Dommernes bok 9:30
Zebul, byens leder, hørte hva Gaal, Ebeds sønn, sa, og han ble rasende.
Zebul, byens leder, hørte hva Gaal, Ebeds sønn, sa, og han ble rasende.
Da Zebul, byens leder, hørte ordene til Gaal, sønn av Ebed, ble han brennende harm.
Da Sebul, byens kommandant, hørte ordene til Gaal, Ebed-sønnen, ble han brennende harm.
Da Sebul, byens leder, hørte Gaal, Ebed-sønnens, ord, flammet vreden hans opp.
Da Sebul, byens hersker, hørte ordene fra Gaal, sønn av Ebed, ble hans sinne vakt.
Og da Zebul, byens fyrste, hørte ordene til Gaal, sønn av Ebed, ble hans vrede tent.
Da byhøvdingen Zebul hørte hva Gaal, Ebeds sønn, hadde sagt, ble han rasende.
Da Zabul, byens hersker, hørte Gaal, sønn av Ebeds ord, ble hans vrede opptent.
Da Zebul, byens leder, hørte Gaals ord, ble han sint.
Da Zebul, byens hersker, hørte Gaal, sønn av Ebeds ord, ble han rasende.
Da Zebul, byens leder, hørte Gaals ord, ble han sint.
Da Sebul, byens høvding, hørte hva Gaal, sønn av Ebed, sa, ble han vred.
When Zebul, the ruler of the city, heard what Gaal, the son of Ebed, said, he became very angry.
Da Sebul, byens hersker, hørte Gaal, sønn av Ebeds ord, ble han meget vred.
Der Sebul, den Øverste i Staden, hørte Gaals, Ebeds Søns, Ord, da optændtes hans Vrede.
And when Zebul the ruler of the city heard the words of Gaal the son of Ebed, his anger was kindled.
Da Sebul, byens leder, hørte Gaals, Ebed sønns, ord, ble han rasende.
And when Zebul the ruler of the city heard the words of Gaal the son of Ebed, his anger was kindled.
And when Zebul the ruler of the city heard the words of Gaal the son of Ebed, his anger was kindled.
Da Zebul, herskeren over byen, hørte ordene fra Ga'al, sønnen til Ebed, ble han sint.
Da Zebul, byens leder, hørte hva Gaal, sønn av Ebed, sa, ble han rasende.
Da Zebul, byens hersker, hørte Gaals, Ebeds sønns, ord, ble han meget sint.
Da Zebul, herskeren over byen, hørte det Gaal, Ebed's sønn, sa, ble han fylt av vrede.
For Sebul the chefe ruler of the cite, whan he herde the wordes of Gaal ye sonne of Ebed, he was wrothfully displeased,
And when Zebul the ruler of the citie heard the wordes of Gaal the sonne of Ebed, his wrath was kindled.
And when Zebul the ruler of the citie hearde the wordes of Gaal the sonne of Obed, he was wroth.
And when Zebul the ruler of the city heard the words of Gaal the son of Ebed, his anger was kindled.
When Zebul the ruler of the city heard the words of Gaal the son of Ebed, his anger was kindled.
And Zebul, prince of the city, heareth the words of Gaal son of Ebed, and his anger burneth,
And when Zebul the ruler of the city heard the words of Gaal the son of Ebed, his anger was kindled.
And when Zebul the ruler of the city heard the words of Gaal the son of Ebed, his anger was kindled.
Now Zebul, the ruler of the town, hearing what Gaal, the son of Ebed, had said, was moved to wrath.
When Zebul the ruler of the city heard the words of Gaal the son of Ebed, his anger was kindled.
When Zebul, the city commissioner, heard the words of Gaal son of Ebed, he was furious.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Han sendte hemmelige budbringere til Abimelek og sa: 'Gaal, Ebeds sønn, og hans brødre er kommet til Sikem, og nå oppvigler de byen mot deg.'
32Reis deg nå om natten med ditt folk og legg deg i bakhold på marken.
33Når solen står opp om morgenen, angrip byen. Når Gaal og hans folk kommer ut mot deg, skal du gjøre med dem som situasjonen krever.'
34Abimelek og mennene som var med ham, reiste seg om natten og la seg i bakhold ved Sikem i fire grupper.
35Gaal, Ebeds sønn, gikk ut og stilte seg ved byportens inngang. Abimelek og mennene som var med ham, reiste seg fra bakholdet.
36Da Gaal så mennene, sa han til Zebul: 'Se, menn kommer ned fra fjelltoppene.' Men Zebul svarte: 'Skyggene fra fjellene ser ut for deg som menn.'
37Gaal talte igjen og sa: 'Se, menn kommer ned fra høydepunktet på fjellet, og en annen flokk kommer langs eiketreet for spåmenn!'
38Da sa Zebul til ham: 'Hvor er nå ditt hovmodige ord, du som sa: Hvem er Abimelek, at vi skulle tjene ham? Er ikke dette folket som du foraktet? Gå nå og kjemp mot dem!'
39Så gikk Gaal i spissen for Sikems borgere og kjempet mot Abimelek.
40Abimelek jaget ham, og han flyktet for ham. Mange ble drept helt til byportens inngang.
41Abimelek ble i Aruma, og Zebul drev Gaal og hans brødre ut av Sikem.
42Neste dag gikk folket ut på marken, og dette ble rapportert til Abimelek.
43Abimelek tok sine menn, delte dem i tre flokker og la seg i bakhold på marken. Da han så at folket kom ut av byen, reiste han seg mot dem og angrep dem.
44Abimelek og de flokkene som var med ham, stormet frem og stilte seg ved inngangen til byporten. To av flokkene angrep alle som var på marken og drepte dem.
45Abimelek kjempet mot byen hele den dagen. Han inntok byen og drepte folket som var der inne. Så rev han byen ned og strødde salt utover den.
46Da alle innbyggerne i Sikems tårn hørte dette, flyktet de til festningen i Berits hus.
47Dette ble rapportert til Abimelek at alle Sikems tårns borgere hadde samlet seg.
23Så sendte Gud en ond ånd mellom Abimelek og Sikems borgere, og Sikems borgere forrådte Abimelek.
24Dette skjedde for at den volden som var begått mot Jerubbaals 70 sønner, og deres blod kunne komme på Abimelek, deres bror, som drepte dem, og på Sikems borgere som hadde styrket hans hender til å drepe sine brødre.
25Sikems borgere satte ut bakhold mot ham på fjelltoppene, og de ranet alle som kom forbi dem på veien. Dette ble rapportert til Abimelek.
26Gaal, Ebeds sønn, kom med sine brødre til Sikem, og Sikems borgere satte sin lit til ham.
27De gikk ut på markene, høstet druene sine, presset dem og holdt fest. De gikk inn i sin guds hus, spiste og drakk, og forbandet Abimelek.
28Gaal, Ebeds sønn, sa: 'Hvem er Abimelek, og hvem er Sikem, at vi skal tjene ham? Er han ikke Jerubbaals sønn, og Zebul hans embedsmann? Tjen heller Hammers menn, Sikems far. Hvorfor skal vi tjene ham?'
29'Om bare dette folk var i mine hender, ville jeg fjerne Abimelek.' Og han sa til Abimelek: 'Forsterk din hær og kom ut!'
1Abimelek, Jerubbaals sønn, dro til Sikem og snakket med sin mors brødre og hele hennes slekt.
2Tal nå til alle Sikems innbyggere og spør: 'Hva synes dere er best: at 70 menn, alle Jerubbaals sønner, skal herske over dere, eller at én mann skal være deres konge? Husk at jeg er deres nærmeste slektning.'
3Da snakket hans mors brødre om dette til alle Sikems borgere, og deres hjerter vendte seg til Abimelek, for de sa: 'Han er vår bror.'
4De ga ham 70 sølvstykker fra Baal-Berits hus, og med disse leide Abimelek noen uvørne og hensynsløse menn som fulgte ham.
18Men dere har i dag reist dere mot min fars hus og drept hans sønner, 70 menn på én stein. Dere har gjort Abimelek, sønnen til hans slavinne, til konge over Sikems borgere fordi han er deres bror.
19Hvis dere har handlet ærlig og redelig mot Jerubbaal og hans hus i dag, så gled dere over Abimelek, og må også han glede seg over dere!
20Men hvis ikke, la det komme ild fra Abimelek og fortære Sikems borgere og Bet-Millo, og la ild komme fra Sikems borgere og Bet-Millo og fortære Abimelek.
50Abimelek fortsatte til Tebes, beleiret byen og tok den.
51I midten av byen var det et sterkt tårn, hvor alle byens menn og kvinner og alle borgere flyktet til. De låste døren og gikk opp på tårnets tak.
52Abimelek kom til tårnet, kjempet mot det og nærmet seg døren til tårnet for å sette fyr på det.
56Således lot Gud det onde som Abimelek hadde gjort mot sin far ved å drepe sine 70 brødre, falle tilbake på ham.
57Liksom alle de vonde gjerninger av folkene i Sikem kom ned over dem selv, for med dette kom Jotams, Jerubbaals sønns, forbannelse over dem.
6Da Saul hørte disse ordene, kom Guds Ånd over ham med stor kraft, og han ble meget vred.
3Gud overga Midjans høvdinger Oreb og Zeeb i deres hender; hva har jeg oppnådd i forhold til dere?» Etter at han hadde sagt dette, ble de mer tilfredse med ham.
6Alle Sikems borgere og hele Bet-Millo kom sammen og gjorde Abimelek til konge ved eiken som står i Sikem.
7Da Jotam fikk høre dette, gikk han til fjellet Gerisim, stilte seg på toppen og ropte høyt: 'Hør på meg, dere innbyggere av Sikem, så skal Gud også høre på dere.'
16Vel, dersom dere har handlet ærlig og redelig og gjort Abimelek til konge, dersom dere har gjort godt mot Jerubbaal og hans hus og behandlet ham slik han fortjener –
6Da jeg hørte deres klager og disse ordene, ble jeg meget sint.
31Hans medhustru som bodde i Sikem, fødte også en sønn for ham, og han kalte ham Abimelek.