Lukas 15:17
Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leietjenere har overflod av brød, og jeg omkommer av sult!
Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leietjenere har overflod av brød, og jeg omkommer av sult!
Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!
Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, mens jeg går til grunne her av sult!
Da kom han til seg selv og sa: «Hvor mange leiearbeidere hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!»
Men da han kom til seg selv, sa han: 'Hvor mange leiekarer har min far nok brød og til overs, og jeg går her og dør av sult!'
Men da han kom til seg selv, sa han: "Hvor mange leiearbeidere hos min far har mer enn nok brød, mens jeg sulter!"
Og da han kom til seg selv, sa han, Hvor mange tjenere hos min far har ikke brød nok og til overs, men jeg omkommer av sult!
Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har nok brød, mens jeg her går til grunne av sult.
Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, og her holder jeg på å dø av sult!'
Da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange dagarbeidere hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel!
Da han kom til seg selv, sa han: 'Hvor mange av farens leide tjenere har enda brød i overflod, mens jeg her dør av sult!'
Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiefolk hos min far har ikke rikelig med mat, mens jeg dør av sult!
Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiefolk hos min far har ikke rikelig med mat, mens jeg dør av sult!
Da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har rikelig brød, mens jeg går her og sulter i hjel!
But when he came to his senses, he said, 'How many of my father's hired servants have more than enough bread, but here I am dying from hunger!
Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiefolk hos min far har rikelig med mat, mens jeg går til grunne av sult her!
Men der han kom til sig selv, sagde han: Hvor mange Daglønnere hos min Fader have overflødigt Brød! men jeg omkommer af Hunger.
And when he came to himself, he said, How many hired servants of my father's have bread enough and to spare, and I perish with hunger!
Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, mens jeg her omkommer av sult!
And when he came to himself, he said, How many of my father's hired servants have bread enough to spare, and I perish with hunger!
And when he came to himself, he said, How many hired servants of my father's have bread enough and to spare, and I perish with hunger!
Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiesvenner hos min far har mer enn nok brød, mens jeg dør her av sult!
Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange av min fars leiefolk har overflod av brød, mens jeg her dør av sult!'
Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har overflod av brød, mens jeg sulter i hjel her!
Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange av farens leiefolk har overflod av brød, mens jeg her holder på å sulte i hjel!
But when he came{G2064} to{G1519} himself{G1438} he said,{G2036} How many{G4214} hired servants{G3407} of my{G3450} father's{G3962} have bread{G740} enough and{G1161} to spare,{G4052} and{G1161} I{G1473} perish{G622} here with hunger!{G3042}
And{G1161} when he came{G2064}{(G5631)} to{G1519} himself{G1438}, he said{G2036}{(G5627)}, How many{G4214} hired servants{G3407} of my{G3450} father's{G3962} have bread{G740} enough and to spare{G4052}{(G5719)}, and{G1161} I{G1473} perish{G622}{(G5731)} with hunger{G3042}!
Then he came to him selfe and sayde: how many hyred servauntes at my fathers have breed ynough and I dye for honger.
Then came he to him self, and sayde: How many hyred seruauntes hath my father, which haue bred ynough, and I perish of honger?
Then he came to him selfe, & said, Howe many hired seruaunts at my fathers haue bread ynough, and I die for hunger?
Then he came to hym selfe, and sayde: Howe many hyred seruauntes at my fathers house haue bread inough, and I perishe with hunger?
‹And when he came to himself, he said, How many hired servants of my father's have bread enough and to spare, and I perish with hunger!›
But when he came to himself he said, 'How many hired servants of my father's have bread enough to spare, and I'm dying with hunger!
`And having come to himself, he said, How many hirelings of my father have a superabundance of bread, and I here with hunger am perishing!
But when he came to himself he said, How many hired servants of my father's have bread enough and to spare, and I perish here with hunger!
But when he came to himself he said, How many hired servants of my father's have bread enough and to spare, and I perish here with hunger!
But when he came to his senses, he said, What numbers of my father's servants have bread enough, and more, while I am near to death here through need of food!
But when he came to himself he said, 'How many hired servants of my father's have bread enough to spare, and I'm dying with hunger!
But when he came to his senses he said,‘How many of my father’s hired workers have food enough to spare, but here I am dying from hunger!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Han sa også: En mann hadde to sønner.
12 Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av arven som tilfaller meg. Og han delte sin eiendom mellom dem.
13 Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og drog til et land langt borte. Der sløste han bort sin eiendom ved et utsvevende liv.
14 Da han hadde brukt opp alt, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød.
15 Han gikk da hen og slo seg sammen med en av borgerne der i landet, og denne sendte han ut på markene sine for å gjete svin.
16 Han ønsket å fylle magen med de skolmene som svinene åt, men ingen ga ham noe.
18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg,
19 og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av dine leietjenere.
20 Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham og fikk medlidenhet, og løp og falt ham om halsen og kysset ham.
21 Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
22 Men faren sa til sine tjenere: Bring den beste kappen og kle ham, og sett en ring på hans hånd og sko på hans føtter,
23 og hent den gjødde kalven og slakt den, og la oss spise og være glade;
24 for denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
25 Men hans eldste sønn var ute på marken. Og da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26 Og han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette skulle bety.
27 Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
28 Han ble sint og ville ikke gå inn. Derfor gikk hans far ut og bønnfalt ham.
29 Men han svarte sin far og sa: Se, så mange år har jeg tjent deg, og jeg har aldri overtrådt et av dine bud; og likevel har du aldri gitt meg en kje for at jeg kunne glede meg med mine venner.
30 Men da denne din sønn kom, som har sløst bort ditt gods med skjøger, slaktet du den gjødde kalven for ham.
31 Han sa til ham: Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32 Det var nødvendig at vi skulle glede oss og være glade, for denne din bror var død og lever igjen; og han var fortapt og er blitt funnet.
3 Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
4 Hvilket menneske blant dere som har hundre sauer og mister en av dem, lar ikke de nittini bli igjen ute i ødemarken og går etter den som er fortapt til han finner den?
5 Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
6 Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene sine og naboene sine og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var fortapt.
3 Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar bort min forvaltning. Jeg kan ikke grave; å tigge skammer jeg meg over.
4 Jeg vet hva jeg vil gjøre, for at de kan ta imot meg i sine hus når jeg blir avsatt fra forvaltningen.
5 Så kalte han til seg hver av min herres skyldnere, og han sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
16 Han fortalte dem en lignelse: Jorden til en rik mann bar godt.
17 Og han tenkte ved seg selv og sa: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke rom til å samle inn avlingene mine.
18 Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned mine løer og bygge større, og der vil jeg samle alt mitt korn og mine varer.
19 Og jeg vil si til min sjel: Sjel, du har mye godt liggende for mange år; slå deg til ro, et, drikk og vær glad.
7 Men hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Gå straks og sett deg til bords?
8 Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand noe til kveldsmat for meg, og bind opp kledet om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket, og senere kan du spise og drikke?
27 Da sa han, Jeg ber deg altså, fader, at du sender ham til min fars hus:
15 Da en av dem som satt til bords med ham hørte dette, sa han til ham: Salig er den som skal ete brød i Guds rike!
16 Men han sa til ham: En mann gjorde et stort gjestebud og inviterte mange;
28 Men hva synes dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.
29 Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men etterpå angret han og gikk.
1 Han sa også til sine disipler: Det var en rik mann som hadde en forvalter; og han ble anklaget for ham for å ha sløst bort hans eiendom.
11 For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
12 Hva synes dere? Hvis en mann har hundre sauer, og en av dem farer vill, forlater han ikke de nitti og ni i fjellene og går for å lete etter den som er fart vill?
13 Og om han finner den, sannelig sier jeg dere, han gleder seg mer over denne ene enn over de nitti og ni som ikke er fart vill.
32 Da kalte herren denne tjeneren for seg og sa til ham: Du onde tjener, hele den gjelden ettergav jeg deg, fordi du bad meg om det.
10 For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
15 Og det skjedde, da han kom tilbake etter å ha mottatt kongedømmet, at han befalte å kalle til seg de tjenere som han hadde gitt pengene, for å vite hva hver enkelt hadde tjent ved å drive handel.
21 Og han ønsket å bli mettet med smulene som falt fra den rikes bord: ja, hundene kom også og slikket hans sår.