Job 30:28

GT, oversatt fra Hebraisk

Jeg går omkring i sorg, uten lys; jeg står i forsamlingen og roper etter hjelp.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 42:9 : 9 På dagen gir Herren sin nåde, og om natten synger jeg med ham, en bønn til min Gud som lever.
  • Sal 43:2 : 2 For du er Gud, min styrke. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg vandre omkring i sorg, presset av fienden?
  • Sal 38:6 : 6 Mine sår råtner på grunn av min dårskap.
  • Job 19:7 : 7 Se, jeg roper om vold, men får ingen svar; jeg skriker etter rettferdighet, men det finnes ingen dom.
  • Jes 53:3-4 : 3 Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann preget av sorg, kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi anså ham for intet. 4 Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Imidlertid trodde vi at han var rammet, slått av Gud og plaget.
  • Klag 3:1-3 : 1 Jeg er mannen som har opplevd lidelse; Herren har ført meg inn i mørket med sin vrede. 2 Han har ledet meg inn i mørket, uten noen lys. 3 Men han vender alltid sin hånd mot meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    25 Gråter jeg ikke for dem som har hatt harde dager? Sørger ikke min sjel for dem som lider nød?

    26 Jeg håpet på godt, men ondskap kom; jeg ventet lys, men mørket nådde meg.

    27 Mitt indre koker over; dage med lidelse har rammet meg.

  • 6 Mine sår råtner på grunn av min dårskap.

  • 77%

    29 Jeg er blitt bror til sjakaler og venn til strutser.

    30 Min hud har blitt svart og flasser av, og mine bein brenner som av intens feber.

    31 Min harpe er blitt en klagesang, og min fløyte et rop av sorg.

  • 77%

    19 Han kaster meg i gjørma; jeg er blitt som støv og aske.

    20 Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke; jeg står her, men du ser bort fra meg.

  • 75%

    14 Jeg vandret som om de var min venn eller bror, jeg knelte i dyp sorg som den som sørger over sin mor.

    15 Men da jeg snublet, gledet de seg og samlet seg mot meg. Angripere som jeg ikke kjente, omringet meg og beit meg uten stans.

  • 75%

    15 Jeg har kledd meg i sekk over huden min og begravet hodet mitt i støvet.

    16 Mitt ansikt er rødt av gråt, og mørket henger over øynene mine.

  • 8 Herre, i din godhet gjorde du meg sterk som et fjell. Da du skjulte ditt ansikt, ble jeg fylte av frykt.

  • 11 Derfor vil jeg ikke holde tilbake mine ord. Jeg vil tale om min nød og uttrykke min sjels bitterhet.

  • 74%

    14 Jeg kvitre som en svale, og klager som en due; mine øyne ser sorgfullt opp mot himmelen. Herre, jeg er undertrykt; vær min beder!

    15 Hva skal jeg si? Han har både talt og gjort det. Jeg vil leve ydmykt gjennom alle mine år på grunn av smerten i sjelen min.

  • 3 Når jeg var stille, føltes det som om mine bein ble tunge av sorg hele dagen.

  • 17 For jeg tenkte: La dem ikke juble over meg; når foten min vakler, skal de ikke heve seg mot meg.

  • 73%

    3 Sjelen min tørster etter Gud, den levende Gud. Når kan jeg komme og møte deg, Gud?

    4 Mine tårer har vært mitt daglige brød, både dag og natt, mens jeg stadig blir hånet av dem som spør: «Hvor er din Gud?»

  • 16 Og nå vanner min sjel bort fra meg; dager med lidelse holder meg fanget.

  • 18 Det er ingen lindring for min sorg; mitt hjerte er fylt med smerte.

  • 17 Jeg satt ikke i de glade selskapene og frydet meg. På grunn av din hånd satt jeg alene, for du har fylt meg med vrede.

  • 8 For bena mine er tynget med smerte, og jeg har ingen helse i kroppen min.

  • 2 Lytt til min bønn, Gud, og se ikke bort fra mitt rop.

  • 1 Til David. Til deg, Herre, roper jeg. Min klippe, vær ikke taus mot meg. Om du er stille, blir jeg som dem som er på vei til dødsriket.

  • 24 For foran måltidet mitt kommer mine sukke, og klagene mine renner som vann.

  • 7 Se, jeg roper om vold, men får ingen svar; jeg skriker etter rettferdighet, men det finnes ingen dom.

  • 10 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød! Mine øyne er sliten av sorg, ja, også min sjel og min kropp.

  • 20 Se, Herre, hvor jeg er i nød. Mine innvoller vrir seg; mitt hjerte rives i stykker, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor har sverdet tatt liv, og inne i huset hersker det døden.

  • 72%

    1 En visdomssang av David, skrevet mens han var i hulen;

    2 Med min stemme roper jeg til Herren; jeg roper til ham av hele mitt hjerte.

  • 7 Når jeg gikk ut til byporten, stod jeg på torget;

  • 7 Mine øyne gråter av sorg; de er som en konstant skygge over meg.

  • 4 Min ånd er nedtrykt; mitt indre er fylt med angst.

  • 9 På dagen gir Herren sin nåde, og om natten synger jeg med ham, en bønn til min Gud som lever.

  • 8 Av denne grunn vil jeg klage og gråte; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil hyle som sjakaler og klage som strutser i sorg.

  • 71%

    8 Din vrede hviler tungt over meg; dine bølger har feid over meg.

    9 Du har fjernet mine venner langt fra meg; du har gjort meg til en avsky for dem. Jeg er stengt inne og kan ikke komme ut.

  • 8 Selv når jeg roper og skriker, overser han mine bøner.

  • 1 Jeg er mannen som har opplevd lidelse; Herren har ført meg inn i mørket med sin vrede.

  • 22 Lovet være Herren, for han har gjort sin underfulle godhet mot meg i en beleiret by.

  • 10 Herre, all min lengsel er åpen for deg, og mine sukk er kjent for deg.

  • 2 Jeg sa: 'Jeg vil være forsiktig med hva jeg sier, for å unngå å synde med tungen; jeg vil holde munnen min lukket så lenge den onde er til stede.'

  • 2 Min stemme roper til Gud; jeg roper, og min stemme når frem til Gud, og han vil høre meg.

  • 1 Min sjel er i dyp nød; jeg vil klage og uttrykke min fortvilelse.

  • 13 Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den skulle bli min ødeleggelse. Han har lagt ut et nett for mine føtter, og han har ført meg tilbake. Han har gjort meg ensom, og hele dagen er jeg plaget.

  • 34 Hvorfor lot jeg frykten for mengden få meg til å tie, og redselen for forakt fra slektene skremte meg, så jeg holdt meg stille og ikke gikk ut av døren?

  • 4 Når jeg legger meg, tenker jeg: 'Når skal jeg stå opp?' Men natten varer ved, og jeg er fylt med angst til daggry.