Mika 4:9
Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge? Har du mistet dine rådgivere, slik at du føler smerte som en kvinne i fødsel?
Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge? Har du mistet dine rådgivere, slik at du føler smerte som en kvinne i fødsel?
Hvorfor roper du så høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
Nå, hvorfor skriker du høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått tapt, siden veer har grepet deg som en fødende kvinne?
Nå, hvorfor skriker du av nød? Er det ingen konge hos deg? Er din rådgiver gått tapt, siden smerten griper deg som en kvinne i barnsnød?
Hvorfor roper du nå høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått bort? For smerten har grepet deg som en fødende kvinne.
Hvorfor roper du så høyt? Er det ingen konge i deg? Har ditt råd sviktet? For fødselsrier har grepet deg som en kvinne i fødsel.
Hvorfor skriker du høyt nå? Er det ingen konge hos deg? Har din rådgiver gått bort, siden smerte har grepet deg som en kvinne i fødsel?
Hvorfor roper du nå høyt, hvorfor er det et kongeløst råd innenfor deg? Fødselssmerter har grepet deg som en kvinne i fødsel.
Hvorfor roper du nå høyt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
Why do you now cry aloud? Is there no king among you? Has your counselor perished, that pain seizes you like a woman in labor?
Hvorfor roper du så høylytt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått tapt? For smerter har besatt deg, som en kvinne i fødestadiet.
Hvorfor roper du nå høyt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
Hvorfor skriker du nå så høyt? Er det ingen konge hos deg, eller er din rådgiver gått bort, siden smerten har grepet deg som en fødende kvinne?
Hvorfor roper du så høyt nå? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort, siden smerten har grepet deg som en kvinne i fødselsveer?
Nu, hvorfor raaber du saare? er der ingen Konge udi dig? er din Raadgiver omkommen, fordi Smerte haver betaget dig, som hendes, der føder?
Now why dost thou cry out aloud? is there no king in thee? is thy counseller perished? for pangs have taken thee as a woman in travail.
Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge, eller har din rådgiver forsvunnet, siden smertene har grepet deg som en fødende kvinne?
Now why do you cry out aloud? Is there no king in you? Has your counselor perished? For pangs have taken you like a woman in labor.
Now why dost thou cry out aloud? is there no king in thee? is thy counsellor perished? for pangs have taken thee as a woman in travail.
Hvorfor roper du høyt nå? Er det ingen konge hos deg? Er din rådgiver gått bort, siden du har så sterke smerter som en kvinne i fødselsve?
Hvorfor roper du nå? Er det ingen konge hos deg? Har din rådgiver gått til grunne, siden smerten har grepet deg som en fødende kvinne?
Hvorfor roper du nå høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet, siden smerter griper deg som en fødende kvinne?
Hvorfor roper du så høyt nå? Har du ingen konge, har din rådgiver gått til grunne, så smertene tar deg som en fødende kvinne?
Now why dost thou cry{H7321} out aloud?{H7452} Is there no king{H4428} in thee, is thy counsellor{H3289} perished,{H6} that pangs{H2427} have taken{H2388} hold of thee as of a woman in travail?{H3205}
Now why dost thou cry{H7321}{(H8686)} out aloud{H7452}? is there no king{H4428} in thee? is thy counsellor{H3289}{(H8802)} perished{H6}{(H8804)}? for pangs{H2427} have taken{H2388}{(H8689)} thee as a woman in travail{H3205}{(H8802)}.
Why the art thou now so heuy? is there no kynge in the? are thy councelers awaye that thou art so payned, as a woman in hir trauayle?
Nowe why doest thou crie out with lamentation? is there no King in thee? is thy counseller perished? for sorowe hath taken thee, as a woman in trauaile.
Why then doest thou crye and lament? is there no king in thee? are thy counsellers perished, that thou art so payned as a woman in her trauaile?
Now why dost thou cry out aloud? [is there] no king in thee? is thy counsellor perished? for pangs have taken thee as a woman in travail.
Now why do you cry out aloud? Is there no king in you? Has your counselor perished, That pains have taken hold of you as of a woman in travail?
Now, why dost thou shout aloud? A king -- is there none in thee? Hath thy counsellor perished, That taken hold of thee hath pain as a travailing woman?
Now why dost thou cry out aloud? Is there no king in thee, is thy counsellor perished, that pangs have taken hold of thee as of a woman in travail?
Now why dost thou cry out aloud? Is there no king in thee, is thy counsellor perished, that pangs have taken hold of thee as of a woman in travail?
Now why are you crying so loudly? is there no king in you? has destruction come on your wise helper? so that pains have taken you like the pains of a woman in childbirth:
Now why do you cry out aloud? Is there no king in you? Has your counselor perished, that pains have taken hold of you as of a woman in travail?
Jerusalem, why are you now shouting so loudly? Has your king disappeared? Has your wise leader been destroyed? Is this why pain grips you as if you were a woman in labor?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Vri deg i smerte og stå opp, Sions datter, som en fødende kvinne! Du må forlate byen og bo ute. Du skal komme til Babel; der skal du bli reddet, og der skal Herren fri deg fra dine fienders hånd.
11 Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg. De sier: «La henne bli vanhelliget, så vi kan glede oss over ødeleggelsen av Sion!»
31 For jeg hører en røst som en kvinne i fødselsveer, en nød som en fødende kvinne, røsten til Sions datter i hennes nød. Hun sprer hendene og sier: «Ve meg, for min sjel svekkes av morderne!»
23 Du som bor på Libanon og bygger rede blant sedertreene, hvordan skal du skrike når veene kommer over deg, smertene som rammer en fødende kvinne.
21 Hva skal du si når han gir dem makt over deg, de du selv har opplært til å lede? Vil ikke smerte gripe deg som en kvinne i fødsel?
17 Som en gravid kvinne som nærmer seg fødsel, vrir og skriker i smertene sine, slik har vi vært i din nærhet, Herre.
18 Vi var gravide, vi hadde rier, men vi fødte som om vi bare fikk vind. Vi førte ikke frelse til jorden, og ingen ble født til å bo i verden.
5 For så sier Herren: Vi hører et skrik av skrekk, frykt og mangel på fred.
6 Spør nå og se, hvordan kan en mann stå i fødselsrier? Hvorfor ser jeg da hver mann med hendene på hoftene som en kvinne i fødsel, og alle ansikter er blitt hvite som døden?
18 Ingen av sønnene hun fødte, veileder henne; ingen av sønnene hun oppdro, støtter henne.
19 To ting har hendt deg — hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?
16 For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne fylles av tårer, for trøsteren, som kunne lindre min sjel, er langt borte fra meg. Mine barn er knust, for fienden har seiret.
17 Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herren har beordret at Jakobs naboer skal bli hans fiender; Jerusalem er blitt som uren blant dem.
24 Vi har hørt om det; våre hender har sunket. Angsten har grepet oss som fødselsveer griper en kvinne som skal føde.
3 Derfor er mine hofter fylt med smerte; fødselsveer har grepet meg som en kvinne i fødsel. Jeg vrir meg i smerte ved å høre, jeg er skrekkslagen ved å se.
19 Se, en rop fra min folks datter kommer fra et land langt borte: 'Er Herren ikke i Sion? Er hennes konge ikke i henne?' Hvorfor har de provosert meg med sine utskårne bilder, med fremmede guder?
15 Hvorfor skriker du over ditt fall? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og tallrike overtredelser har jeg gjort dette mot deg.
8 Og du, tårnet for saueflokken, Sions datters høyde, ditt tidligere herredømme skal komme til deg, det rette kongedømmet for Jerusalems datter.
12 Til sine mødre sier de: 'Hvor er korn og vin?' mens de svimer som sårede på byens gater, ettersom deres liv glir bort i sine mødres armer. Sela.
13 Hva skal jeg vitne om deg? Hva kan jeg sammenligne med deg, datter Jerusalem? Hva kan jeg likne med deg for å trøste deg, jomfruen Sions datter? For ditt fall er stort som havet; hvem kan lege deg? Sela.
1 Hvordan sitter byen, som en gang var så folkerik, nå alene som en enke? Hun som var stor blant nasjonene, er nå blitt en slave blant provinsene.
2 Hun gråter bittert om natten, og tårene strømmer ned over kinnene. Ingen av hennes elskere trøster henne. Alle vennene hennes har sviktet henne; de er blitt hennes fiender.
3 Juda har gått i eksil etter å ha lidd; hun bor blant folkene, men finner ingen hvile for sine plager.
4 Sions veier vitner om sorg, for ingen kommer til festene. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, hennes jomfruer er bedrøvde, og hun selv er fylt av bitterhet.
4 Derfor sier jeg: Vær ikke nær meg, for jeg gråter tårer av bitter sorg. Prøv ikke å trøste meg for den ødeleggende katastrofen som har rammet mitt folk.
19 Hør, kvinner, Herrens ord, og la deres ører ta imot hans tale! Lær deres døtre å klage, og hver kvinne sin nabo en sørgesang.
20 For døden har steget opp gjennom våre vinduer; den har kommet inn i våre palasser. Den utrydder barn på gatene og unge menn på torgene.
14 Jeg har vært stille lenge, jeg har holdt meg i ro; nå vil jeg rope som en kvinne som føder, jeg skal stønne og hjelpe dem som trenger det.
26 Hun skal klage og sørge ved sine porter, og hun skal sitte forlatt på bakken.
43 Babylons konge har hørt ryktet om dem, og hans hender faller slapt ned. Angst har grepet ham, smerte som en fødende kvinne.
7 Før hun kjenner noen smerter, fødte hun. Før veene kom, brakte hun et guttebarn til verden.
8 Hvem har hørt noe slikt? Hvem har sett noe som dette? Kan et land fødes på én dag? Kan en nasjon fødes i ett øyeblikk? Men Sion fødte sine barn straks hun fikk veer.
9 Skal jeg åpne morslivet og ikke la barnet bli født? sier Herren. Eller skal jeg som lar barnet bli født, stenge morslivet? spør din Gud.
12 Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen smerte som min smerte, som Herren har påført meg på sin brennende vredes dag.
19 Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss slik at vi ikke har noe legedom? Vi ser etter fred, men det kommer ikke noe godt, og etter en tid med helbredelse, men se, det er bare redsel.
13 Fødselsveene kommer over ham; han er som en sønn som ikke kan holde ut. Når tiden for fødsel er inne, vil han ikke kunne fødes; slik er hans tilstand.
1 Gled deg, du ufruktbare kvinne som ikke har født barn! Bryt ut i jubel og rop, du som ikke har kjent fødselssmerter! For den forsømte kvinnen har flere barn enn den som er gift, sier Herren.
5 Vær stille og trekk deg tilbake i mørket, du datter av kasdeerne, for du skal ikke lenger kalles dronning over kongerikene.
9 Hennes urenhet er festet på folkets klær; hun tenkte ikke på sin fremtid. Hennes fall kom brått, og det finnes ingen som trøster henne. Se på min lidelse, Herre, for fienden har vært grusom.
5 For hvem vil vise deg medfølelse, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil engang spørre hvordan det står til med deg?
1 Stig ned og sett deg i støvet, du jomfru, datter av Babylon! Sitt på bakken uten trone, du datter av kasdeerne! For du vil ikke lenger bli kalt delikat og elskverdig, men bli kalt skammens forakt.
7 Da så jeg engelen som talte med meg gå fram, og en annen engel kom for å møte ham.
20 Se, Herre, og se til hvem du har handlet slik. Skal kvinner spise sin egen frukt, barna de har båret? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom? Sela.
19 For et folk skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Han vil være nådig mot deg når du roper; så snart han hører deg, vil han svare deg.
21 Da skal du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse, siden jeg var barnløs og ufruktbar? Hvem har oppdratt disse? Se, jeg var etterlatt alene, hvor har de blitt fra?'
4 Hvorfor skryter du av dalene, du som er blitt ødelagt, som stoler på eiendelene dine og sier: 'Hvem tør komme mot meg?'
5 Men nå, når det gjelder deg, føler du deg motløs; det som skjer med deg, fyller deg med angst.
10 Ransak sølv, ransak gull! For skattene er uendelige, fylt med alle slags kostbare gjenstander.