Lukas 19:12
Han sa: En mann av adelig herkomst dro til et land langt borte for å få sitt kongedømme, og vende tilbake.
Han sa: En mann av adelig herkomst dro til et land langt borte for å få sitt kongedømme, og vende tilbake.
Han sa: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få seg kongemakt og komme tilbake.
Han sa derfor: «En viss edelmann dro til et fjernt land for å motta et rike, og for å vende tilbake.»
Han sa derfor: "En edelmann reiste til et land langt borte for å motta et kongerike og så vende tilbake."
Han sa derfor: En viss adelsmann dro til et fjernt land for å motta et kongerike og for å vende tilbake.
Han sa: «En høytstående mann dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.
Han sa: "En mann av høy byrd dro til et fjernt land for å få seg et kongerike og så vende tilbake.
Han sa: En adelsmann drog til et fjern land for å motta et kongedømme og deretter vende tilbake.
Han sa: 'En viss adelsmann dro til et fjernt land for å tilegne seg et kongerike, med hensikt å vende tilbake.'
Så sa han: «En mann av høy ætt dro til et fjernt land for å få et kongerike og deretter vende tilbake.
Så sa han: «En mann av høy ætt dro til et fjernt land for å få et kongerike og deretter vende tilbake.
Han sa derfor: "En mann av adelig herkomst dro til et land langt borte for å få seg et rike og komme tilbake.
So he said, "A nobleman traveled to a distant country to receive a kingdom for himself and then return.
Han sa: 'En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.'
Han sagde da: En høibaaren Mand drog til et Land langt borte, at tage sig et Rige (i Besiddelse), og (saa) at komme igjen.
He said therefore, A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
Han sa: 'En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få kongedømme og deretter komme tilbake.'
He said therefore, A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom and to return.
He said therefore, A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
Han sa derfor: "En mann av adelig byrd dro til et land langt borte for å få et rike for seg selv og deretter vende tilbake.
Han sa: 'En mann av høyt rang dro til et land langt borte for å få seg et rike og vende tilbake.
Han sa: En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få kongemakten og så komme tilbake.
Så han sa: «En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få autoritet som konge, og deretter vende tilbake.
He sayde therfore: a certayne noble man wet into a farre countre to receave him a kyngdome and then to come agayne.
And he sayde: A certayne noble ma wete in to a farre countre, to receaue hi a kyngdome, and then to come agayne.
He saide therefore, A certaine noble man went into a farre countrey, to receiue for himselfe a kingdome, and so to come againe.
He sayde therfore: A certayne noble man went into a farre countrey, to receaue for hym selfe a kyngdome, and to come agayne.
He said therefore, ‹A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.›
He said therefore, "A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
He said therefore, `A certain man of birth went on to a far country, to take to himself a kingdom, and to return,
He said therefore, A certain nobleman went into a far country, to receive for himself a kingdom, and to return.
He said therefore, A certain nobleman went into a far country, to receive for himself a kingdom, and to return.
So he said, A certain man of high birth went into a far-away country to get a kingdom for himself, and to come back.
He said therefore, "A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
Therefore he said,“A nobleman went to a distant country to receive for himself a kingdom and then return.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Han kalte ti av sine tjenere, ga dem ti pund og sa til dem: Driv handel med disse til jeg kommer tilbake.
14Men hans borgere hatet ham, og sendte sendemenn etter ham og sa: Vi vil ikke ha denne mann til konge over oss.
15Og det skjedde, da han kom tilbake etter å ha mottatt kongedømmet, at han befalte å kalle til seg de tjenere som han hadde gitt pengene, for å vite hva hver enkelt hadde tjent ved å drive handel.
16Da kom den første og sa: Herre, ditt pund har tjent ti pund.
17Og han sa til ham: Godt gjort, du gode tjener. Fordi du har vært tro i svært lite, skal du ha myndighet over ti byer.
18Så kom den andre og sa: Herre, ditt pund har tjent fem pund.
19Og han sa det samme til ham: Du skal også være over fem byer.
20Og en annen kom og sa: Herre, se, her er ditt pund, som jeg har oppbevart i et tørkle.
14For det er som en mann som reiser til et fremmed land, kalte sine egne tjenere og overlot dem sine eiendeler.
15Til en ga han fem talenter, til en annen to og til en annen én, hver etter deres evne. Og han dro straks bort.
11Mens de hørte disse ting, la han til og fortalte en lignelse, fordi han var nær Jerusalem, og fordi de trodde at Guds rike straks skulle åpenbares.
9Og han begynte å tale til folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård og leide den bort til vinbønder og drog bort i lang tid.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene, for at de skulle gi ham av vingårdens frukt. Men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
18Men han som hadde fått den ene talenten, gikk og grov et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenere og gjorde opp regnskap med dem.
20Den som hadde mottatt de fem talenter, kom frem og brakte fem talenter til og sa: Herre, du ga meg fem talenter, se, her har jeg tjent fem talenter til.
1Og han begynte å tale til dem i lignelser. En mann plantet en vingård og satte et gjerde rundt den, og gravde en vinpresse og bygde et tårn, og leide den ut til vinearbeidere og dro til et annet land.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for å få en del av vinens frukt.
22Da sa han til ham: Ut av din egen munn vil jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde:
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min tilbakekomst kunne ha krevet dem med renter?
24Og han sa til dem som sto der: Ta pundet fra ham og gi det til den som har ti pund.
25De sa til ham: Herre, han har ti pund.
26For jeg sier dere: Hver den som har, til ham skal det gis; men fra den som ikke har, fra ham skal selv det han har tas.
23Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskapet med sine tjenere.
24Da han begynte på oppgjøret, ble en som skyldte ti tusen talenter, ført fram for ham.
34For Menneskesønnen er som en mann som drar utenlands, forlater sitt hus og gir sine tjenere myndighet, og til hver mann hans arbeid, og befaler dørvakten å våke.
27Du burde derfor ha satt pengene mine ut til vekselmennene, og når jeg kom, skulle jeg fått det som mitt er med rente.'
28Ta derfor talentet fra ham og gi det til ham som har ti talenter.'
33Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Han leide den ut til vinbønder og reiste til et annet land.
34Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å hente hans frukt.
1Han sa også til sine disipler: Det var en rik mann som hadde en forvalter; og han ble anklaget for ham for å ha sløst bort hans eiendom.
2Og han kalte ham og sa til ham: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning; for du kan ikke lenger være forvalter.
1Og Jesus svarte og talte til dem igjen i lignelser, og sa,
2Himmelriket er likt en konge som laget et bryllup for sin sønn,
3og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet; men de ville ikke komme.
16Men han sa til ham: En mann gjorde et stort gjestebud og inviterte mange;
43Salig er den tjener som hans herre, når han kommer, finner i ferd med å gjøre således.
44Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier.
45Men dersom den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre driver med å komme, og begynner å slå tjenesteguttene og tjenestepikene, og å ete og drikke og slå seg drukne,
46da skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet, og hugge ham sund og gi ham del med de vantro.
5Men de brydde seg ikke om det, og gikk hver til sitt: en til sin mark, en annen til sin handel;
16Han fortalte dem en lignelse: Jorden til en rik mann bar godt.
1For himlenes rike er lik en husbonde som tidlig om morgenen gikk ut for å leie arbeidere til sin vingård.
47Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
36Og dere skal være likesom folk som venter sin Herre når han vender tilbake fra bryllupet, for at han når han kommer og banker, straks kan åpne for ham.
37Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer: sannelig sier jeg dere, at han skal binde opp sine klær, og la dem sette seg til bords, og komme og tjene dem.
5Så kalte han til seg hver av min herres skyldnere, og han sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
21Så kom tjeneren og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre vred og sa til sin tjener: Gå ut i byens gater og streder, og før de fattige, vanføre, halte og blinde hit inn.
11Han sa også: En mann hadde to sønner.
28Men hva synes dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.