Lukas 15:11
Han sa også: En mann hadde to sønner.
Han sa også: En mann hadde to sønner.
Og han sa: En mann hadde to sønner.
Og han sa: En mann hadde to sønner.
Han sa: En mann hadde to sønner.
Og han sa: "En viss mann hadde to sønner.
Og han sa: "Det var en mann som hadde to sønner."
Og han sa, En viss mann hadde to sønner:
Og han sa: En mann hadde to sønner.
Han sa videre: En mann hadde to sønner.
Og han sa: En mann hadde to sønner:
Han fortsatte: 'En viss mann hadde to sønner.'
Og han sa: «En mann hadde to sønner.
Og han sa: «En mann hadde to sønner.
Han sa også: En mann hadde to sønner.
Then He said, 'There was a man who had two sons.'
Han fortalte også: 'En mann hadde to sønner.
Men han sagde: Et Menneske havde to Sønner.
And he said, A certain man had two sons:
Og han sa: En mann hadde to sønner.
And he said, A certain man had two sons:
And he said, A certain man had two sons:
Han sa: "En mann hadde to sønner.
Og han sa: 'En mann hadde to sønner,
Og han sa: En mann hadde to sønner.
Han sa videre: En mann hadde to sønner.
And he sayde: a certayne man had two sonnes
And he sayde: A certayne man had two sonnes,
He sayde moreouer, A certaine man had two sonnes.
And he sayde. A certayne man had two sonnes:
¶ And he said, ‹A certain man had two sons:›
He said, "A certain man had two sons.
And he said, `A certain man had two sons,
And he said, A certain man had two sons:
And he said, A certain man had two sons:
And he said, A certain man had two sons:
He said, "A certain man had two sons.
The Parable of the Compassionate Father Then Jesus said,“A man had two sons.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av arven som tilfaller meg. Og han delte sin eiendom mellom dem.
13Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og drog til et land langt borte. Der sløste han bort sin eiendom ved et utsvevende liv.
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da hen og slo seg sammen med en av borgerne der i landet, og denne sendte han ut på markene sine for å gjete svin.
16Han ønsket å fylle magen med de skolmene som svinene åt, men ingen ga ham noe.
17Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leietjenere har overflod av brød, og jeg omkommer av sult!
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg,
19og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av dine leietjenere.
20Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham og fikk medlidenhet, og løp og falt ham om halsen og kysset ham.
21Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
22Men faren sa til sine tjenere: Bring den beste kappen og kle ham, og sett en ring på hans hånd og sko på hans føtter,
23og hent den gjødde kalven og slakt den, og la oss spise og være glade;
24for denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
25Men hans eldste sønn var ute på marken. Og da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Og han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette skulle bety.
27Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
28Han ble sint og ville ikke gå inn. Derfor gikk hans far ut og bønnfalt ham.
29Men han svarte sin far og sa: Se, så mange år har jeg tjent deg, og jeg har aldri overtrådt et av dine bud; og likevel har du aldri gitt meg en kje for at jeg kunne glede meg med mine venner.
30Men da denne din sønn kom, som har sløst bort ditt gods med skjøger, slaktet du den gjødde kalven for ham.
31Han sa til ham: Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Det var nødvendig at vi skulle glede oss og være glade, for denne din bror var død og lever igjen; og han var fortapt og er blitt funnet.
28Men hva synes dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.
29Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men etterpå angret han og gikk.
30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte og sa: Jeg går, herre; men gikk ikke.
31Hvem av de to gjorde sin fars vilje? De sa til ham: Den første. Jesus sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Tollerne og skjøgene går inn i Guds rike før dere.
3Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
4Hvilket menneske blant dere som har hundre sauer og mister en av dem, lar ikke de nittini bli igjen ute i ødemarken og går etter den som er fortapt til han finner den?
5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene sine og naboene sine og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var fortapt.
7Jeg sier dere at på samme måten skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
10På samme måten, sier jeg dere, skal det være glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.
1Han sa også til sine disipler: Det var en rik mann som hadde en forvalter; og han ble anklaget for ham for å ha sløst bort hans eiendom.
2Og han kalte ham og sa til ham: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning; for du kan ikke lenger være forvalter.
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
12Hva synes dere? Hvis en mann har hundre sauer, og en av dem farer vill, forlater han ikke de nitti og ni i fjellene og går for å lete etter den som er fart vill?
13Og om han finner den, sannelig sier jeg dere, han gleder seg mer over denne ene enn over de nitti og ni som ikke er fart vill.
14Således er det ikke deres himmelske Fars vilje at en eneste av disse små skal gå fortapt.
16Men han sa til ham: En mann gjorde et stort gjestebud og inviterte mange;
1Og Jesus svarte og talte til dem igjen i lignelser, og sa,
2Himmelriket er likt en konge som laget et bryllup for sin sønn,
37Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
6Da hadde han bare én igjen, sin elskede sønn. Til slutt sendte han ham til dem og sa: De vil respektere min sønn.
25Store folkemengder gikk med ham, og han vendte seg og sa til dem:
16Han fortalte dem en lignelse: Jorden til en rik mann bar godt.
27Da sa han, Jeg ber deg altså, fader, at du sender ham til min fars hus:
12Han sa: En mann av adelig herkomst dro til et land langt borte for å få sitt kongedømme, og vende tilbake.
1Og han begynte å tale til dem i lignelser. En mann plantet en vingård og satte et gjerde rundt den, og gravde en vinpresse og bygde et tårn, og leide den ut til vinearbeidere og dro til et annet land.
13En av folkemengden sa til ham: Mester, tal til min bror om å dele arven med meg.