Matteus 22:5
Men de brydde seg ikke om det, og gikk hver til sitt: en til sin mark, en annen til sin handel;
Men de brydde seg ikke om det, og gikk hver til sitt: en til sin mark, en annen til sin handel;
Men de brydde seg ikke og gikk hver sin vei, en til åkeren sin, en annen til handelen sin.
Men de brydde seg ikke og gikk bort, en til sin egen åker, en annen til sin forretning,
Men de brydde seg ikke og gikk bort, en til sin egen åker, en annen til forretningen sin.
Men de tok lett på det og gikk sin vei, den ene til sin gård, den andre til sin handel.
Men de som var invitert, ville ikke komme; den ene dro til sin egen åker, den andre til sin handel.
Men de tok lett på det og gikk hver til sitt, en til sin gård, en annen til sin handel.
Men de brydde seg ikke og gikk sin vei, den ene til marken sin, den andre til forretningen sin.
Men de brydde seg ikke om det og gikk hver sin vei, én til sitt jorde og en annen til sin handel.
Men de brydde seg ikke om det og gikk hver til sitt, en til sin gård, en annen til sine forretninger.
Men de foraktet invitasjonen og dro tilbake på sine veier, den ene til sin gård, en annen til sin handel.
Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, én til sin gård, en annen til sin handel.
Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, én til sin gård, en annen til sin handel.
Men de brydde seg ikke om det, og gikk bort, en til sin åker, en til sin forretning.
But they paid no attention and went away, one to his field, another to his business.
Men de brydde seg ikke om det og gikk sine egne veier, den ene til sin åker, den andre til sin forretning.
Men de foragtede det og gik hen, den Ene paa sin Ager, den Anden til sit Kjøbmandskab.
But they made light of it, and went their ways, one to his farm, another to his merchandise:
Men de brydde seg ikke om det og gikk hver sin vei, en til åkeren sin, en annen til forretningen sin.
But they made light of it and went their ways, one to his farm, another to his business:
But they made light of it, and went their ways, one to his farm, another to his merchandise:
Men de brydde seg ikke, og gikk sin vei, en til sin gård, en annen til sin handel.
Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin åker, den andre til sin handel.
Men de brydde seg ikke om det og gikk sine egne veier, én til sin gård, en annen til sin handel;
Men de brydde seg ikke om det og gikk hver til sitt, en til sin gård, en annen til sin handel.
But{G1161} they made light of{G272} it, and went their ways,{G565} one{G3588} to{G1519} his{G2398} own farm,{G68} another{G3588} to{G1519} his{G2398} merchandise;{G1711}
But{G1161} they made light of{G272}{(G5660)} it, and went their ways{G565}{(G5627)}, one{G3303} to{G1519} his{G2398} farm{G68}, another{G1161} to{G1519} his{G846} merchandise{G1711}:
But they made light of it and went their wayes: one to his ferme place another about his marchaundise
But they made light of it, and wente their wayes: one to his hussbandrye, another to his marchaundise.
But they made light of it, and went their wayes, one to his farme, and another about his marchandise.
But they made lyght of it, and went their wayes, one to his farme, another to his marchaundize:
‹But they made light of› [it], ‹and went their ways, one to his farm, another to his merchandise:›
But they made light of it, and went their ways, one to his own farm, another to his merchandise,
and they, having disregarded `it', went away, the one to his own field, and the other to his merchandise;
But they made light of it, and went their ways, one to his own farm, another to his merchandise;
But they made light of it, and went their ways, one to his own farm, another to his merchandise;
But they gave no attention, and went about their business, one to his farm, another to his trade:
But they made light of it, and went their ways, one to his own farm, another to his merchandise,
But they were indifferent and went away, one to his farm, another to his business.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og Jesus svarte og talte til dem igjen i lignelser, og sa,
2 Himmelriket er likt en konge som laget et bryllup for sin sønn,
3 og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet; men de ville ikke komme.
4 Igjen sendte han andre tjenere, og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand middagen min, oksene og det fete slaktet er slaktet, og alt er klart: kom til bryllupet.
6 Og de andre tok hans tjenere, vanæret dem, og drepte dem.
7 Da kongen hørte om dette, ble han vred: og han sendte ut sine hærer, ødela disse mordere, og brente opp deres by.
8 Da sa han til sine tjenere: Bryllupsfesten er ferdig, men de som ble innbudt, var ikke verdige.
9 Gå derfor ut til veikryssene og innby til bryllupet alle dere finner.
10 Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode; og bryllupshallen ble fylt med gjester.
16 Men han sa til ham: En mann gjorde et stort gjestebud og inviterte mange;
17 og han sendte sin tjener ved middagstid for å si til dem som var bjudne: Kom, for alt er nå ferdig.
18 Men de begynte alle som én å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt et jordstykke, og jeg må gå og se det; jeg ber deg, ha meg unnskyldt.
19 En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og går for å prøve dem; jeg ber deg, ha meg unnskyldt.
20 En tredje sa: Jeg har tatt meg en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.
21 Så kom tjeneren og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre vred og sa til sin tjener: Gå ut i byens gater og streder, og før de fattige, vanføre, halte og blinde hit inn.
33 Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Han leide den ut til vinbønder og reiste til et annet land.
34 Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å hente hans frukt.
35 Men vinbøndene tok hans tjenere, slo en, drepte en annen og steinet en tredje.
36 Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme mot dem.
9 Og han begynte å tale til folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård og leide den bort til vinbønder og drog bort i lang tid.
10 Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene, for at de skulle gi ham av vingårdens frukt. Men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
11 Og han sendte en annen tjener; men de slo også ham, hånte ham og sendte ham tomhendt bort.
12 Og han sendte en tredje; men de såret også ham og kastet ham ut.
1 Og han begynte å tale til dem i lignelser. En mann plantet en vingård og satte et gjerde rundt den, og gravde en vinpresse og bygde et tårn, og leide den ut til vinearbeidere og dro til et annet land.
2 Da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for å få en del av vinens frukt.
3 Men de grep ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
4 Han sendte igjen en annen tjener til dem, og de kastet stein på ham, såret ham i hodet og sendte ham bort i skam.
5 Igjen sendte han en annen tjener, og ham drepte de. Han sendte også mange andre; noen slo de, og noen drepte de.
10 Men mens de gikk av sted for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk med ham inn til bryllupet, og døren ble lukket.
14 Men da vinbøndene så ham, samrådde de seg og sa: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår.
15 Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem?
16 Han skal komme og ødelegge disse vinbøndene, og gi vingården til andre. Og da de hørte det, sa de: Gud forby!
7 Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
8 Så grep de ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
28 Men hva synes dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.
29 Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men etterpå angret han og gikk.
30 Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte og sa: Jeg går, herre; men gikk ikke.
5 Da det dro ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov.
18 Men han som hadde fått den ene talenten, gikk og grov et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
12 Han sa: En mann av adelig herkomst dro til et land langt borte for å få sitt kongedømme, og vende tilbake.
4 og han sa til dem: Gå også dere til vingården, og det som er rett skal jeg gi dere. Og de gikk.
14 For det er som en mann som reiser til et fremmed land, kalte sine egne tjenere og overlot dem sine eiendeler.
13 Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter, ta ham bort og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal de gråte og skjære tenner.
38 Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så får vi arven.
39 Og de greip ham, kastet ham ut av vingården, og drepte ham.
7 Og han fortalte en lignelse til dem som var invitert, da han merket hvordan de valgte de beste plassene; han sa til dem:
1 For himlenes rike er lik en husbonde som tidlig om morgenen gikk ut for å leie arbeidere til sin vingård.
2 Og da han hadde avtalt med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til sin vingård.
41 De sier til ham: Han vil ødelegge de onde menneskene på en elendig måte, og leie ut vingården til andre vingårdsmenn, som vil gi ham fruktene i deres tid.
15 Og det skjedde, da han kom tilbake etter å ha mottatt kongedømmet, at han befalte å kalle til seg de tjenere som han hadde gitt pengene, for å vite hva hver enkelt hadde tjent ved å drive handel.