Jeremia 9:1

GT, oversatt fra Hebraisk

Å, om jeg hadde et tilfluktssted for reisende i ørkenen, så jeg kunne forlate mitt folk og dra bort fra dem! For de er alle utro, en gruppe av svikere.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 13:17 : 17 Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i hemmelighet over stoltheten deres; mine øyne vil gråte bittert, for Herrens flokk er tatt bort i fangenskap.
  • Jes 22:4 : 4 Derfor sier jeg: Vær ikke nær meg, for jeg gråter tårer av bitter sorg. Prøv ikke å trøste meg for den ødeleggende katastrofen som har rammet mitt folk.
  • Jer 6:26 : 26 Mitt folk, kle dere i sekk og velt dere i aske; sørg som over en eneste sønn, klag bittert, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
  • Jer 8:21-22 : 21 For jeg er knust over mitt folks datters ødeleggelse, jeg sørger, skrekk har overveldet meg. 22 Er det ingen balsam i Gilead? Er det ingen lege der? Hvorfor blir ikke helsen til mitt folk gjenopprettet?
  • Klag 2:11 : 11 Mine øyne er utslitte av tårer, mitt indre er fylt av smerte. Min lever er utøst på jorden over folkets fall, fordi barn og spedbarn svimer av sult på byens gater. Sela.
  • Klag 2:18-19 : 18 Deres hjerter ropte til Herren: 'Du datteren Sions mur, la tårer renne som elver dag og natt. Gi deg selv ingen pause, la ikke ditt øye ta ro.' Sela. 19 Stå opp, rop om natten, ved nattevaktens begynnelse; hell ut ditt hjerte som vann for Herrens ansikt. Løft hendene til ham for dine barns liv, de som svimer av sult ved hvert gathjørne. Sela.
  • Klag 3:48-49 : 48 Mine øyne flyter med tårer over ødeleggelsen av mitt folks datter. 49 Mine øyne strømmer over med tårer, uten stans.
  • Esek 21:6-7 : 6 Ordet fra Herren kom igjen til meg og sa: 7 Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot Jerusalem, og profeter til Israels helligdom.
  • Jer 14:17 : 17 Du skal si denne klagen til dem: 'Mine øyne renner med tårer natt og dag, og de slutter ikke, for jomfruen, datteren av mitt folk, er knust med et dypt sår, som er svært smertefullt.'
  • Jer 4:19 : 19 Mitt indre, mitt indre! Jeg vrir meg i smerte; åh, hjertet mitt! Jeg kan ikke tie, for du har hørt, min sjel, lyden av krig og ropene.
  • Sal 42:3 : 3 Sjelen min tørster etter Gud, den levende Gud. Når kan jeg komme og møte deg, Gud?
  • Sal 119:136 : 136 Tårer strømmer fra mine øyne fordi de ikke holder din lov.
  • Jes 16:9 : 9 Derfor vil jeg gråte for deg, som Jazeres gråt for Sibmas vinranker; mine tårer skal falle for deg, Heshbon og Eleale; for du er i nøden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    48Mine øyne flyter med tårer over ødeleggelsen av mitt folks datter.

    49Mine øyne strømmer over med tårer, uten stans.

  • 17Du skal si denne klagen til dem: 'Mine øyne renner med tårer natt og dag, og de slutter ikke, for jomfruen, datteren av mitt folk, er knust med et dypt sår, som er svært smertefullt.'

  • 80%

    18For klagerop høres fra Sion: 'Hvordan har vi blitt så ødelagte! Vi føler oss ydmyket, for vi har forlatt landet; husene våre er revet ned.'

    19Hør, kvinner, Herrens ord, og la deres ører ta imot hans tale! Lær deres døtre å klage, og hver kvinne sin nabo en sørgesang.

  • 16For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne fylles av tårer, for trøsteren, som kunne lindre min sjel, er langt borte fra meg. Mine barn er knust, for fienden har seiret.

  • 11Mine øyne er utslitte av tårer, mitt indre er fylt av smerte. Min lever er utøst på jorden over folkets fall, fordi barn og spedbarn svimer av sult på byens gater. Sela.

  • 4Derfor sier jeg: Vær ikke nær meg, for jeg gråter tårer av bitter sorg. Prøv ikke å trøste meg for den ødeleggende katastrofen som har rammet mitt folk.

  • 2De bøyer sine tunger som buer for å lyve; de undertrykker folk i landet uten rettferdighet, og de kjenner meg ikke, sier Herren.

  • 75%

    11Hele hennes folk sukker og ber om brød; de har gitt bort det de holder kjært for å skaffe mat til å redde sine liv. Se, Herre, og legg merke til hvor foraktet jeg er.

    12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen smerte som min smerte, som Herren har påført meg på sin brennende vredes dag.

    13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den skulle bli min ødeleggelse. Han har lagt ut et nett for mine føtter, og han har ført meg tilbake. Han har gjort meg ensom, og hele dagen er jeg plaget.

  • 75%

    18Deres hjerter ropte til Herren: 'Du datteren Sions mur, la tårer renne som elver dag og natt. Gi deg selv ingen pause, la ikke ditt øye ta ro.' Sela.

    19Stå opp, rop om natten, ved nattevaktens begynnelse; hell ut ditt hjerte som vann for Herrens ansikt. Løft hendene til ham for dine barns liv, de som svimer av sult ved hvert gathjørne. Sela.

  • 19Ve meg for mitt sår! Såret mitt er uhelbredelig. Men jeg sier: 'Dette er virkelig min nød, som jeg må bære.'

  • 73%

    18Det er ingen lindring for min sorg; mitt hjerte er fylt med smerte.

    19Se, en rop fra min folks datter kommer fra et land langt borte: 'Er Herren ikke i Sion? Er hennes konge ikke i henne?' Hvorfor har de provosert meg med sine utskårne bilder, med fremmede guder?

  • 21For jeg er knust over mitt folks datters ødeleggelse, jeg sørger, skrekk har overveldet meg.

  • 16Mitt ansikt er rødt av gråt, og mørket henger over øynene mine.

  • 72%

    1Hvordan sitter byen, som en gang var så folkerik, nå alene som en enke? Hun som var stor blant nasjonene, er nå blitt en slave blant provinsene.

    2Hun gråter bittert om natten, og tårene strømmer ned over kinnene. Ingen av hennes elskere trøster henne. Alle vennene hennes har sviktet henne; de er blitt hennes fiender.

  • 51Mine øyne bringer sorg til min sjel på grunn av alle byens døtre.

  • 8Mens de slo dem, ble jeg stående helt alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot bakken og ropte: Å, suverene Herre Gud! Vil du ødelegge hele Israels gjenværende etterkommere mens du utøser din vrede over Jerusalem?

  • 3Jeg har sunket ned i gjørmen, og vannflommene skyller over meg.

  • 9Du har ikke overgitt meg i fiendens hånd, men satt mine føtter i et romslig sted.

  • 136Tårer strømmer fra mine øyne fordi de ikke holder din lov.

  • 20Mine venner håner meg; mine øyne gråter til Gud.

  • 9Om profetene: Hjertet mitt er knust i meg, alle bein skjelver av frykt. Jeg er som en beruset mann, som en som er overveldet av vin, på grunn av Herren og hans hellige ord.

  • 7Jeg er utmattet av mitt sukk. Om natten våter sengen min med tårer; jeg gråter så mye at sengen min blir våt.

  • 3Sjelen min tørster etter Gud, den levende Gud. Når kan jeg komme og møte deg, Gud?

  • 31For jeg hører en røst som en kvinne i fødselsveer, en nød som en fødende kvinne, røsten til Sions datter i hennes nød. Hun sprer hendene og sier: «Ve meg, for min sjel svekkes av morderne!»

  • 9Derfor vil jeg gråte for deg, som Jazeres gråt for Sibmas vinranker; mine tårer skal falle for deg, Heshbon og Eleale; for du er i nøden.

  • 20Se, Herre, hvor jeg er i nød. Mine innvoller vrir seg; mitt hjerte rives i stykker, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor har sverdet tatt liv, og inne i huset hersker det døden.

  • 71%

    9Over fjellene vil jeg gråte og klage; over beitemarkene i ørkenen vil jeg synge en klagesang, for de er brent opp; ingen vandrer der, og lyden av husdyr er fraværende. Fra fuglene under himmelen til dyrene i åkeren har alle flyktet og forsvunnet.

    10Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbyggere.

  • 18Hvorfor er min smerte uhelbredelig og mitt sår ulægelig, som ikke vil leges? Vil du være for meg som en bedragersk bekk, som vann som er uten liv?

  • 18Herren er rettferdig; jeg har vært ulydig mot hans ord. Hør, alle folk, og se på min lidelse; mine jomfruer og unge menn er blitt ført i fangenskap.

  • 17Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i hemmelighet over stoltheten deres; mine øyne vil gråte bittert, for Herrens flokk er tatt bort i fangenskap.

  • 24For foran måltidet mitt kommer mine sukke, og klagene mine renner som vann.

  • 23Å, måtte ordene mine bli skrevet ned! Måtte de bli nedtegnet i en bok;

  • 9For hennes sår kan ikke leges; de strekker seg helt til Juda og når mitt folks port, til Jerusalem.

  • 26Mitt folk, kle dere i sekk og velt dere i aske; sørg som over en eneste sønn, klag bittert, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.

  • 8Klag som en jomfru kledd i sekk som sørger over sin ungdoms brudgom.

  • 12Når du straffer et menneske for synd, tar du bort verdigheten som en møll; hvert menneske er som et pust.

  • 9Derfor har våre fedre falt for sverd, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap.

  • 9Hele dagen blir jeg latterliggjort av mine fiender, de som spotter meg med nedsettende ord.

  • 8Å, om min bønn kunne bli besvart, og Gud ville gi meg det jeg lengter så sterkt etter!

  • 2Juda sørger, byens porter er knust. De ligger i støvet i sorg, og ropet fra Jerusalem stiger opp.