Johannes 8:7
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, skal kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: Den av dere som er uten synd, skal kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, skal kaste den første steinen på henne.
Da de ble ved å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: 'Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.'
Så da de fortsatte å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne."
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: "Den av dere som er uten synd, han kan kaste den første steinen på henne."
Da de fortsatte å spørre, reiste han seg opp og sa til dem: «Den blant dere som er uten synd, la ham først kaste en stein mot henne.»
Da de fortsatte å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: «Den av dere som er uten synd, la ham først kaste stein på henne.»
Da de fortsatte å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: «Den av dere som er uten synd, la ham først kaste stein på henne.»
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne."
When they kept pressing him for an answer, he straightened up and said to them, "Let anyone among you who is without sin be the first to throw a stone at her."
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Men der de bleve ved at spørge ham, reiste han sig op og sagde til dem: Den, som er syndeløs iblandt eder, kaste først Stenen paa hende.
So when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.
Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
So when they continued asking him, he stood up and said to them, He that is without sin among you, let him first throw a stone at her.
So when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne."
Når de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: 'Den blant dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.'
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den blant dere som er uten synd, kan kaste den første stenen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den som er uten synd blant dere, kan kaste den første steinen på henne.
And whyll they continued axynge him he lyfte him selfe vp and sayde vnto them: let him yt is amoge you wt out synne cast the fyrst stone at her.
Now whyle they contynued axynge him, he lift him self vp, and sayde vnto them: He that is amonge you without synne, let him cast the first stone at her.
And while they continued asking him, hee lift himselfe vp, and sayde vnto them, Let him that is among you without sinne, cast the first stone at her.
So, when they continued asking him, he lyft vp hym selfe, & sayde vnto them: Let hym that is among you without sinne, caste the first stone at her.
So when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, ‹He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.›
But when they continued asking him, he looked up and said to them, "He who is without sin among you, let him throw the first stone at her."
and when they continued asking him, having bent himself back, he said unto them, `The sinless of you -- let him first cast the stone at her;'
But when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.
But when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.
But when they went on with their questions, he got up and said to them, Let him among you who is without sin be the first to send a stone at her.
But when they continued asking him, he looked up and said to them, "He who is without sin among you, let him throw the first stone at her."
When they persisted in asking him, he stood up straight and replied,“Whoever among you is guiltless may be the first to throw a stone at her.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og igjen bøyde han seg ned og skrev på jorden.
9Men da de hørte dette og følte seg dømt av sin samvittighet, gikk de bort en for en, begynte med de eldste, til de siste, og Jesus ble alene tilbake med kvinnen som stod i midten.
10Jesus rettet seg opp og så ingen andre enn kvinnen; han sa til henne: Kvinne, hvor er dine anklagere? Har ingen fordømt deg?
11Hun svarte: Ingen, Herre. Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg; gå bort og synd ikke mer!
12Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.
13Fariseerne sa til ham: Du vitner om deg selv; ditt vitnesbyrd er ikke sant.
2Tidlig om morgenen kom han igjen til templet, og alt folket kom til ham; og han satte seg ned og lærte dem.
3Da førte de skriftlærde og fariseerne til ham en kvinne grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne framfor Jesus.
4De sier til ham: Mester, denne kvinnen ble grepet i ekteskapsbrudd, på fersk gjerning.
5I loven bød Moses oss at slike skulle steines; hva sier du?
6Dette sa de for å friste ham, så de kunne få noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden.
59Da tok de opp steiner for å kaste på ham: men Jesus skjulte seg, og gikk ut av templet, og gikk midt igjennom dem, og så gikk han bort.
46Hvem av dere kan overbevise meg om synd? Men sier jeg sannheten, hvorfor tror dere meg da ikke?
37Og se, en kvinne i byen, som var en synderinne, fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus, og hun kom med en alabasterkrukke med salve.
38Og hun stilte seg bak ham ved hans føtter gråtende, begynte å væte hans føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår, og kysset hans føtter, og salvet dem med salven.
39Men da fariseeren som hadde innbudt ham så det, sa han ved seg selv: «Dersom denne mannen var en profet, ville han ha visst hvem og hva slags kvinne dette er som rører ved ham: for hun er en synderinne.»
40Jesus svarte og sa til ham: «Simon, jeg har noe å si deg.» Han sa: «Mester, si det.»
48Og han sa til henne: «Dine synder er deg forlatt.»
1Døm ikke, så dere ikke selv blir dømt.
31Da tok jødene igjen opp stener for å stene ham.
32Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist dere fra min Fader; for hvilken av disse gjerninger stener dere meg?
27I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han talte med en kvinne; men ingen sa: Hva søker du? eller: Hvorfor taler du med henne?
32Han så seg om for å se henne som hadde gjort dette.
51Dømmer vår lov et menneske før det først blir hørt og en får vite hva det har gjort?
34De svarte og sa til ham: Du er helt og holdent født i synd, og du lærer oss? Og de kastet ham ut.
7Hvorfor taler denne mann slikt? Han spotter. Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?
8Og straks, da Jesus merket i sin ånd at de resonnerte slik i seg selv, sa han til dem: Hvorfor tenker dere slikt i deres hjerter?
24Døm ikke etter synet, men døm en rettferdig dom.
18Han spurte ham: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt,
37Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt; fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt; tilgi, så skal dere bli tilgitt.
1Derfor er du uten unnskyldning, O menneske, hvem du enn er som dømmer: for på hva grunnlag dømmer du en annen, fordømmer du deg selv; for du som dømmer gjør det samme.
6Da han nå sa til dem: Jeg er han, vek de tilbake og falt til jorden.
7Da spurte han dem igjen: Hvem søker dere? Og de sa: Jesus fra Nasaret.
17Kvinnen svarte og sa: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Du har rett når du sier at du ikke har noen mann.
11For han som sa: «Du skal ikke bryte ekteskapet,» sa også: «Du skal ikke slå i hjel.» Hvis du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, er du blitt en lovbryter.
41Jesus sa til dem, Hvis dere var blinde, skulle dere ikke ha synd; men nå sier dere, Vi ser; derfor forblir deres synd.
7En kvinne fra Samaria kom for å dra opp vann. Jesus sa til henne: Gi meg å drikke.
34Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell.
15Dere dømmer etter kjødet; jeg dømmer ingen.
19Gav ikke Moses dere loven, og ingen av dere holder loven? Hvorfor søker dere å drepe meg?
27Dere har hørt at det er sagt: Du skal ikke drive hor.
28Men jeg sier dere at hver den som ser på en kvinne med begjær, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte.
43Simon svarte og sa: «Jeg antar at det er den som han etterga mest.» Og Jesus sa til ham: «Du dømte rett.»
44Og han vendte seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du gav meg ikke vann til føttene. Men hun har vætet mine føtter med sine tårer, og tørket dem med sitt hår.
29og de reiste seg, drev ham ut av byen og førte ham til kanten av fjellet som deres by var bygget på, for å styrte ham ned.
30Men han gikk midt imellom dem og dro bort.
5Hyklerske! Ta først bjelken ut av ditt eget øye, så kan du se klart nok til å ta splinten ut av din brors øye.
8Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
13Men dem som er utenfor dømmer Gud. Derfor, kast ut den onde mannen fra dere.