Markus 5:7
og med høy røst skrek han: 'Hva har jeg å gjøre med deg, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, plager meg ikke.'
og med høy røst skrek han: 'Hva har jeg å gjøre med deg, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, plager meg ikke.'
Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
Han ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
Og han ropte med høy røst: «Hva vil du meg, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Pine meg ikke!»
Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn, Den Høyeste? Jeg ber deg ved Gud, plage meg ikke.
Og han ropte med høy stemme: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Sønn av den Høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, plager meg ikke!"
Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds høyeste Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg.
Han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyestes Sønn? Jeg besverger deg ved Gud, ikke pint meg.
Med en høy stemme ropte han: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, pin ikke meg!»
og ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg!
Han ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Høyestes Guds Sønn? Jeg påbyr deg ved Gud at du ikke skal plage meg!»
og ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Sønn av den høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, pin meg ikke!»
og ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Sønn av den høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, pin meg ikke!»
Og han ropte med høy røst og sa: 'Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du sønn av den høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, ikke plager meg.'
Crying out with a loud voice, he said, 'What do You want with me, Jesus, Son of the Most High God? I beg You by God, do not torment me!'
Og han ropte med høy røst og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke pine meg!»
Og han raabte med høi Røst og sagde: Hvad haver jeg med dig at gjøre, Jesu, den allerhøieste Guds Søn? Jeg besværger dig ved Gud, at du ikke piner mig.
And cried with a loud voice, and said, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of the most high God? I adjure thee by God, that thou torment me not.
ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds høyeste sønn? Jeg ber deg ved Gud, at du ikke plager meg.
And cried with a loud voice, and said, What have I to do with you, Jesus, Son of the Most High God? I beg you by God, do not torment me.
And cried with a loud voice, and said, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of the most high God? I adjure thee by God, that thou torment me not.
Han ropte med høy røst og sa: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyestes Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg."
og ropte med høy røst: 'Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg!'
Og han ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plage meg.
Og han ropte med høy stemme: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, den høyestes Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plagemeg.
and{G2532} crying{G2896} out with a{G5456} loud{G3173} voice,{G5456} he saith,{G2036} What{G5101} have{G2532} I{G1698} to do with{G2532} thee,{G4671} Jesus,{G2424} thou Son{G5207} of the{G2316} Most High{G5310} God?{G2316} I adjure{G3726} thee{G4571} by God,{G2316} torment{G928} me{G3165} not.{G3361}
And{G2532} cried{G2896}{(G5660)} with a loud{G3173} voice{G5456}, and said{G2036}{(G5627)}, What{G5101} have I{G1698} to do{G2532} with thee{G4671}, Jesus{G2424}, thou Son{G5207} of the most high{G5310} God{G2316}? I adjure{G3726}{(G5719)} thee{G4571} by God{G2316}, that thou torment{G928}{(G5661)} me{G3165} not{G3361}.
and cryed wt a lowde voyce and sayde: what have I to do wt the Iesus ye sonne of the moost hyest God? I requyre ye in the name of God yt thou tormet me not.
and cried loude, and sayde: What haue I to do with the O Iesus thou sonne of ye Hyest God? I charge the by God, that thou torment me not.
And cryed with a loude voyce, and saide, What haue I to doe with thee, Iesus the Sonne of the most high God? I will that thou sweare to me by God, that thou torment me not.
And cried with a loude voyce, & sayde: what haue I to do with thee Iesus thou sonne of the most hyest God? I require thee in the name of God, that thou torment me not.
And cried with a loud voice, and said, What have I to do with thee, Jesus, [thou] Son of the most high God? I adjure thee by God, that thou torment me not.
and crying out with a loud voice, he said, "What have I to do with you, Jesus, you Son of the Most High God? I adjure you by God, don't torment me."
and having called with a loud voice, he said, `What -- to me and to thee, Jesus, Son of God the Most High? I adjure thee by God, mayest thou not afflict me!'
and crying out with a loud voice, he saith, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of the Most High God? I adjure thee by God, torment me not.
and crying out with a loud voice, he saith, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of the Most High God? I adjure thee by God, torment me not.
And crying out with a loud voice he said, What have I to do with you, Jesus, Son of the Most High God? In God's name, do not be cruel to me.
and crying out with a loud voice, he said, "What have I to do with you, Jesus, you Son of the Most High God? I adjure you by God, don't torment me."
Then he cried out with a loud voice,“Leave me alone, Jesus, Son of the Most High God! I implore you by God– do not torment me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Da han steg i land, kom en mann fra byen imot ham som hadde onde ånder i lang tid, og han hadde ikke hatt klær på seg og bodde ikke i hus, men på gravene.
28 Da han så Jesus, ropte han, falt ned foran ham og ropte med høy stemme og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pin meg ikke!
29 For han hadde befalt den urene ånd å fare ut av mannen. For den hadde ofte grepet ham; og man hadde bundet ham med lenker og fotjern og holdt vakt over ham, men han hadde brutt lenkene og ble drevet av demonen inn i ødemarken.
30 Og Jesus spurte ham og sa: Hva er ditt navn? Og han sa: Legion; for mange djevler var gått inn i ham.
31 Og de bønnfalt ham at han ikke ville befale dem å dra ned i avgrunnen.
32 Og der var en stor flokk svin som gikk og beitet på fjellet. Og de bønnfalt ham at han ville tillate dem å gå inn i dem. Og han tillot dem.
33 Da gikk djevlene ut av mannen og inn i svinene, og flokken løp voldsomt ned fra stupet ut i sjøen og druknet.
28 Og da han kom til den andre siden, til Gergesenernes land, møtte ham to besatte fra gravene, meget ville, så ingen kunne gå den veien.
29 Og se, de ropte og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn? Har du kommet hit for å pine oss før tiden?
30 Et godt stykke fra dem gikk en stor flokk svin og beitet.
31 Og demonene ba ham og sa: Hvis du kaster oss ut, la oss fare inn i svineflokken.
8 For Jesus hadde sagt til ham: 'Kom ut av mannen, du uren ånd.'
9 Og han spurte ham: 'Hva er ditt navn?' Og han svarte: 'Mitt navn er Legion, for vi er mange.'
10 Og han bønnfalt ham om ikke å sende dem bort fra området.
33 Og i synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd, og han ropte med høy røst,
34 og sa: La oss være; hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, Guds Hellige.
35 Men Jesus truet den og sa: Ti stille, og far ut av ham! Og da demonen hadde kastet ham midt iblant dem, for ut av ham uten å skade ham.
36 Da kom det en forferdelse over alle, og de talte sammen seg imellom og sa: Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft byder han de urene ånder, og de farer ut.
23 Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han skrek,
24 og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, Guds Hellige.
25 Og Jesus truet ham og sa: Ti stille, og kom ut av ham.
26 Og da det urene ånd rådde sterkt på ham og ropte med høy røst, fòr den ut av ham.
2 Og med en gang han steg ut av båten, møtte han en mann fra gravene med en uren ånd,
3 som hadde sin bolig i gravene. Ingen kunne lenger binde ham, ikke en gang med lenker,
4 fordi han ofte hadde vært bundet med fotlenker og lenker, men lenkene ble revet fra hverandre av ham, og fotlenkene ble ødelagt; ingen kunne temme ham.
5 Dag og natt, i fjellene og i gravene, skrek han stadighet og hogg seg selv med steiner.
6 Da han så Jesus på lang avstand, løp han og tilba ham,
11 Og de urene ånder, når de så ham, falt ned for ham og ropte og sa: Du er Guds Sønn.
39 Og se, en ånd griper ham, og han skriker plutselig. Den river og sliter i ham så han fråder, og det er nesten umulig å få den til å forlate ham.
40 Jeg ba dine disipler å drive den ut, men de kunne ikke.
15 De kommer til Jesus og ser den demonbesatte mannen, som hadde hatt legionen, sittende der, påkledd og med vettet i behold; og de ble redde.
16 De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde hendt med den demonbesatte og om svinene.
17 Så begynte de å be ham dra bort fra deres områder.
18 Da han gikk om bord i båten, ba han ham som hadde vært besatt om å være med ham.
19 Men Jesus tillot det ikke, men sa til ham: 'Gå hjem til dine egne og fortell dem hvor store ting Herren har gjort for deg, og hvordan han har barmhjertighetet deg.'
41 Også demoner fór ut av mange, mens de ropte og sa: Du er Kristus, Guds Sønn. Og han truet dem og tillot dem ikke å tale; for de visste at han var Kristus.
25 Da Jesus så at folket kom løpende sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham og gå ikke mere inn i ham!
26 Da skrek den og rev kraftig i ham og fór ut; og han ble som en død, så mange sa: Han er død.
12 Og alle demonene bønnfalt ham: 'Send oss inn i svinene, så vi kan gå inn i dem.'
38 Men mannen av hvem djevlene var faret ut, bad at han måtte være med ham; men Jesus sendte ham bort og sa:
20 Og de brakte ham til ham; og da ånden så ham, rev den straks i ham; og han falt ned på jorden og rullet rundt og skummet.
38 Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!
39 Og de som gikk foran, truet ham at han skulle tie; men han ropte enda høyere: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!
40 Og Jesus stod stille og bød ham føres til seg; og da han kom nær, spurte han ham:
15 Og den onde ånd svarte og sa: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om; men hvem er dere?
47 Og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope og si: Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg.
48 Og mange truet ham for å få ham til å tie; men han ropte enda høyere: Davids sønn, miskunn deg over meg!
34 Og se, hele byen gikk ut for å møte Jesus. Og da de så ham, bad de ham om å dra bort fra deres landemerker.
42 Mens gutten ennå kom, kastet djevelen ham ned og slengte ham voldsomt. Men Jesus truet den urene ånden og helbredet gutten, og ga ham tilbake til hans far.
35 Da gikk folk ut for å se hva som hadde skjedd, og de kom til Jesus og fant mannen, av hvem djevlene var faret ut, sittende ved Jesu føtter, påkledd og i sin rette forstand; og de ble redde.