Nehemja, stattholderen, Esra, presten og skriftlæren, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Vær ikke triste og gråt ikke.' For hele folket gråt av sorg da de hørte lovens ord.
Da sa Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, stattholderen, og Esra, presten og skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, stattholderen, og presten, den skriftlærde Esra, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, som var stattholderen, Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til folket: Denne dag er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke, og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som er Tirshatha, Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; ikke vær lei deg, og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte ordene i loven.
Nehemja, fylkesmannen, Esra, presten, og de skriftlærde samt levittene som lærte folket, sa til dem: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke,» for folket gråt når de hørte ordene fra loven.
Nehemja, han som var stattholderen, Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke!' For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke.» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemia, som var kjent som Tirshatha, sammen med Ezra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til alle: «Denne dagen er hellig for Herren, deres Gud; sørg ikke, og gråt ikke.» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke.» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, som var stattholderen, Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Ikke sørg og gråt ikke!» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Then Nehemiah the governor, Ezra the priest and scribe, and the Levites who taught the people said to all of them, 'This day is holy to the LORD your God. Do not mourn or weep.' For all the people were weeping as they heard the words of the Law.
Og Nehemja, som var guvernøren, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke.' For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemia — han er den Hattirsatha — og Esra, Præsten, den Skriftlærde, og Leviterne, som underviste Folket, sagde til alt Folket: Denne Dag er Herren eders Gud hellig, (derfor) sørger ikke og græder ikke; thi alt Folket græd, der de hørte Lovens Ord.
And hemiah, which is the Tirshatha, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto the LORD your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og skriftlæreren, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte ordene i loven.
And Nehemiah, who is the governor, and Ezra the priest and scribe, and the Levites who taught the people, said to all the people, This day is holy to the LORD your God; do not mourn or weep. For all the people wept when they heard the words of the law.
And Nehemiah, which is the Tirshatha, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto the LORD your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
Nehemja, stattholderen, Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: "Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke." For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, som var stattholder (og Esra, presten og skriveren, og levittene som instruerte folket), sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke!» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; ikke sørg eller gråt; for alle folket gråt da de hørte ordene i loven.
And Nehemiah,{H5166} who was the governor,{H8660} and Ezra{H5830} the priest{H3548} the scribe,{H5608} and the Levites{H3881} that taught{H995} the people,{H5971} said{H559} unto all the people,{H5971} This day{H3117} is holy{H6918} unto Jehovah{H3068} your God;{H430} mourn{H56} not, nor weep.{H1058} For all the people{H5971} wept,{H1058} when they heard{H8085} the words{H1697} of the law.{H8451}
And Nehemiah{H5166}, which is the Tirshatha{H8660}, and Ezra{H5830} the priest{H3548} the scribe{H5608}{(H8802)}, and the Levites{H3881} that taught{H995}{(H8688)} the people{H5971}, said{H559}{(H8799)} unto all the people{H5971}, This day{H3117} is holy{H6918} unto the LORD{H3068} your God{H430}; mourn{H56}{(H8691)} not, nor weep{H1058}{(H8799)}. For all the people{H5971} wept{H1058}{(H8802)}, when they heard{H8085}{(H8800)} the words{H1697} of the law{H8451}.
And Nehemias (which is Hathirsatha) and Esdras the prest and scrybe, and the Leuites yt caused the people to take hede, sayde vnto all the people: This daye is holy vnto the LORDE youre God: be not ye sory therfore, & wepe not. For all ye people wepte, wha they herde the wordes of the lawe.
Then Nehemiah (which is Tirshatha) and Ezra the Priest and scribe, and the Leuites that instructed the people, saide vnto all the people, This day is holie vnto ye Lord your God: mourne not, neither weepe: for all the people wept, whe they heard the words of the Lawe.
And Nehemia which is Athirsatha, and Esdras the priest and scribe, and the Leuites that caused the people to take heede, said vnto al the people, This day is holy vnto the Lorde your God, be not ye sory, and weepe not: For all the people wept when they heard the wordes of the lawe.
¶ And Nehemiah, which [is] the Tirshatha, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day [is] holy unto the LORD your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites who taught the people, said to all the people, This day is holy to Yahweh your God; don't mourn, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
And Nehemiah -- he `is' the Tirshatha -- saith (and Ezra the priest, the scribe, and the Levites who are instructing the people) to all the people, `To-day is holy to Jehovah your God, do not mourn, nor weep:' for all the people are weeping at their hearing the words of the law.
And Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto Jehovah your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
And Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto Jehovah your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
And Nehemiah, who was the Tirshatha, and Ezra, the priest and scribe, and the Levites who were the teachers of the people, said to all the people, This day is holy to the Lord your God; let there be no sorrow or weeping; for all the people were weeping on hearing the words of the law.
Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites who taught the people, said to all the people, "This day is holy to Yahweh your God. Don't mourn, nor weep." For all the people wept, when they heard the words of the law.
Then Nehemiah the governor, Ezra the priestly scribe, and the Levites who were imparting understanding to the people said to all of them,“This day is holy to the LORD your God. Do not mourn or weep.” For all the people had been weeping when they heard the words of the law.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Så sa han til dem: 'Gå og spis fete retter og drikk søte drikker, og del med de som ikke har noe klart. For denne dagen er hellig for vår Herre. Vær ikke nedstemte, for Herren er deres styrke.'
11 Levittene fikk folket til å tie og sa: 'Vær stille, for dagen er hellig. Vær ikke triste.'
12 Så gikk hele folket av sted for å spise og drikke, og sende deler og feire med stor glede, for de forsto ordene som ble kunngjort for dem.
13 På den andre dagen samlet familiefedrene for hele folket, prestene og levittene, seg til Esra, skriftlæren, for å få innsikt i lovens ord i fellesskap.
1 Og hele folket samlet seg som én ved Vannporten, et sted av stor betydning for tilbedelse. De ba Esra, skriftlæren, om å bringe bokrullen med Moseloven, som Herren hadde åpenbart for Israel.
2 Så Esra, presten, brakte loven frem foran forsamlingen av menn, kvinner og alle som hadde evne til å forstå innholdet, på den første dagen i den syvende måneden.
3 Han leste opp fra bokrullen foran forsamlingen ved Vannporten fra tidlig morgen til midt på dagen, slik at både menn, kvinner og alle med evne til å forstå lyttet spent.
4 Esra, skriftlæren, sto på en treplattform som var bygget for anledningen. Ved hans høyre side stod Mattitya, Sjema, Anaya, Uria, Hilkia og Maaseja, mens Pedaja, Misael, Malkia, Hasjum, Hasjbaddana, Sakarja og Mesjullam stod på venstre side, som representanter for folket.
5 Esra åpnet bokrullen i alles påsyn, for han stod over folket, og da han åpnet den, reiste hele folket seg i respekt.
6 Esra priser Herren, den store Gud, og hele folket svarte: 'Amen, Amen', mens de løftet hendene i tilbedelse. De bøyde seg og tilba Herren med ansiktet mot jorden.
7 Jeshua, Bani, Sjerebja, Jamin, Akkub, Sjabbetai, Hodija, Maaseja, Kelita, Asarja, Jozabad, Hanan, Pelaja og levittene underviste folket og hjalp dem til å forstå, mens de stod på sin plass.
8 De leste tydelig fra lovboken, Guds lov, og tolket den, slik at folket forstod det som ble lest.
3 De svarte meg: "De som har overlevd fangenskapet og befinner seg i provinsen, lever i stor elendighet og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp."
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, mens jeg fastet og ba for himmelens Gud.
26 Dette var i Jojakims dager.
27 Ved innvielsen av Jerusalems mur ba de om at levittene skulle samles for en feiring med takksigelser.
1 Mens Esra ba og tilsto sine synder, gråtende og knelende foran Guds hus, samlet en stor mengde israelitter seg rundt ham; menn, kvinner og barn, og folkemengden gråt bittert over syndene deres.
9 Alle mennene i Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem innen tre dager, det var i den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Folkemengden satt på den åpne plassen foran Guds hus, dirrende av frykt på grunn av situasjonen og av regnet.
28 Malluk, Harim, og Baana er også signatarer.
29 Resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, tempeltjenerne, og alle som har skilt seg fra folkene i landene i samsvar med Guds lov, deres koner, sønner, og døtre, alle med kunnskap og forståelse, gir sitt samtykke.
17 Hele forsamlingen som hadde vendt tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. Siden Josvas dager, Nuns sønn, hadde ikke Israels folk gjort noe lignende frem til den dagen. Og det var stor glede som bredte seg blant dem.
18 Esra leste fra Guds lovbok hver dag, fra den første dagen til den siste. De holdt høytiden i syv dager, og på den åttende dagen var det en høytidssamling, som loven foreskrevet.
3 De reiste seg på sine plasser og leste fra Herrens, sin Guds lovbok i en fjerdedel av dagen. Og i en annen fjerdedel bekjente de syndene sine og tilba Herren, sin Gud.
4 Og på levittenes plattform stod Jeshua, Bani, Kadmiel, Shebanja, Bunni, Sherebya, Bani og Kenani, og de ropte høyt til Herren, sin Gud.
12 Mange av prestene, levittene og familiens overhoder, de gamle som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne, mens mange også ropte høyt av glede.
13 Folket kunne ikke skille mellom jubelsang og gråt, for de ropte med så høy stemme at lyden kunne høres på lang avstand.
6 Esra forlot da stedet foran Guds hus og gikk til rommet til Johanan, sønn av Eljasjib. Der avsto han fra å spise brød og drikke vann, for han sørget dypt over folkets synd.
24 Derfor gjør vi dere kjent med at det ikke skal pålegges prester, levitter, sangere, portvoktere, tempeltjenere eller tempelslaver noen skatt, toll eller avgift.
25 Og du, Esra, med visdommen som din Gud har gitt deg, utnevn dommere og håndhevere av loven for alle folkene vest for Eufrat som kjenner din Guds lover, og lær dem som ikke kjenner dem.
26 Og enhver som ikke følger din Guds lov og kongens lov, skal straffes nøye, enten med død, forvisning, bøter eller fengsel.
3 De skulle kontakte prestene i Hærskarenes Herres hus og profetene: 'Skal jeg fortsatt sørge og faste i den femte måneden, som jeg har gjort i alle disse årene?'
2 Kongen sa til meg: 'Hvorfor ser du så trist ut når du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet.' Da ble jeg veldig redd.
10 Esra hadde viet sitt hjerte til å granske Herrens lov, følge den og undervise Israels folk i lover og rettsregler.
11 Dette er avskriften av brevet som kong Artaxerxes ga til Esra, presten og skriftlæren, som var lærd i Herrens befalinger og forskrifter, slik de gjaldt Israel.
4 Kongen befalte folkene som bodde i Jerusalem å gi prestene og levittene deres andel, så de kunne vie seg fullt ut til Herrens lov.
1 På grunn av alt dette inngår vi en bindende pakt og skriver den ned. Våre ledere, levittene og prestene setter segler på den.
3 La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å sende bort disse kvinnene og barna som er født av dem, i samsvar med Herrens råd og i fellesskap med de som frykter Guds bud. Vi vil handle etter hans lov."
9 Vi spurte de eldste der og sa: 'Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?'
6 Denne Esra kom opp fra Babylon. Han var en skriftlærd, dyktig i Moseloven som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Kongen innvilget ham alt han ba om, fordi Herrens hånd var over ham.
1 Disse er ordene fra Nehemja, Hakaljas sønn. Det hendte i måneden Kislev, i det tjuende året, mens jeg var i byen Susa.
19 Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr, siden du handler slik?
13 Som det er skrevet i Moses' lov, har all denne ulykke kommet over oss, men vi har ikke påkalt Herrens ansikt og vendt oss fra våre synder og forstått din sannhet.
1 På den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels folk seg i faste og ikledd sekker, og de drysset jord på seg.
1 Da den syvende måneden kom, var Israels barn samlet i byene; folket kom sammen som én person for å søke Herren i Jerusalem.
21 Jeg, kong Artaxerxes, gir herved ordre til alle skatteforvaltere vest for Eufrat at alt Esra, presten og skriftlæren i himmelens Guds lov, ber om, skal utføres nøyaktig,
10 Men nå, hva skal vi si, vår Gud, etter dette? For vi har forlatt dine bud.
63 Tirsjata sa til dem at de ikke skulle spise av de høyhellige tingene før en prest stod fram med urim og tummim.
15 Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, og vi slo leir der i tre dager. Jeg gjennomsøkte folket og prestene og fant ingen av Levis sønner der.