Markus 16:8
De gikk da ut og flyktet fra graven, for de skalv og var ute av seg. Og de sa ikke noe til noen, for de var redde.
De gikk da ut og flyktet fra graven, for de skalv og var ute av seg. Og de sa ikke noe til noen, for de var redde.
Da gikk de fort ut og flyktet fra graven; de skalv og var ute av seg, og de sa ikke noe til noen, for de var redde.
Da gikk de raskt ut og flyktet bort fra graven; skjelv og bestyrtelse hadde grepet dem, og de sa ikke et ord til noen, for de var redde.
Da gikk de raskt ut og flyktet bort fra graven; skjelv og bestyrtelse hadde grepet dem, og de sa ikke noe til noen, for de var redde.
Og de gikk straks ut og flyktet fra graven, for de skalv og var forundret; de sa ikke noe til noen, for de var redde.
Og de gikk ut og flyktet fra graven; de var forferdet og ytterst forbausede, og de sa ingenting til noen.
Og de gikk ut raskt og flyktet fra graven; for de var redde og forundret. De sa ikke noe til noen, for de var redde.
Og de gikk raskt ut og flyktet fra graven, for de var grepet av skjelving og redsel, og de sa ingenting til noen, for de var redde.
Og de gikk raskt ut og flyktet fra graven, for de var grepet av frykt og undring. De sa ingenting til noen, for de var redde.
Så gikk de hurtig ut og flyktet fra graven, for de var fylt av angst og forundring. Og de sa ingenting til noen, for de var redde.
De dro raskt av sted og flyktet fra graven, for de skalv av skrekk og undret seg. De sa ingenting til noen, for de var redde.
De gikk raskt ut og flyktet fra graven, for de skalv og var helt ute av seg. Og de sa ingenting til noen, for de var redde.
De gikk raskt ut og flyktet fra graven, for de skalv og var helt ute av seg. Og de sa ingenting til noen, for de var redde.
De gikk raskt ut og flyktet fra graven, for de var skjelvne og vettskremte. Og de sa ikke noe til noen, for de var redde.
Trembling and bewildered, the women hurried away from the tomb. They said nothing to anyone because they were afraid.
De gikk raskt ut og løp bort fra graven, for de skalv av redsel og var ute av seg. Og de sa ingenting til noen, for de var redde.
Og de gik hasteligen ud og flyede fra Graven; men Bævelse og Forfærdelse betog dem, og de sagde Ingen Noget, thi de frygtede.
And they went out quickly, and fled from the sepulchre; for they trembled and were amazed: neither said they any thing to any man; for they were afraid.
De gikk raskt ut og flyktet fra graven, for de var grepet av skjelving og forundring. Ingen sa de noe til, for de var redde.
And they went out quickly and fled from the tomb, for they trembled and were amazed; and they said nothing to anyone, for they were afraid.
And they went out quickly, and fled from the sepulchre; for they trembled and were amazed: neither said they any thing to any man; for they were afraid.
De gikk ut og flyktet bort fra graven, for de var grepet av skjelving og forundring. De sa ingenting til noen, for de var redde.
De skyndte seg ut fra graven, fylt av skjelving og forundring, og de sa ingenting til noen, for de var redde.
De gikk ut og flyktet fra graven, skjelvende og fylt av forundring. De sa ingenting til noen, for de var redde.
De gikk raskt ut fra graven, for de var grepet av frykt og stor undring. De sa ingenting til noen, for de var fylt av frykt.
And they went oute quickly and fleed from the sepulcre. For they trembled and were amased. Nether sayd they eny thinge to eny man for they were afrayed.
And they wente forth in all the haist, and fled from the sepulcre: for there was a tremblynge & feare come vpon them, nether sayde they eny thinge to eny man, for they were afrayed.
And they went out quickly, and fled from the sepulchre: for they trembled, and were amased: neither said they any thing to any man: for they were afraide.
And they went out quickly, and fled from the sepulchre, for they trembled & were amased: neither sayde they any thing to any man, for they were afraide.
And they went out quickly, and fled from the sepulchre; for they trembled and were amazed: neither said they any thing to any [man]; for they were afraid.
They went out,{TR adds "quickly"} and fled from the tomb, for trembling and astonishment had come on them. They said nothing to anyone; for they were afraid.
And, having come forth quickly, they fled from the sepulchre, and trembling and amazement had seized them, and to no one said they anything, for they were afraid.
And they went out, and fled from the tomb; for trembling and astonishment had come upon them: and they said nothing to any one; for they were afraid.
And they went out, and fled from the tomb; for trembling and astonishment had come upon them: and they said nothing to any one; for they were afraid.
And they went out quickly from the place, because fear and great wonder had come on them: and they said nothing to anyone, because they were full of fear that ...
They went out, and fled from the tomb, for trembling and astonishment had come on them. They said nothing to anyone; for they were afraid.
Then they went out and ran from the tomb, for terror and bewilderment had seized them. And they said nothing to anyone, because they were afraid.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Av frykt for ham skalv vaktene, og de ble som døde.
5Men engelen sa til kvinnene: Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede.
6Han er ikke her, for han er oppstått, slik som han sa. Kom, se stedet hvor Herren lå.
7Og gå fort og si til hans disipler at han er oppstått fra de døde. Og se, han går foran dere til Galilea; der skal dere få se ham. Se, jeg har sagt dere det.
8Og de gikk fort bort fra graven, med frykt og stor glede, og løp for å fortelle hans disipler det.
9Og se, Jesus kom dem i møte og sa: Vær hilset! Og de gikk frem og omfavnet hans føtter og tilbad ham.
10Da sa Jesus til dem: Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal gå til Galilea, der skal de se meg.
11Mens de gikk, se, da kom noen av vaktene inn i byen og fortalte overprestene alt det som var skjedd.
1Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob, og Salome velluktende urter for å gå og salve ham.
2Tidlig om morgenen, den første dag i uken, kom de til graven da solen gikk opp.
3Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
4Men da de så opp, la de merke til at steinen var rullet bort, for den var meget stor.
5Og da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en lang hvit kjortel, og de ble forferdet.
6Men han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått! Han er ikke her. Se, stedet hvor de la ham.
7Men gå av sted, si til hans disipler og Peter at han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik som han sa dere.
1Men på den første dagen i uken, tidlig om morgenen, kom de til graven med de velluktende krydder de hadde tilberedt, og noen andre kvinner med dem.
2Og de fant steinen veltet fra graven.
3Og da de gikk inn, fant de ikke Herrens Jesu kropp.
4Og det skjedde, mens de var meget forundret over dette, se, to menn sto ved dem i skinnende klær.
5Og da de ble fylt med frykt og bøyde sine ansikter til jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
6Han er ikke her, men er oppstanden: husk hvordan han talte til dere da han ennå var i Galilea,
9Da Jesus var oppstanden tidlig den første dag i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet ut syv onde ånder fra.
10Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært med ham, og som sørget og gråt.
11Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.
37Men de ble forskrekkede og fylt med frykt og trodde at de så en ånd.
11Og deres ord syntes dem som løst snakk, og de trodde dem ikke.
12Da reiste Peter seg og løp til graven; og bøyd ned så han i graven, og så linklærne ligge der alene, og han dro hjem, forundret over det som var skjedd.
13Og de gikk og fortalte det til de andre, men de trodde dem ikke.
1På den første dag i uken, tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og så at steinen var tatt bort fra graven.
2Da løp hun av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.
3Peter og den andre disippelen gikk da av sted og kom til graven.
4De løp begge to sammen, men den andre disippelen løp foran, raskere enn Peter, og kom først til graven.
8Og de husket hans ord,
9og vendte tilbake fra graven, og fortalte alle disse ting til de elleve og til alle de andre.
1Etter sabbaten, da det begynte å gry mot den første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se graven.
2Og se, der kom et stort jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, trådte frem, rullet steinen tilbake og satte seg på den.
22Og dessuten har noen kvinner blant oss forferdet oss, de som tidlig om morgenen kom til graven,
23og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever.
24Noen av dem som var med oss gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.
13Og de sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
9For de forstod ennå ikke Skriften, at han måtte oppstå fra de døde.
10Så gikk disiplene tilbake til sine hjem.
11Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
7Og Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere, og frykt ikke.
9Og da de gikk ned fra fjellet, forbød han dem å fortelle nogen hvad de hadde sett, før Menneskesønnen var opstanden fra de døde.
66Så de gikk, og gjorde graven sikker, forseglede steinen og satte vakt.
32Men de forstod ikke det utsagn, og de var redde for å spørre ham.
13Og sa: Si at hans disipler kom om natten og stjal ham bort mens vi sov.
33Og de stod opp i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet og dem som var med dem,