Dommernes bok 13:20
Når flammen steg opp fra alteret til himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans kone så dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.
Når flammen steg opp fra alteret til himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans kone så dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.
Og det skjedde: Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme. Manoa og hans kone så det og falt med ansiktet mot jorden.
Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterflammen. Manoa og hans kone så det og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme. Da Manoah og hans kone så det, falt de med ansiktet mot jorden.
Da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det, og de falt på sine ansikter til jorden.
For det skjedde når flammen steg opp mot himmelen fra altaret, at Herrens engel steg opp i flammen. Og Manoah og kona hans så dette og falt med ansiktet mot jorden.
Og da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans hustru så det, falt de med ansiktet mot jorden.
Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme, mens Manoah og hans hustru så på, og de falt på sitt ansikt mot jorden.
For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det og falt på ansiktet til jorden.
For det skjedde at da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen. Manoah og hans kone så på, og falt med ansiktet mot bakken.
For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det og falt på ansiktet til jorden.
Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme. Da Manoah og hans kone så dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.
When the flame rose from the altar toward heaven, the angel of the Lord ascended in the flame of the altar. Seeing this, Manoah and his wife fell facedown to the ground.
Da ilden steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Når Manoah og hans kone så dette, falt de på ansiktet mot jorden.
Og det skede, der Luen foer op af Alteret til Himmelen, da foer Herrens Engel op i Luen af Alteret; der Manoah og hans Hustru saae det, da faldt de paa deres Ansigter til Jorden.
For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of the LORD ascended in the flame of the altar. And Manoah and his wife looked on it, and fell on their faces to the ground.
For da flammen gikk opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen. Manoah og hans kone så det og falt på sine ansikter til jorden.
For it happened, when the flame went up toward heaven from the altar, that the angel of the LORD ascended in the flame of the altar. And Manoah and his wife watched it and fell on their faces to the ground.
For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of the LORD ascended in the flame of the altar. And Manoah and his wife looked on it, and fell on their faces to the ground.
For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret, og Manoah og hans kone så på dette og falt på sine ansikter til jorden.
Det hendte, da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, at Herrens engel steg opp i alterets flamme. Mens Manoah og hans kone så dette, falt de på sine ansikter til jorden.
Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans kone så dette, falt de på sitt ansikt til jorden.
Og da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret, mens Manoah og hans kone så på; og de kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
And wha the flamme wente vp from ye altare towarde heauen, the angell of the LORDE asceded vp in the flamme of the altare. Whan Manoah & his wife sawe yt, they fell downe to ye earth vpo their faces.
For when the flame came vp toward heauen from the altar, the Angel of the Lorde ascended vp in the flame of the altar, and Manoah and his wife behelde it, and fell on their faces vnto the grounde.
And whe the flambe came vp toward heauen from the aulter, the angell of the Lorde ascended vp in the flambe of the aulter: And Manoah and his wyfe loked vpon it, and fell on their faces vnto the grounde.
For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of the LORD ascended in the flame of the altar. And Manoah and his wife looked on [it], and fell on their faces to the ground.
For it happened, when the flame went up toward the sky from off the altar, that the angel of Yahweh ascended in the flame of the altar: and Manoah and his wife looked on; and they fell on their faces to the ground.
and it cometh to pass, in the going up of the flame from off the altar toward the heavens, that the messenger of Jehovah goeth up in the flame of the altar, and Manoah and his wife are looking on, and they fall on their faces to the earth,
For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of Jehovah ascended in the flame of the altar: and Manoah and his wife looked on; and they fell on their faces to the ground.
For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of Jehovah ascended in the flame of the altar: and Manoah and his wife looked on; and they fell on their faces to the ground.
And when the flame went up to heaven from the altar, the angel of the Lord went up in the flame of the altar, while Manoah and his wife were looking on; and they went down on their faces to the earth.
For it happened, when the flame went up toward the sky from off the altar, that the angel of Yahweh ascended in the flame of the altar: and Manoah and his wife looked on; and they fell on their faces to the ground.
As the flame went up from the altar toward the sky, the LORD’s angel went up in it while Manoah and his wife watched. They fell facedown to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Manoah sa til Herrens engel: 'Vent med å dra, så vi kan tilberede et geitebukk til deg.'
16Herrens engel svarte Manoah: 'Om du holder meg igjen, vil jeg ikke spise av maten din. Men hvis du vil ofre et brennoffer, skal du ofre det til Herren.' For Manoah visste ikke at det var Herrens engel.
17Manoah spurte Herrens engel: 'Hvilket navn har du? Når ditt ord blir oppfylt, vil vi ære deg.'
18Herrens engel svarte ham: 'Hvorfor spør du etter navnet mitt? Det er noe hemmelig.'
19Så tok Manoah kjeet og matofferet og ofret det på klippen til Herren. Og engelen gjorde et under mens Manoah og hans kone så på.
21Herrens engel viste seg aldri mer for Manoah og hans kone. Da innså Manoah at det var Herrens engel.
22Manoah sa til sin kone: 'Vi skal helt sikkert dø, siden vi har sett Gud.'
23Men kona hans svarte ham: 'Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot vårt brennoffer og matoffer, og han ville ikke ha vist oss alt dette eller nå meddelt oss slike ting.'
6Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: 'Se, du er barnløs og har ikke født barn, men du vil bli med barn og føde en sønn.'
7Han sa til meg: 'Se, du skal bli med barn og føde en sønn. Nå må du ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke spise noe urent, for gutten skal være en Guds nasirer fra mors liv til den dag han dør.'
8Da ba Manoah til Herren og sa: 'Herre, la den Guds mann du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes.'
9Gud hørte Manoah, og Guds engel kom igjen til kvinnen mens hun satt ute på marken. Hennes mann Manoah var ikke der med henne.
10Da skyndte kvinnen seg og løp for å fortelle sin mann og sa til ham: 'Se, mannen som kom til meg den andre dagen har vist seg for meg igjen.'
11Manoah reiste seg og fulgte sin kone. Han kom til mannen og sa til ham: 'Er du mannen som talte til min kone?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.'
12Da sa Manoah: 'Når det du har sagt blir oppfylt, hvilke retningslinjer skal gjelde for gutten og hans liv?'
13Herrens engel sa til Manoah: 'Alt det jeg har sagt til kvinnen, skal hun holde.'
24Da kom det en ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Hele folket så det, utbrøt jubel og falt ned på ansiktet.
2Det var en mann fra Sora, av Dans stamme, som het Manoah, og hans kone var barnløs og hadde ikke født noe barn.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: 'Se, du er ufruktbar og har ikke født barn, men du vil bli med barn og føde en sønn.'
20Herrens engel sa til ham: 'Ta kjøttet og de usyrede brødene og legg dem på denne klippen, og hell suppen over dem.' Og han gjorde så.
21Da rakte Herrens engel ut staven han holdt i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. I samme øyeblikk brøt det ut ild fra klippen og fortærte kjøttet og brødene. Herrens engel forsvant for hans øyne.
22Da forstod Gideon at det var Herrens engel, og han sa: 'Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.'
1Og se, en gudsmann kom fra Juda, som Herren hadde sendt til Betel, mens Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.
31Så åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stående i veien med et sverd trukket i hånden. Han bøyde seg og falt på sitt ansikt.
2Herrens engel viste seg for Moses i en flammende ild fra tornebusken. Moses så at busken brant, men ble ikke brent opp.
15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge byen. Men da engelen begynte å ødelegge, så Herren det og angret på sitt onde, og sa til engelen som ødela: 'Det er nok! Hold nå tilbake hånden din.' Herrens engel sto på terskelplassen til jebusitten Ornan.
16David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom himmelen og jorden, med sverdet strukket ut mot Jerusalem. David og de eldste, kledd i sekk, falt ned på sine ansikter.
20Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner gjemte seg. Ornan jobbet med hvete på treskeplassen.
21Da David kom til Ornan, så Ornan David komme, og forlot treskeplassen og bøyde seg til jorden for David.
5Alteret revnet, og asken spredte seg fra alteret i samsvar med tegnet som gudsmannen hadde gitt etter Herrens ord.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og jorden, og også vannet i grøften slikket den opp.
11Herrens engel kom og satte seg under terebintreet i Ofra, som tilhørte Joasj av Abieser-slekten. Hans sønn Gideon holdt på å treske hvete i vinpressen for å skjule det for midjanittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa: 'Herren er med deg, tapre kriger.'
40Men røyksignalet begynte å stige opp fra byen som en søyle av røyk, og Benjamin så seg tilbake, og se, hele byen steg opp til himlene i røyk.
3Alle Israels barn så ilden falle, og Herrens herlighet var over huset. Da bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilbad Herren og lovpriste ham, for han er god, og hans miskunn varer til evig tid.
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, frykt ikke for ham.' Så reiste Elia seg og fulgte kommandanten ned til kongen.
32For det ord som han ropte etter Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle offerhaugenes hus i Samarias byer, skal gå i oppfyllelse.
26David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og Herren svarte ham med ild fra himmelen som falt ned på brennofferalteret.
4Da Herrens engel hadde talt disse ordene til alle Israels barn, hevet folket sin stemme og gråt.
15Herrens engel ropte til Abraham igjen fra himmelen,
6Moses og Aron gikk bort fra forsamlingen til inngangen til møteteltet og falt ned på ansiktet. Da viste Herrens herlighet seg for dem.