Lukas 24:37

KJV/Textus Receptus til norsk

Men de ble forskrekkede og fylt med frykt og trodde at de så en ånd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 14:26-27 : 26 Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt. 27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige! Det er meg; frykt ikke!
  • Mark 6:49-50 : 49 Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse og skrek høyt; 50 for de så ham alle og ble forferdet. Men straks talte han med dem og sa til dem: Vær ved godt mot! Det er jeg, frykt ikke!
  • Luk 16:30 : 30 Og han sa: Nei, far Abraham; men dersom noen går til dem fra de døde, vil de omvende seg.
  • Apg 12:15 : 15 Og de sa til henne: Du er fra deg. Men hun holdt fast på at det var så. Da sa de: Det er hans engel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    35Og de fortalte hva som var hendt på veien, og hvordan han ble gjenkjent av dem ved brødsbrytelsen.

    36Mens de talte således, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.

  • 83%

    25Men i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, vandrende på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.

    27Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige! Det er meg; frykt ikke!

  • 82%

    38Og han sa til dem: Hvorfor er dere forferdet? Og hvorfor stiger tvilende tanker opp i deres hjerter?

    39Se mine hender og mine føtter, at det er jeg selv. Rør ved meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og ben, som dere ser at jeg har.

    40Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.

    41Og mens de ennå ikke kunne tro av glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe mat her?

  • 82%

    48Og han så dem slite hardt med å ro, for vinden var imot dem; og omkring den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse og skrek høyt;

    50for de så ham alle og ble forferdet. Men straks talte han med dem og sa til dem: Vær ved godt mot! Det er jeg, frykt ikke!

    51Og han steg opp i båten til dem, og vinden stilnet. Og de var helt ute av seg av forundring,

  • 79%

    2Og de fant steinen veltet fra graven.

    3Og da de gikk inn, fant de ikke Herrens Jesu kropp.

    4Og det skjedde, mens de var meget forundret over dette, se, to menn sto ved dem i skinnende klær.

    5Og da de ble fylt med frykt og bøyde sine ansikter til jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?

  • 8De gikk da ut og flyktet fra graven, for de skalv og var ute av seg. Og de sa ikke noe til noen, for de var redde.

  • 77%

    4Men da de så opp, la de merke til at steinen var rullet bort, for den var meget stor.

    5Og da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en lang hvit kjortel, og de ble forferdet.

    6Men han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått! Han er ikke her. Se, stedet hvor de la ham.

  • 76%

    6Og da disiplene hørte det, falt de på sitt ansikt, og de ble svært redde.

    7Og Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere, og frykt ikke.

  • 76%

    11Og deres ord syntes dem som løst snakk, og de trodde dem ikke.

    12Da reiste Peter seg og løp til graven; og bøyd ned så han i graven, og så linklærne ligge der alene, og han dro hjem, forundret over det som var skjedd.

  • 31Da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham; og han ble usynlig for dem.

  • 75%

    40Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Hvorfor har dere ingen tro?

    41Og de fryktet meget, og sa til hverandre: Hvem er denne, at selv vinden og havet adlyder ham?

  • 4Av frykt for ham skalv vaktene, og de ble som døde.

  • 75%

    22Og dessuten har noen kvinner blant oss forferdet oss, de som tidlig om morgenen kom til graven,

    23og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever.

    24Noen av dem som var med oss gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.

    25Og han sa til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det som profetene har talt!

  • 75%

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen og komme nær båten. De ble redde.

    20Men han sier til dem: Det er jeg; vær ikke redde.

  • 75%

    11Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.

    12Senere viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de gikk ut på landet.

  • 74%

    19Samme dag om kvelden, da det var den første dag i uken, og dørene var stengt der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og stod midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.

    20Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da ble disiplene glade, da de så Herren.

  • 74%

    16Men deres øyne var holdt igjen, så de ikke skulle kjenne ham.

    17Og han sa til dem: Hva er det dere samtaler om og går og sørger over?

  • 26Og åtte dager senere var disiplene igjen inne, og Tomas med dem. Jesus kom, da dørene var stengt, stod midt iblant dem og sa: Fred være med dere.

  • 73%

    8Og de gikk fort bort fra graven, med frykt og stor glede, og løp for å fortelle hans disipler det.

    9Og se, Jesus kom dem i møte og sa: Vær hilset! Og de gikk frem og omfavnet hans føtter og tilbad ham.

    10Da sa Jesus til dem: Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal gå til Galilea, der skal de se meg.

  • 17Og da de så ham, tilbad de ham: men noen tvilte.

  • 8Og de husket hans ord,

  • 26Og de ble alle forundret, og de priste Gud, og de ble fylt med frykt, og sa: Vi har sett underlige ting i dag.

  • 33Og de stod opp i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet og dem som var med dem,