Matteus 21:38
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så får vi arven.
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så får vi arven.
Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
Men da vinbøndene så sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
Men da bøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham og ta hans arv.
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arving; kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
Men da agrarene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arven; kom, la oss drepe ham og ta hans arv.
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven.
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så kan vi få arven hans.
Men da jordbrukerne så sønnen, sa de til hverandre: «Dette er arvingen! La oss drepe ham og ta arven hans.»
Men da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre: 'Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham og ta arven hans!'
Men da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre: 'Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham og ta arven hans!'
Men da vinbøndene så sønnen, sa de seg imellom: ‘Han er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven!’
But when the tenant farmers saw the son, they said to one another, 'This is the heir. Come, let us kill him and take his inheritance!'
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
Men der Viingaardsmændene saae Sønnen, sagde de til hverandre: Denne er Arvingen, kommer, lader os slaae ham ihjel og tilvende os hans Arv.
But when the husbandmen saw the son, they said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and let us seize on his inheritance.
Men da arbeiderne så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta hans arv.
But when the vine dressers saw the son, they said among themselves, This is the heir; come, let us kill him and seize his inheritance.
But when the husbandmen saw the son, they said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and let us seize on his inheritance.
Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de til hverandre: 'Dette er arvingen. La oss drepe ham og ta arven hans.'
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven.
Men vinbøndene sa til hverandre da de så sønnen: Dette er arvingen. La oss drepe ham, så får vi arven.
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans!
But the husbandmen, when they saw the son, said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and take his inheritance.
But when the husbandmen saw the son, they said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and let us seize on his inheritance.
But when the husbandmen sawe the sonne they sayde amoge the selves: This is the heyre: come let vs kyll him and let vs take his inheritaunce to oure selves.
But whe the hussbandme sawe the sonne, they sayde amonge the selues: This is the Heyre, come, let us kyl hym, and take his inheritauce vnto oure selues.
But when the husbandmen saw the sonne, they saide among themselues, This is the heire: come, let vs kil him, & let vs take his inheritance.
But when the husband men sawe the sonne, they sayde among them selues: this is the heire, come, let vs kyll hym, and let vs enioy his inheritaunce.
‹But when the husbandmen saw the son, they said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and let us seize on his inheritance.›
But the farmers, when they saw the son, said among themselves, 'This is the heir. Come, let's kill him, and seize his inheritance.'
and the husbandmen having seen the son, said among themselves, This is the heir, come, we may kill him, and may possess his inheritance;
But the husbandmen, when they saw the son, said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and take his inheritance.
But the husbandmen, when they saw the son, said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and take his inheritance.
But when the workmen saw the son, they said among themselves, This is he who will one day be the owner of the property; come, let us put him to death and take his heritage.
But the farmers, when they saw the son, said among themselves, 'This is the heir. Come, let's kill him, and seize his inheritance.'
But when the tenants saw the son, they said to themselves,‘This is the heir. Come, let’s kill him and get his inheritance!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Og han begynte å tale til folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård og leide den bort til vinbønder og drog bort i lang tid.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene, for at de skulle gi ham av vingårdens frukt. Men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
11Og han sendte en annen tjener; men de slo også ham, hånte ham og sendte ham tomhendt bort.
12Og han sendte en tredje; men de såret også ham og kastet ham ut.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min kjære sønn; det kan være de vil ha respekt for ham når de ser ham.
14Men da vinbøndene så ham, samrådde de seg og sa: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår.
15Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem?
16Han skal komme og ødelegge disse vinbøndene, og gi vingården til andre. Og da de hørte det, sa de: Gud forby!
17Men han så på dem og sa: Hva betyr da dette skriftsted: Den steinen byggherrene forkastet, den er blitt hjørnesteinen?
1Og han begynte å tale til dem i lignelser. En mann plantet en vingård og satte et gjerde rundt den, og gravde en vinpresse og bygde et tårn, og leide den ut til vinearbeidere og dro til et annet land.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for å få en del av vinens frukt.
3Men de grep ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
4Han sendte igjen en annen tjener til dem, og de kastet stein på ham, såret ham i hodet og sendte ham bort i skam.
5Igjen sendte han en annen tjener, og ham drepte de. Han sendte også mange andre; noen slo de, og noen drepte de.
6Da hadde han bare én igjen, sin elskede sønn. Til slutt sendte han ham til dem og sa: De vil respektere min sønn.
7Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
8Så grep de ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han vil komme og utslette vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre.
39Og de greip ham, kastet ham ut av vingården, og drepte ham.
40Når da herren over vingården kommer, hva vil han gjøre med de vingårdsmennene?
41De sier til ham: Han vil ødelegge de onde menneskene på en elendig måte, og leie ut vingården til andre vingårdsmenn, som vil gi ham fruktene i deres tid.
42Jesus sier til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein. Dette er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne?
43Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere, og bli gitt til et folk som bærer frukt for riket.
33Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Han leide den ut til vinbønder og reiste til et annet land.
34Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å hente hans frukt.
35Men vinbøndene tok hans tjenere, slo en, drepte en annen og steinet en tredje.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme mot dem.
37Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
28Men hva synes dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.
5Men de brydde seg ikke om det, og gikk hver til sitt: en til sin mark, en annen til sin handel;
6Og de andre tok hans tjenere, vanæret dem, og drepte dem.
7Da kongen hørte om dette, ble han vred: og han sendte ut sine hærer, ødela disse mordere, og brente opp deres by.
27Tjenerne gikk da til husbonden og sa: Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor kommer så ugresset fra?
28Han sa til dem: En fiende har gjort dette. Tjenerne sa til ham: Vil du vi da skal gå og luke det bort?
27Men de fiender av meg som ikke ville at jeg skulle regjere over dem, før dem hit og hogg dem ned for mine øyne.
1For himlenes rike er lik en husbonde som tidlig om morgenen gikk ut for å leie arbeidere til sin vingård.
2Og da han hadde avtalt med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til sin vingård.
30Men da denne din sønn kom, som har sløst bort ditt gods med skjøger, slaktet du den gjødde kalven for ham.
7De sier til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sier til dem: Gå også dere til vingården, og det som er rett, det skal dere få.
8Da det var blitt kveld, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn, begynn fra de siste til de første.
6Han fortalte også denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i sin vingård, og han kom og lette etter frukt på det og fant ingen.
11Og da de fikk den, knurret de mot husbonden
19Og yppersteprestene og de skriftlærde prøvde på den samme time å legge hånd på ham; og de fryktet for folket, for de forstod at han hadde talt denne lignelsen mot dem.
4og han sa til dem: Gå også dere til vingården, og det som er rett skal jeg gi dere. Og de gikk.
21Og en bror skal overgi en bror til døden, og en far sitt barn. Og barn skal reise seg opp mot sine foreldre og få dem drept.
13Men han svarte og sa, Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med rot.
3og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet; men de ville ikke komme.
37Han svarte og sa: Den som sår det gode frø, er Menneskesønnen.