciples saw Him walking on the sea, they were terrified. 'It's a ghost!' they said, and they cried out in fear.
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skrekkslagne og sa: 'Det er et spøkelse!' og skrek av frykt.
Og der Disciplene saae ham vandre paa Søen, bleve de forskrækkede og sagde: Det er et Spøgelse; og de raabte af Frygt.
And when the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, It is a spirit; and they cried out for fear.
Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: Det er et spøkelse. Og de ropte i frykt.
And when the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, It is a spirit; and they cried out in fear.
And when the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, It is a spirit; and they cried out for fear.
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» og de skrek av frykt.
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: 'Det er et gjenferd!' Og de ropte av frykt.
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.
Og da de så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse; og de skrek av frykt.
And when{G2532} the disciples{G3101} saw{G1492} him{G846} walking{G4043} on{G1909} the sea,{G2281} they were troubled,{G5015} saying,{G3754} It is{G2076} a ghost;{G5326} and{G2532} they cried out{G2896} for{G575} fear.{G5401}
And{G2532} when the disciples{G3101} saw{G1492}{(G5631)} him{G846} walking{G4043}{(G5723)} on{G1909} the sea{G2281}, they were troubled{G5015}{(G5681)}, saying{G3004}{(G5723)}{G3754}, It is{G2076}{(G5748)} a spirit{G5326}; and{G2532} they cried out{G2896}{(G5656)} for{G575} fear{G5401}.
And when his disciples sawe him walkynge on the see they were troubled sayinge: it is some spirite and cryed out for feare.
And whan his disciples sawe him goinge vpon the see, they were afrayed, sayenge: It is some sprete, and cried out for feare.
And when his disciples sawe him walking on the sea, they were troubled, saying, It is a spirit, and cried out for feare.
And when the disciples sawe hym walking on the sea, they were troubled, saying, it is a spirite: and they cryed out for feare.
And when the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, It is a spirit; and they cried out for fear.
When the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, "It's a ghost!" and they cried out for fear.
and the disciples having seen him walking upon the sea, were troubled saying -- `It is an apparition,' and from the fear they cried out;
And when the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, It is a ghost; and they cried out for fear.
And when the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, It is a ghost; and they cried out for fear.
And when they saw him walking on the sea, they were troubled, saying, It is a spirit; and they gave cries of fear.
When the disciples saw him walking on the sea, they were troubled, saying, "It's a ghost!" and they cried out for fear.
When the disciples saw him walking on the water they were terrified and said,“It’s a ghost!” and cried out with fear.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47 Og da det var blitt kveld, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48 Og han så dem slite hardt med å ro, for vinden var imot dem; og omkring den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.
49 Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse og skrek høyt;
50 for de så ham alle og ble forferdet. Men straks talte han med dem og sa til dem: Vær ved godt mot! Det er jeg, frykt ikke!
51 Og han steg opp i båten til dem, og vinden stilnet. Og de var helt ute av seg av forundring,
24 Båten var allerede midt på sjøen, og den ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.
25 Men i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, vandrende på sjøen.
27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige! Det er meg; frykt ikke!
28 Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, byd meg komme til deg på vannet.
29 Og han sa: Kom! Og da Peter kom ut av skipet, gikk han på vannet for å komme til Jesus.
30 Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: Herre, frels meg!
31 Og straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
32 Og da de steg opp i skipet, la vinden seg.
33 Men de som var i skipet, kom og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
34 Og da de var kommet over, kom de til landet Gennesaret.
16 Da det var blitt kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen.
17 De gikk ombord i en båt og dro over sjøen til Kapernaum. Det var nå blitt mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.
18 Sjøen reiste seg fordi en kraftig vind blåste.
19 Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen og komme nær båten. De ble redde.
20 Men han sier til dem: Det er jeg; vær ikke redde.
21 Så ville de ta ham inn i båten med glede, og straks var båten ved land som de dro til.
22 Dagen etter så folket som stod på den andre siden av sjøen at det ikke var noen annen båt der, bortsett fra den ene som disiplene hadde gått inn i, og at Jesus ikke var gått ombord i båten med disiplene sine, men at disiplene hadde dratt av sted alene.
36 Mens de talte således, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
37 Men de ble forskrekkede og fylt med frykt og trodde at de så en ånd.
38 Og han sa til dem: Hvorfor er dere forferdet? Og hvorfor stiger tvilende tanker opp i deres hjerter?
35 Og samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: La oss fare over til den andre siden.
36 Og da de hadde sendt folket bort, tok de ham med, slik som han var, i båten. Og det var også andre små båter med ham.
37 Og det oppstod en stor storm av vind, og bølgene slo inn i skipet, så det nå var fullt.
38 Og han var akter i skipet og sov på en pute: og de vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi omkommer?
39 Og han sto opp og truet vinden, og sa til havet: Vær stille, vær fredelig. Og vinden opphørte, og det ble en stor ro.
40 Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Hvorfor har dere ingen tro?
41 Og de fryktet meget, og sa til hverandre: Hvem er denne, at selv vinden og havet adlyder ham?
23 Og han gikk i båten, og hans disipler fulgte ham.
24 Og se, det ble en stor storm på sjøen, så at båten skjulte av bølgene; men han sov.
25 Og hans disipler kom til ham og vekket ham, og sa: Herre, frels oss, vi går under.
26 Og han sier til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og talte strengt til vindene og havet, og det ble en stor stillhet.
27 Men mennene undret seg, og sa: Hva for en mann er dette, siden både vindene og havet adlyder ham!
22 En dag gikk han i båten med sine disipler, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen. Så dro de av sted.
23 Men mens de seilte, sovnet han. Da kom det en stormvind ned over innsjøen, de fylltes av vann og var i fare.
24 De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi omkommer. Da reiste han seg og truet vinden og bølgene; og de la seg, og det ble blikk stille.
25 Men han sa til dem: Hvor er deres tro? Og de var redde og undret seg og sa til hverandre: Hva slags mann er dette! For han befaler til og med vinden og vannet, og de adlyder ham!
26 Så seilte de til gerasenernes land som ligger ovenfor Galilea.
6 Og da disiplene hørte det, falt de på sitt ansikt, og de ble svært redde.
7 Og Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere, og frykt ikke.
4 Men da morgenen var kommet, stod Jesus på stranden; men disiplene visste ikke at det var Jesus.
9 For både han og alle som var med ham, var forferdet over fiskefangsten de hadde fått.
40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.