Klagesangene 1:16
For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne fylles av tårer, for trøsteren, som kunne lindre min sjel, er langt borte fra meg. Mine barn er knust, for fienden har seiret.
For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne fylles av tårer, for trøsteren, som kunne lindre min sjel, er langt borte fra meg. Mine barn er knust, for fienden har seiret.
For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.
Over dette gråter jeg; mitt øye, ja, mitt øye renner med vann, for en trøster, en som kan gi min sjel ny kraft, er langt borte fra meg. Barna mine er ødelagte, for fienden har fått overtaket.
Over dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte fra meg er en trøster som kan gi min sjel nytt liv. Mine barn er øde, for fienden har fått overtaket.
For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi trøsteren som skulle lindre min sjel, er langt fra meg. Mine barn er øde fordi fienden har seiret.
For disse ting gråter jeg; mitt øye renner over med vann, fordi den som skulle lindre min sjel, er langt unna; mine barn er forlatt, fordi fienden seiret.
For disse ting gråter jeg, mine øyne, mine øyne flyter av vann, for trøsteren som kunne gjenopplive min sjel, er langt borte fra meg. Mine barn er ødelagt, for fienden har fått overtaket.
For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye strømmer over av vann, fordi trøsteren er fjern fra meg, den som kan gi meg liv igjen. Mine barn er forlatt fordi fienden vant.
For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner med vann, fordi den som skulle trøste min sjel, er langt borte fra meg; mine barn er ødelagte, fordi fienden vant.
"Because of these things I weep; my eyes, my eyes flow with tears. No one is near to comfort me, no one to restore my spirit. My children are desolate because the enemy has prevailed."
Derfor gråter jeg; øynene mine strømmer over av tårer, for trøsteren som skulle lindre min sjel er langt borte, og mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.
For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner med vann, fordi den som skulle trøste min sjel, er langt borte fra meg; mine barn er ødelagte, fordi fienden vant.
For dette gråter jeg, mine øyne renner over med vann. For en trøster, en som kan gjenopprette min sølv, er langt fra meg; mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.
På grunn av dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye flyter i tårer, for en trøster, en som kan gi hvile til min sjel, er langt fra meg. Mine barn er ødelagt, for fienden har vunnet.
Over disse Ting græder jeg; mit Øie, mit Øie nedflyder med Vand, thi Trøsteren, som skulde vederqvæge min Sjæl, er langt fra mig; mine Børn ere ødelagte, thi Fjenden fik Overhaand.
For these things I weep; mine eye, mine eye runneth down with water, because the comforter that should relieve my soul is far from me: my children are desote, because the enemy prevailed.
For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi den som skulle trøste meg og gjenopplive sjelen, er langt borte fra meg: mine barn er forlatt, fordi fienden har seiret.
For these things I weep; my eye, my eye runs down with water, because the comforter that should relieve my soul is far from me: my children are desolate, because the enemy prevailed.
For these things I weep; mine eye, mine eye runneth down with water, because the comforter that should relieve my soul is far from me: my children are desolate, because the enemy prevailed.
For disse tingene gråter jeg; øyet mitt, øyet mitt flyter med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
For dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte er en trøster som kunne forfriske min sjel, mine barn er forlatt fordi fienden er blitt mektig.
For disse tingene gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner ned med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
For disse tingene gråter jeg; øynene mine strømmer med vann; for trøsteren som kunne gi meg nytt liv er langt fra meg: mine barn er blitt lagt øde, fordi fienden er sterk.
For these things I weep;{H1058} mine eye,{H5869} mine eye{H5869} runneth down{H3381} with water;{H4325} Because the comforter{H5162} that should refresh{H7725} my soul{H5315} is far{H7368} from me: My children{H1121} are desolate,{H8074} because the enemy{H341} hath prevailed.{H1396}
For these things I weep{H1058}{(H8802)}; mine eye{H5869}, mine eye{H5869} runneth down{H3381}{(H8802)} with water{H4325}, because the comforter{H5162}{(H8764)} that should relieve{H7725}{(H8688)} my soul{H5315} is far{H7368}{(H8804)} from me: my children{H1121} are desolate{H8074}{(H8802)}, because the enemy{H341}{(H8802)} prevailed{H1396}{(H8804)}.
Therfore do I wepe, and myne eyes gusshe out of water: for the coforter that shulde quycken me, is farre fro me. My children are dryuen awaye, for why? the enemie hath gotten the ouer honde.
For these things I weepe: mine eye, euen mine eye casteth out water, because the comforter that should refresh my soule, is farre from me: my children are desolate, because the enemie preuailed.
Therfore do I weepe, and mine eyes gushe out of water: for the comfort that shoulde quicken me is farre fro me, my children are driuen away: for why? the enemie hath gotten the vpper hande.
For these [things] I weep; mine eye, mine eye runneth down with water, because the comforter that should relieve my soul is far from me: my children are desolate, because the enemy prevailed.
For these things I weep; my eye, my eye runs down with water; Because the comforter who should refresh my soul is far from me: My children are desolate, because the enemy has prevailed.
For these I am weeping, My eye, my eye, is running down with waters, For, far from me hath been a comforter, Refreshing my soul, My sons have been desolate, For mighty hath been an enemy.
For these things I weep; mine eye, mine eye runneth down with water; Because the comforter that should refresh my soul is far from me: My children are desolate, because the enemy hath prevailed.
For these things I weep; mine eye, mine eye runneth down with water; Because the comforter that should refresh my soul is far from me: My children are desolate, because the enemy hath prevailed.
For these things I am weeping; my eye is streaming with water; because the comforter who might give me new life is far from me: my children are made waste, because the hater is strong.
For these things I weep; my eye, my eye runs down with water; Because the comforter who should refresh my soul is far from me: My children are desolate, because the enemy has prevailed.
ע(Ayin) I weep because of these things; my eyes flow with tears. For there is no one in sight who can comfort me or encourage me. My children are desolated because an enemy has prevailed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herren har beordret at Jakobs naboer skal bli hans fiender; Jerusalem er blitt som uren blant dem.
18 Herren er rettferdig; jeg har vært ulydig mot hans ord. Hør, alle folk, og se på min lidelse; mine jomfruer og unge menn er blitt ført i fangenskap.
4 Derfor sier jeg: Vær ikke nær meg, for jeg gråter tårer av bitter sorg. Prøv ikke å trøste meg for den ødeleggende katastrofen som har rammet mitt folk.
48 Mine øyne flyter med tårer over ødeleggelsen av mitt folks datter.
49 Mine øyne strømmer over med tårer, uten stans.
11 Mine øyne er utslitte av tårer, mitt indre er fylt av smerte. Min lever er utøst på jorden over folkets fall, fordi barn og spedbarn svimer av sult på byens gater. Sela.
15 Herren har forkastet alle mine sterke menn i min midte. Han har samlet en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Som i en vinpresse har Herren knust jomfruen, datteren av Juda.
1 Hvordan sitter byen, som en gang var så folkerik, nå alene som en enke? Hun som var stor blant nasjonene, er nå blitt en slave blant provinsene.
2 Hun gråter bittert om natten, og tårene strømmer ned over kinnene. Ingen av hennes elskere trøster henne. Alle vennene hennes har sviktet henne; de er blitt hennes fiender.
3 Juda har gått i eksil etter å ha lidd; hun bor blant folkene, men finner ingen hvile for sine plager.
4 Sions veier vitner om sorg, for ingen kommer til festene. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, hennes jomfruer er bedrøvde, og hun selv er fylt av bitterhet.
5 Hennes fiender er blitt hennes herrer; hennes motstandere lever i fred. For Herren har påført henne smerte på grunn av hennes mange overtredelser; hennes barn er blitt ført bort i fangenskap foran fienden.
11 Hele hennes folk sukker og ber om brød; de har gitt bort det de holder kjært for å skaffe mat til å redde sine liv. Se, Herre, og legg merke til hvor foraktet jeg er.
12 Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen smerte som min smerte, som Herren har påført meg på sin brennende vredes dag.
13 Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den skulle bli min ødeleggelse. Han har lagt ut et nett for mine føtter, og han har ført meg tilbake. Han har gjort meg ensom, og hele dagen er jeg plaget.
17 Du skal si denne klagen til dem: 'Mine øyne renner med tårer natt og dag, og de slutter ikke, for jomfruen, datteren av mitt folk, er knust med et dypt sår, som er svært smertefullt.'
1 Å, om jeg hadde et tilfluktssted for reisende i ørkenen, så jeg kunne forlate mitt folk og dra bort fra dem! For de er alle utro, en gruppe av svikere.
18 Det er ingen lindring for min sorg; mitt hjerte er fylt med smerte.
19 Se, en rop fra min folks datter kommer fra et land langt borte: 'Er Herren ikke i Sion? Er hennes konge ikke i henne?' Hvorfor har de provosert meg med sine utskårne bilder, med fremmede guder?
19 To ting har hendt deg — hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?
20 Se, Herre, hvor jeg er i nød. Mine innvoller vrir seg; mitt hjerte rives i stykker, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor har sverdet tatt liv, og inne i huset hersker det døden.
21 De har hørt at jeg sukker, men ingen trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min lidelse; de fryder seg over det du har gjort. Du vil bringe den dag som du har kunngjort, og de skal bli som jeg.
22 La all deres ondskap komme frem for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg på grunn av alle mine synder. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt.
18 For klagerop høres fra Sion: 'Hvordan har vi blitt så ødelagte! Vi føler oss ydmyket, for vi har forlatt landet; husene våre er revet ned.'
19 Hør, kvinner, Herrens ord, og la deres ører ta imot hans tale! Lær deres døtre å klage, og hver kvinne sin nabo en sørgesang.
7 Jeg er utmattet av mitt sukk. Om natten våter sengen min med tårer; jeg gråter så mye at sengen min blir våt.
19 Ve meg for mitt sår! Såret mitt er uhelbredelig. Men jeg sier: 'Dette er virkelig min nød, som jeg må bære.'
20 Mitt telt er ødelagt, og alle mine snorer er revet av; mine barn har gått bort fra meg og finnes ikke mer. Ingen er igjen som kan reise mitt telt og sette opp mine teltduker.
16 Mitt ansikt er rødt av gråt, og mørket henger over øynene mine.
20 Mine venner håner meg; mine øyne gråter til Gud.
18 Deres hjerter ropte til Herren: 'Du datteren Sions mur, la tårer renne som elver dag og natt. Gi deg selv ingen pause, la ikke ditt øye ta ro.' Sela.
19 Stå opp, rop om natten, ved nattevaktens begynnelse; hell ut ditt hjerte som vann for Herrens ansikt. Løft hendene til ham for dine barns liv, de som svimer av sult ved hvert gathjørne. Sela.
9 Du har ikke overgitt meg i fiendens hånd, men satt mine føtter i et romslig sted.
4 Min ånd er nedtrykt; mitt indre er fylt med angst.
8 Klag som en jomfru kledd i sekk som sørger over sin ungdoms brudgom.
9 Hennes urenhet er festet på folkets klær; hun tenkte ikke på sin fremtid. Hennes fall kom brått, og det finnes ingen som trøster henne. Se på min lidelse, Herre, for fienden har vært grusom.
15 Så sier Herren: «Hold tilbake din røst fra gråt og øynene fra tårer, for din innsats skal belønnes, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land.»
16 Så sier Herren: «Hold igjen din røst fra gråt og dine øyne fra tårer, for din innsats skal få sin lønn, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land.»
51 Mine øyne bringer sorg til min sjel på grunn av alle byens døtre.
2 Juda sørger, byens porter er knust. De ligger i støvet i sorg, og ropet fra Jerusalem stiger opp.
7 Mine øyne gråter av sorg; de er som en konstant skygge over meg.
16 Vend deg mot meg og vis meg nåde, for jeg er ensom og i nød.
31 For jeg hører en røst som en kvinne i fødselsveer, en nød som en fødende kvinne, røsten til Sions datter i hennes nød. Hun sprer hendene og sier: «Ve meg, for min sjel svekkes av morderne!»
20 Du vet om min skam, min ydmykelse og min fornedrelse; all min motstand er foran deg.
82 Mine øyne tørster etter ditt løfte, og sier: Når vil du trøste meg?
19 Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss slik at vi ikke har noe legedom? Vi ser etter fred, men det kommer ikke noe godt, og etter en tid med helbredelse, men se, det er bare redsel.
17 Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i hemmelighet over stoltheten deres; mine øyne vil gråte bittert, for Herrens flokk er tatt bort i fangenskap.
9 Derfor vil jeg gråte for deg, som Jazeres gråt for Sibmas vinranker; mine tårer skal falle for deg, Heshbon og Eleale; for du er i nøden.
9 Kvinnene i folket mitt blir kastet ut fra sine kjære hjem; dere stjeler min ære fra deres barn, og dette vil få alvorlige konsekvenser.
10 Herre, all min lengsel er åpen for deg, og mine sukk er kjent for deg.