Nehemja 6:9
De prøvde alle å skremme oss og sa: 'Deres hender vil svikte i arbeidet, og det vil ikke bli utført.' Men nå, gi meg styrke!
De prøvde alle å skremme oss og sa: 'Deres hender vil svikte i arbeidet, og det vil ikke bli utført.' Men nå, gi meg styrke!
For de prøvde alle å skremme oss og sa: Hendene deres blir for svake til arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk hendene mine!
For de ville alle skremme oss og sa: «Hendene deres vil bli svake i arbeidet, og det blir ikke gjort ferdig.» Men styrk nå hendene mine!
For alle sammen ville de skremme oss og sa: «Hendene deres vil bli svake og arbeidet blir ikke fullført.» Men styrk nå mine hender!
For de prøvde alle å skremme oss og si: Deres hender vil bli svekket fra arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk mine hender.
For de skremte oss alle og sa: Deres hender vil bli svekket, så det ikke blir gjort. Nå, derfor, Gud, styrk mine hender.
For de prøvde alle å skremme oss og sa: Deres hender vil falle fra arbeidet, og det vil ikke bli gjort. Men nå, styrk mine hender!
For de forsøkte alle å skremme oss og tenkte: «De vil miste motet i arbeidet, og det vil ikke bli fullført.» Men nå, styrk mine hender!
For de gjorde alle oss redde ved å si: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Så nå, Gud, styrk mine hender.
For they were all trying to intimidate us, saying, "Their hands will get too weak for the work, and it will not be completed." But now, strengthen my hands!
For de fikk oss alle til å frykte ved å si: «Arbeidet vil bremse, deres hender vil bli svake, og da blir det ikke fullført.» Derfor, o Gud, styrk mine hender.
For de gjorde alle oss redde ved å si: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Så nå, Gud, styrk mine hender.
For de prøvde alle å gjøre oss redde og sa: 'Deres hender vil bli så svake at arbeidet ikke vil bli ferdig.' Men styrk nå mine hender.
For alle skremte oss, og sa: «Deres hender vil bli slappe fra arbeidet, og det vil ikke bli utført.» Men nå, styrk mine hender!
Thi de vilde allesammen gjøre os frygtagtige og sagde: De skulle drage deres Hænder af fra Gjerningen, og den skal ikke udrettes; men nu, bekræft mine Hænder!
For they all made us afraid, saying, Their hands shall be weaked from the work, that it be not do. Now therefore, O God, strengthen my hands.
For alle sammen forsøkte å gjøre oss redde ved å si: Deres hender vil bli svake fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Nå derfor, Gud, styrk mine hender.
For they all made us afraid, saying, Their hands will be weakened from the work, so that it will not be done. Now therefore, O God, strengthen my hands.
For they all made us afraid, saying, Their hands shall be weakened from the work, that it be not done. Now therefore, O God, strengthen my hands.
For de prøvde alle å skremme oss og sa: Deres hender vil bli for svake for arbeidet, slik at det ikke blir gjort. Men nå, [Gud], styrk du mine hender.
For de ønsket alle å skremme oss, og sa: 'Deres hender er for svake til arbeidet, og det vil ikke bli gjort.' Men nå, styrk mine hender.
For de ville alle skremme oss og sa: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir gjort. Men nå, Gud, styrk mine hender.
For de håpet å skremme oss og si: Deres hender vil bli svake, og de vil oppgi arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk mine hender.
For they all would have made us afraid,{H3372} saying,{H559} Their hands{H3027} shall be weakened{H7503} from the work,{H4399} that it be not done.{H6213} But now, [O God], strengthen{H2388} thou my hands.{H3027}
For they all made us afraid{H3372}{(H8764)}, saying{H559}{(H8800)}, Their hands{H3027} shall be weakened{H7503}{(H8799)} from the work{H4399}, that it be not done{H6213}{(H8735)}. Now therefore, O God, strengthen{H2388}{(H8761)} my hands{H3027}.
For they were all mynded to make us afrayed, and thoughte: They shal withdrawe their handes from the worke, yt they shal not laboure. Howbeit I stregthed my hande the more.
For all they afrayed vs, saying, Their handes shalbe weakened from the worke, and it shall not be done: nowe therefore incourage thou me.
For they were all minded to make vs afrayde, saying, They shall withdrawe their handes from their worke, that it shall not be finished: Nowe therefore strengthen thou my hande.
For they all made us afraid, saying, Their hands shall be weakened from the work, that it be not done. Now therefore, [O God], strengthen my hands.
For they all would have made us afraid, saying, Their hands shall be weakened from the work, that it not be done. But now, [God], strengthen you my hands.
for all of them are making us afraid, saying, `Their hands are too feeble for the work, and it is not done;' and now, strengthen Thou my hands.
For they all would have made us afraid, saying, Their hands shall be weakened from the work, that it be not done. But now, `O God', strengthen thou my hands.
For they all would have made us afraid, saying, Their hands shall be weakened from the work, that it be not done. But now, [O God], strengthen thou my hands.
For they were hoping to put fear in us, saying, Their hands will become feeble and give up the work so that it may not get done. But now, O God, make my hands strong.
For they all would have made us afraid, saying, "Their hands will be weakened from the work, that it not be done. But now, [God], strengthen my hands."
All of them were wanting to scare us, supposing,“Their hands will grow slack from the work, and it won’t get done.” So now, strengthen my hands!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Så sa jeg til dem: 'Dere ser den utfordrende situasjonen vi er i. Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent ned. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.'
18 Jeg fortalte dem også hvordan Guds hånd hadde vært til hjelp for meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da svarte de: 'La oss stå opp og bygge!' Så styrket de seg for dette gode arbeidet.
19 Men da Sanballat, horonitten, Tobia, ammonitten tjener, og Geshem, araberen, hørte det, lo de av oss og foraktet oss, og sa, 'Hva er dette dere prøver på? Dere gjør opprør mot kongen!'
20 Jeg svarte dem og sa: 'Himmelens Gud vil gi oss fremgang. Vi, hans tjenere, vil begynne å bygge. Dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.'
16 Da alle våre fiender hørte om dette, og alle nasjonene rundt oss så det, følte de seg ydmyket. De forstod at dette verket hadde blitt utført med hjelp fra vår Gud.
10 En dag gikk jeg til Sjemaiass hus, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innelåst. Han sa: 'La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet. La oss stenge dørene til tempelet, for de kommer for å ta livet av deg. Ja, de kommer om natten for å drepe deg.'
4 Folket i landet forsøkte å svekke motet og skremme Juda-folket fra å fortsette byggingen.
9 Så sier Herren, Gud over hærskarene: Vær sterke, dere som hører disse ordene fra profetene i disse dager, de som talte da tempelgrunnen for Herren, Gud over hærskarene, ble lagt for å gjenoppbygge det.
6 Og alle rundt dem bidro med gull og sølv, eiendeler og kveg, samt kostbare gaver, til tempelbyggerne.
7 Men vær sterke og la ikke hendene synke, for deres arbeid skal belønnes.
13 De betalte ham for å skremme meg, så jeg skulle synde ved å handle på denne måten; da kunne de bruke dette mot meg for å gi meg et dårlig rykte.
14 Min Gud, husk Tobia og Sanballat for deres onde gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
8 Jeg sendte bud tilbake til ham og sa: 'Ingenting av det du sier har skjedd. Du finner bare på dette i ditt eget hjerte.'
8 Deretter så jeg over situasjonen, reiste meg og sa til de fornemme, lederne og det øvrige folket: «Vær ikke redde for dem. Husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, koner og hjem.»
9 Da våre fiender hørte at vi hadde fått greie på deres planer, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
10 Fra den dagen arbeidet halvparten av mine tjenere med oppgaven, mens den andre halvparten holdt våpen; skjold, buer og brynjer. Lederne stod bak hele Judas folk.
11 De som bygde muren og de som bar materialene, utførte sitt arbeid med én hånd mens de holdt et våpen med den andre.
12 Bygningsmennene hadde hvert sitt sverd festet til hoften mens de bygde, og den som blåste i hornet stod ved siden av meg.
3 Styrk de svake hender og gjør de skjelvende knær sterke.
14 Så snart dere hører lyden av hornet, samle dere til oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
15 Slik fortsatte vi arbeidet, og halvparten holdt spydene fra daggry til stjernene viste seg.
16 Jeg sa også til folket: «La hver mann og hans tjener overnatte i Jerusalem, slik at de kan være vakter om natten og fortsette arbeidet om dagen.»
17 Verken jeg, mine brødre, mine menn eller vaktene som fulgte meg, fjernet klærne våre; hver hadde sitt våpen selv når vi hentet vann.
13 De som utførte reparasjonene, jobbet grundig. Under deres ledelse ble Guds hus gjenoppbygd og styrket.
22 For jeg skammet meg over å be kongen om hjelp av soldater og ryttere til å beskytte oss mot fiender på vei, ettersom vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker Ham, til det gode, men Hans kraft og vrede er mot alle som forlater Ham.'
4 Men nå, vær sterke, Serubabel, sier Herren. Vær også sterke, Josva, sønn av Josadak, ypperstepresten. Vær sterke, hele folket i landet, sier Herren. Arbeid, for jeg er med dere, sier Herren, hærskarenes Gud.
6 Når jødene som bodde i nærheten av dem kom, advarte de oss ofte: «Uansett hvilken vei dere snur dere, kommer de til å angripe oss.»
8 Vi vil informere kongen om at vi har vært i provinsen Juda, til huset til den store Gud. Det bygges med store steiner, og treverk legges inn i veggene. Arbeidet går raskt fremover, og de lykkes under Guds ledelse.
9 Vi spurte de eldste der og sa: 'Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?'
7 La arbeidet på dette Guds hus fortsette. Juda-guvernøren og de eldste jødene skal gjenoppbygge dette Guds hus på sitt sted.
9 For vi står som slaver; men selv i vårt slaveri har ikke vår Gud forlatt oss. Han har vendt de ansvarliges gunst mot oss, så vi kan overleve og gjenoppbygge Guds hus, og gjenreise dets ruiner og gi oss en beskyttelse i Juda og Jerusalem.
23 Så snart brevet til kong Artaxerxes var blitt lest for Rehum og Shimshai, skriveren, og deres kolleger, skyndte de seg til jødene i Jerusalem og beordret dem å stoppe arbeidet.
3 Se, du har veiledet mange, og du har styrket dem med svake hender.
4 De spurte også: 'Hva heter mennene som bygger denne bygningen?'
9 «Serubabels hender har grunnlagt dette huset, og hans hender skal også fullføre det. Da skal du vite at Herren over hærskarene har sendt meg til dere.»
24 Vi har hørt om det; våre hender har sunket. Angsten har grepet oss som fødselsveer griper en kvinne som skal føde.
28 Se, der er Benjamin, den yngste, som leder, Judas høvdinger i flokk, Sebulons høvdinger og Naftalis høvdinger.
6 Hver hjelper sin venn, og sier til sin bror: 'Vær sterk!'
28 Og som har gitt meg nåde foran kongen, hans rådgivere og alle hans mektige fyrster. Jeg fikk mot, fordi Herrens hånd var over meg, og jeg samlet Israelittene som var ledere for å dra opp med meg.
17 La oss føle din velsignelse, Gud; la vårt hjerte bli fast.
27 Jeg ville ellers sagt: 'Jeg vil feie dem bort, utslette minnet om dem blant menneskene,' dersom jeg ikke var redd for fiendens hån, for ellers kunne deres motstandere misforstå og si: 'Vår hånd har seiret, ikke Herren.'
10 Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke redd, for jeg er din Gud. Jeg vil styrke deg og hjelpe deg, ja, jeg vil holde deg oppe med min rettferds høyre hånd.
6 Pengene skal brukes til å betale snekkere, bygningsarbeidere og murere, og til innkjøp av treverk og tilhugget stein for å reparere tempelet.
2 Sanballat og Gesjem sendte bud til meg og sa: 'Kom, la oss møtes i Kefirim i Ono-dalen.' Men de hadde onde hensikter med dette.
16 Herre, vår Gud, alt dette rike beløpet som vi har gjort rede til å bygge deg et hus for ditt hellige navn, kommer fra din hånd, og alt tilhører deg.
9 Så sa jeg: 'Det dere gjør er ikke bra. Bør dere ikke leve i respekt for Gud for å unngå hån fra våre fiender, hedningene?'