Matteus 20:31
Men folket talte dem strengt til for at de skulle tie; men de ropte enda høyere og sa: Herre, miskunn deg over oss, Davids sønn.
Men folket talte dem strengt til for at de skulle tie; men de ropte enda høyere og sa: Herre, miskunn deg over oss, Davids sønn.
Folkemengden snakket strengt til dem for at de skulle tie, men de ropte bare enda mer: Ha barmhjertighet med oss, Herre, du Davids sønn!
Men folkemengden snakket strengt til dem for at de skulle tie. De ropte bare enda høyere: Herre, Davids sønn, miskunn deg over oss!
Men folkemengden snakket strengt til dem for at de skulle tie; men de ropte bare enda høyere: Forbarm deg over oss, Herre, Davids sønn!
Og mengden irettesatte dem så de skulle være stille; men de ropte enda mer og sa: Ha barmhjertighet med oss, Herre, du Davids Sønn.
Men folket irettesatte dem og ba dem om å være stille; men de ropte enda mer: Herre, miskunn deg over oss, Davids Sønn.
Og mengden irettesatte dem, fordi de skulle holde seg stille: men de ropte enda mer og sa: Ha miskunn med oss, Herre, du Davids sønn.
Folkemengden truet dem for å få dem til å tie; men de ropte bare enda høyere: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med oss!
Folkemengden irettesatte dem for at de skulle tie, men de ropte enda høyere og sa: Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn!
Folkemengden irettesatte dem fordi de skulle tie stille, men de ropte enda høyere og sa: Ha medlidenhet med oss, Herre, du Davids sønn!
Mengden befalte dem å tie, men de ropte enda høyere: 'Ha miskunn med oss, Herre, du Davids sønn!'
Folkemengden irettesatte dem og bad dem tie, men de ropte bare enda høyere: ‘Herre, ha barmhjertighet med oss, du Davids Sønn!’
Folkemengden irettesatte dem og bad dem tie, men de ropte bare enda høyere: ‘Herre, ha barmhjertighet med oss, du Davids Sønn!’
Folkemengden irettesatte dem for at de skulle tie, men de ropte enda høyere: 'Herre, miskunn deg over oss, Davids Sønn!'
The crowd rebuked them and told them to be quiet, but they shouted all the louder, 'Lord, Son of David, have mercy on us!'
Folkemengden ga dem beskjed om å tie, men de ropte bare enda høyere: 'Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med oss!'
Men Folket truede dem, at de skulde tie; men de raabte mere og sagde: Herre, Davids Søn, forbarm dig over os!
And the multitude rebuked them, because they should hold their peace: but they cried the more, saying, Have mercy on us, O Lord, thou Son of David.
Mengden irettesatte dem for at de skulle tie stille, men de ropte bare enda mer: Ha barmhjertighet med oss, Herre, Davids sønn!
And the multitude rebuked them, because they should keep quiet: but they cried the more, saying, Have mercy on us, O Lord, Son of David.
And the multitude rebuked them, because they should hold their peace: but they cried the more, saying, Have mercy on us, O Lord, thou Son of David.
Folkemengden truet dem for å få dem til å tie, men de ropte bare enda høyere: "Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn!"
Mengden truet dem for å få dem til å tie, men de ropte enda høyere: Ha barmhjertighet med oss, Herre, Davids sønn!
Men folkemengden truet dem til å tie; men de ropte enda høyere: Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn!
Og folket ga dem beskjed om å tie, men de ropte enda høyere, Herre, Davids sønn, ha miskunn med oss.
And{G1161} the multitude{G3793} rebuked{G2008} them,{G846} that{G2443} they should hold their peace:{G4623} but{G1161} they cried{G2896} out the more,{G3185} saying,{G3004} Lord,{G2962} have mercy on{G1653} us,{G2248} thou son{G5207} of David.{G1138}
And{G1161} the multitude{G3793} rebuked{G2008}{(G5656)} them{G846}, because{G2443} they should hold their peace{G4623}{(G5661)}: but{G1161} they cried{G2896}{(G5707)} the more{G3185}, saying{G3004}{(G5723)}, Have mercy{G1653}{(G5657)} on us{G2248}, O Lord{G2962}, thou Son{G5207} of David{G1138}.
And ye people rebuked them be cause they shulde holde their peace. But they cryed ye moare sayinge: have mercy on vs thou Lorde which arte ye sonne of David.
But ye people rebuked the, that they shulde holde their peace. Neuertheles they cried the more, & sayde: O LORDE, thou sonne of Dauid, haue mercy vpon vs.
And the multitude rebuked them, because they should holde their peace: but they cried the more, saying, O Lord, the Sonne of Dauid, haue mercie on vs.
And the people rebuked them, because they should holde their peace. But they cryed the more, saying: haue mercy on vs, O Lorde, thou sonne of Dauid.
And the multitude rebuked them, because they should hold their peace: but they cried the more, saying, Have mercy on us, O Lord, [thou] Son of David.
The multitude rebuked them, telling them that they should be quiet, but they cried out even more, "Lord, have mercy on us, you son of David!"
And the multitude charged them that they might be silent, and they cried out the more, saying, `Deal kindly with us sir -- Son of David.'
And the multitude rebuked them, that they should hold their peace: but they cried out the more, saying, Lord, have mercy on us, thou son of David.
And the multitude rebuked them, that they should hold their peace: but they cried out the more, saying, Lord, have mercy on us, thou son of David.
And the people gave them orders to be quiet; but they went on crying even louder, Lord, Son of David, have mercy on us.
The multitude rebuked them, telling them that they should be quiet, but they cried out even more, "Lord, have mercy on us, you son of David!"
The crowd scolded them to get them to be quiet. But they shouted even more loudly,“Lord, have mercy on us, Son of David!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35 Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
36 Da han hørte at mye folk gikk forbi, spurte han om hva det var.
37 Og de fortalte ham at Jesus fra Nasaret går forbi.
38 Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!
39 Og de som gikk foran, truet ham at han skulle tie; men han ropte enda høyere: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!
40 Og Jesus stod stille og bød ham føres til seg; og da han kom nær, spurte han ham:
41 Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Og han sa: Herre, at jeg må få mitt syn!
29 Og da de gikk ut av Jeriko, fulgte en stor mengde ham.
30 Og se, to blinde satt ved veien; da de hørte at Jesus gikk forbi, ropte de og sa: Herre, miskunn deg over oss, Davids sønn.
46 Og de kom til Jeriko. Og da han gikk ut av Jeriko med sine disipler og en stor mengde folk, satt den blinde Bartimeus, Timaeus’ sønn, ved veikanten og tigget.
47 Og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope og si: Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg.
48 Og mange truet ham for å få ham til å tie; men han ropte enda høyere: Davids sønn, miskunn deg over meg!
49 Og Jesus stod stille og sa at han skulle ropes på. Og de kalte på den blinde og sa til ham: Vær ved godt mot, reis deg; han kaller på deg.
32 Og Jesus stod stille og kalte dem til seg og sa: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?
33 De sa til ham: Herre, at våre øyne må bli åpnet.
34 Og Jesus hadde medynk med dem og rørte ved deres øyne; og straks fikk de synet, og de fulgte ham.
27 Og da Jesus gikk videre derfra, fulgte to blinde ham, ropende og sa: Å Davidssønn, miskunn deg over oss.
13 Og de løftet røsten og sa: Jesus, Mester, miskunn deg over oss!
22 Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra de traktene og ropte til ham, og sa: «Herre, Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter er hardt plaget av en ond ånd.»
23 Men han svarte henne ikke et ord. Og hans disipler kom og ba ham og sa: «Send henne bort, for hun roper etter oss.»
15 Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de underfulle tingene han gjorde, og barna som ropte i tempelet og sa: Hosianna, Davids Sønn!, ble de harme,
16 og de sa til ham: Hører du hva disse sier? Og Jesus sa til dem: Ja; har dere aldri lest: Ut av munnen på småbarn og spedbarn har du beredt lovprisning?
14 Og da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne foran ham, og sa:
15 Herre, ha miskunn med min sønn, for han er månesyk og plaget. For ofte faller han i ilden, og mange ganger i vannet.
41 Han sa til dem: Hvordan sier de at Kristus er Davids sønn?
41 Også demoner fór ut av mange, mens de ropte og sa: Du er Kristus, Guds Sønn. Og han truet dem og tillot dem ikke å tale; for de visste at han var Kristus.
21 Men de ropte, og sa: Korsfest, korsfest ham!
8 Og folkemengden kom opp og begynte å be ham gjøre som han alltid hadde gjort for dem.
51 Og Jesus svarte ham og sa: Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Den blinde sa til ham: Rabbuni, at jeg må få synet.
39 Noen fariseere i mengden sa til ham: Mester, irettesett dine disipler!
40 Han svarte: Jeg sier dere at dersom disse tier, skal steinene rope.
35 Så kom Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, til ham og sa: Mester, vi ønsker at du skal gjøre for oss det vi ber deg om.
36 Han sa til dem: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?
23 Og alle folket var forundret og sa: Er ikke dette Davids sønn?
13 Men de ropte igjen: Korsfest ham!
9 Og folkemengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids Sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste.
29 Og se, de ropte og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn? Har du kommet hit for å pine oss før tiden?
25 Og Jesus truet ham og sa: Ti stille, og kom ut av ham.
30 Og mange folkemengder kom til ham, og de hadde med seg haltende, blinde, stumme, vanføre og mange andre. De la dem ned ved Jesu føtter, og han helbredet dem.
31 Slik at folkemengden undret seg da de så de stumme tale, de vanføre bli friske, de halte gå, og de blinde se. Og de priste Israels Gud.
38 Og se, en mann fra folkemengden ropte og sa: Mester, jeg bønnfaller deg, se til min sønn, for han er den eneste jeg har.
7 og med høy røst skrek han: 'Hva har jeg å gjøre med deg, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, plager meg ikke.'
35 Men Jesus truet den og sa: Ti stille, og far ut av ham! Og da demonen hadde kastet ham midt iblant dem, for ut av ham uten å skade ham.
11 Og de urene ånder, når de så ham, falt ned for ham og ropte og sa: Du er Guds Sønn.
23 Men de trengte på med høye rop, og forlangte at han skulle bli korsfestet. Og deres rop og overprestenes seiret.
37 Da han nå nærmet seg skråningen av Oljeberget, begynte hele mengden av disipler å glede seg og lovprise Gud med høy røst for alle de mektige gjerninger de hadde sett,
37 David selv kaller ham Herre. Hvordan kan han da være hans sønn? Og folket hørte ham med glede.
28 Da han så Jesus, ropte han, falt ned foran ham og ropte med høy stemme og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pin meg ikke!
42 Hva mener dere om Kristus? Hvis sønn er han? De sier til ham, Davids sønn.