Salmenes bok 102:9

GT, oversatt fra Hebraisk

Hele dagen blir jeg latterliggjort av mine fiender, de som spotter meg med nedsettende ord.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 42:3 : 3 Sjelen min tørster etter Gud, den levende Gud. Når kan jeg komme og møte deg, Gud?
  • Sal 80:5 : 5 Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du forbli sint på bønnene fra ditt folk?
  • Jes 44:20 : 20 Den som driver med aske, hans hjerte er forført av bedrag, slik at han ikke kan redde sin sjel eller si: Er det ikke en løgn jeg bærer i min høyre hånd?
  • Klag 3:15-16 : 15 Han har mettet meg med bitterhet og gitt meg malurt å drikke som en forbannelse. 16 Han har knust tennene mine med grus; han kastet meg ned i støvet, som om jeg ikke betyr noe.
  • Klag 3:48-49 : 48 Mine øyne flyter med tårer over ødeleggelsen av mitt folks datter. 49 Mine øyne strømmer over med tårer, uten stans.
  • Mika 1:10 : 10 Fortell ikke dette i Gat, gråt ikke i det hele tatt. Riv klærne deres i støvet i Bet-Le'afra.
  • Mika 7:17 : 17 De skal slikke støv som en slange, som krypende skapninger på jorden. De skal komme skjelvende ut av sine festninger til Herren vår Gud. De skal frykte og skjelve for deg.
  • Sal 69:21 : 21 Min ydmykelse har knust mitt hjerte, og jeg er meget syk. Jeg ventet på medfølelse, men fant ingen; etter trøstere, men fant jeg ingen.
  • Job 3:24 : 24 For foran måltidet mitt kommer mine sukke, og klagene mine renner som vann.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    14 Jeg ble et latterlig syn for alle mine landsmenn, en sang til spott som de synger hele dagen.

    15 Han har mettet meg med bitterhet og gitt meg malurt å drikke som en forbannelse.

    16 Han har knust tennene mine med grus; han kastet meg ned i støvet, som om jeg ikke betyr noe.

    17 Min sjel er berøvet fred; du har tatt min gode ånd bort fra meg.

  • 79%

    3 Skjul ikke ansiktet Ditt for meg på dagen jeg roper. Svar meg raskt når jeg kaller på Deg.

    4 For mine dager forsvinner som røyk, og mine bein brenner som i intens smerte.

    5 Mitt hjerte er knust og visner som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.

    6 På grunn av mine høye sukk klamrer min sjel seg til meg, som huden til kroppen.

  • 79%

    10 Jeg har spist støv som brød og blandet min drikke med tårer.

    11 På grunn av Din vrede og harme, løftet Du meg opp og kastet meg vekk.

  • 8 Jeg våker, og er blitt som en ensom fugl på taket.

  • 19 Han kaster meg i gjørma; jeg er blitt som støv og aske.

  • 3 Sjelen min tørster etter Gud, den levende Gud. Når kan jeg komme og møte deg, Gud?

  • 24 For foran måltidet mitt kommer mine sukke, og klagene mine renner som vann.

  • 74%

    9 Jeg har blitt ukjent for mine brødre, en som er fremmed for min mors sønner.

    10 Gud, jeg står overfor krav om det jeg ikke har stjålet.

    11 Jeg gråt og fastet for min sjel, men det ble til skam for meg.

  • 74%

    15 Jeg har kledd meg i sekk over huden min og begravet hodet mitt i støvet.

    16 Mitt ansikt er rødt av gråt, og mørket henger over øynene mine.

  • 74%

    20 Du vet om min skam, min ydmykelse og min fornedrelse; all min motstand er foran deg.

    21 Min ydmykelse har knust mitt hjerte, og jeg er meget syk. Jeg ventet på medfølelse, men fant ingen; etter trøstere, men fant jeg ingen.

  • 74%

    11 Hele hennes folk sukker og ber om brød; de har gitt bort det de holder kjært for å skaffe mat til å redde sine liv. Se, Herre, og legg merke til hvor foraktet jeg er.

    12 Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen smerte som min smerte, som Herren har påført meg på sin brennende vredes dag.

    13 Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den skulle bli min ødeleggelse. Han har lagt ut et nett for mine føtter, og han har ført meg tilbake. Han har gjort meg ensom, og hele dagen er jeg plaget.

  • 74%

    14 De åpner munnen mot meg som en brølende løve som river sitt bytte.

    15 Jeg renner bort som vann; alle mine bein er ute av ledd. Hjertet mitt smelter som voks; det smelter inne i meg.

  • 5 Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du forbli sint på bønnene fra ditt folk?

  • 19 Husk min nød og mitt liv i fangenskap, mine smerter.

  • 73%

    9 Du har ikke overgitt meg i fiendens hånd, men satt mine føtter i et romslig sted.

    10 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød! Mine øyne er sliten av sorg, ja, også min sjel og min kropp.

  • 7 Min sjel nekter å berøre dem; de er som uspiselig mat for meg.

  • 73%

    3 For fienden jager min sjel; han har presset livet mitt ned i støvet.

    4 Min ånd er nedtrykt; mitt indre er fylt med angst.

  • 3 Jeg har sunket ned i gjørmen, og vannflommene skyller over meg.

  • 6 Derfor tar jeg tilbake mine ord og angrer i støv og aske.

  • 16 Og nå vanner min sjel bort fra meg; dager med lidelse holder meg fanget.

  • 22 La all deres ondskap komme frem for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg på grunn av alle mine synder. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt.

  • 17 Jeg satt ikke i de glade selskapene og frydet meg. På grunn av din hånd satt jeg alene, for du har fylt meg med vrede.

  • 20 Se, Herre, hvor jeg er i nød. Mine innvoller vrir seg; mitt hjerte rives i stykker, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor har sverdet tatt liv, og inne i huset hersker det døden.

  • 14 Jeg vandret som om de var min venn eller bror, jeg knelte i dyp sorg som den som sørger over sin mor.

  • 16 For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne fylles av tårer, for trøsteren, som kunne lindre min sjel, er langt borte fra meg. Mine barn er knust, for fienden har seiret.

  • 7 Jeg er utmattet av mitt sukk. Om natten våter sengen min med tårer; jeg gråter så mye at sengen min blir våt.

  • 24 Jeg har gravd og drukket fra fremmede vann, og med mine føtter har jeg tørket opp Egypts elver.

  • 11 Han har tatt meg bort fra mine veier og gjort meg til et spott.

  • 20 Mine venner håner meg; mine øyne gråter til Gud.

  • 31 Min harpe er blitt en klagesang, og min fløyte et rop av sorg.

  • 19 Ve meg for mitt sår! Såret mitt er uhelbredelig. Men jeg sier: 'Dette er virkelig min nød, som jeg må bære.'

  • 28 Jeg går omkring i sorg, uten lys; jeg står i forsamlingen og roper etter hjelp.

  • 70%

    9 Hans vrede har revet meg i stykker; han har gnisset tenner mot meg, og min fiende stirrer skarpt på meg.

    10 De åpner munnen mot meg og håner meg; de samler seg rundt meg for å angripe.