4 Mosebok 32:12

GT, oversatt fra Hebraisk

Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne Kenasitten, og Josva, sønn av Nun, for de har fulgt Herren helt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 1:36 : 36 Unntatt Kaleb, Jefunnes sønn. Han skal se det, og jeg vil gi landet han trådte på, til ham og hans barn, fordi han trofast har fulgt Herren.
  • 4 Mos 14:24 : 24 Men min tjener Kaleb har en annen ånd og har fulgt meg trofast. Ham vil jeg føre inn i det landet han har vært i, og hans etterkommere skal arve det.
  • 4 Mos 14:30 : 30 Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
  • Jos 14:8-9 : 8 Mine brødre som var med meg, fikk folket til å miste motet, men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet. 9 På den dagen sverget Moses og sa: "Sannelig, det landet hvor din fot har trådt, skal være din arv og dine barns for evig tid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet."
  • 4 Mos 26:65 : 65 For Herren hadde sagt til dem at de alle skulle dø i ørkenen. Ingen av dem ble igjen, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    35 Ingen av disse mennene fra denne onde slekten vil se det gode landet som jeg sverget å gi til deres fedre.

    36 Unntatt Kaleb, Jefunnes sønn. Han skal se det, og jeg vil gi landet han trådte på, til ham og hans barn, fordi han trofast har fulgt Herren.

    37 Også på meg ble Herren vred på grunn av dere, og han sa: Du skal heller ikke komme dit.

    38 Joshua, Nuns sønn, som står foran deg, skal gå dit. Oppmuntre ham, for han skal gi Israel arven.

  • 84%

    64 Men blant disse var det ingen av dem som Moses og Aron, presten, hadde talt opp da israelittene ble registrert i Sinai-ørkenen.

    65 For Herren hadde sagt til dem at de alle skulle dø i ørkenen. Ingen av dem ble igjen, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

  • 83%

    10 Herren ble da svært sint den dagen og sverget og sa:

    11 Ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg helt.

  • 80%

    22 skal ingen av mennene som har sett min herlighet og de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, men likevel har satt meg på prøve ti ganger og ikke hørt på meg, se det landet jeg sverget til deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.

    23 se det landet jeg sverget til deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.

    24 Men min tjener Kaleb har en annen ånd og har fulgt meg trofast. Ham vil jeg føre inn i det landet han har vært i, og hans etterkommere skal arve det.

    25 Så nå bor amalekittene og kanaaneerne i dalen. I morgen skal dere vende om og trekke ut i ørkenen mot Rødehavet.»

  • 80%

    29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle dere som ble talt, alle som var tjue år eller eldre, dere som har klaget mot meg.

    30 Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

    31 Men barna deres, som dere sa ville bli bytte, dem skal jeg føre inn i landet, og de skal kjenne landet dere har foraktet.

  • 79%

    37 de mennene som hadde spredd et dårlig rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.

    38 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, overlevde blant de menn som hadde gått for å speide ut landet.

  • 79%

    12 Gi meg derfor dette fjellområdet som Herren talte om den dagen. For du hørte at anakittene er der og at byene deres er store og befestede. Kanskje Herren vil hjelpe meg å drive dem ut, slik han har sagt.

    13 Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, som hans arv.

    14 Derfor har Hebron tilhørt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, som en arv frem til i dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.

  • 76%

    6 Stammen Juda kom til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: "Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, angående oss i Kadesj-Barnea."

    7 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å utforske landet, og jeg kom tilbake med en rapport som jeg virkelig trodde på.

    8 Mine brødre som var med meg, fikk folket til å miste motet, men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet.

    9 På den dagen sverget Moses og sa: "Sannelig, det landet hvor din fot har trådt, skal være din arv og dine barns for evig tid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet."

  • 73%

    6 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde speidet ut landet, rev klærne sine.

    7 De sa til hele menigheten av Israels barn: «Landet vi dro gjennom for å speide det ut, er et veldig, veldig godt land.»

  • 19 Dette er navnene på mennene: Kaleb, Jefunnes sønn, fra Juda stamme.

  • 6 Fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.

  • 13 Herrens vrede ble tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var borte.

  • 6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele den nasjonen av stridsdyktige menn som kom ut av Egypt, som ikke hørte på Herrens røst, var dødd. For Herren hadde sverget til dem at han ikke ville la dem se det landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 20 De gav Kaleb Hebron, slik som Moses hadde sagt, og han drev ut de tre Anak-sønnene derfra.

  • 30 Men Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta landet i eie, for vi kan klare det.

  • 14 Den tiden vi reiste fra Kadesh-Barnea til vi krysset Zered-dalen, var trettiåtte år, inntil hele generasjonen av krigsmenn i leiren var borte, slik Herren hadde sverget til dem.

  • 2 Han sa til dem: 'Dere har overholdt alt som Herrens tjener Moses påla dere, og dere har hørt min røst i alle ting jeg har befalt dere.'

  • 7 Folket tjente Herren alle Josvas dager og alle de eldste dager, de som levde etter Josva og som hadde sett alle de store gjerningene som Herren hadde gjort for Israel.

  • 17 Som vi lød Moses, slik vil vi også lyde deg. Bare måtte Herren din Gud være med deg, slik han var med Moses.

  • 12 Byens marker og de tilhørende landsbyene ble gitt til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.

  • 28 Moses ga befaling til dem, til presten Eleasar, Josva, sønn av Nun, og lederne av Israels stammer.

  • 23 Moses påla Josva, Nuns sønn: 'Vær sterk og modig! Du skal føre Israels barn inn i det landet som jeg sverget å gi dem, og jeg vil være med deg.'

  • 14 Kaleb drev bort avkom fra Anak, de tre sønnene til Anak: Sesjai, Ahiman og Talmai.

  • 7 Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: 'Vær sterk og modig! Du skal lede dette folket inn i det landet som Herren sverget deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut som arv.'

  • 56 Til Gershom-familiene fra halve Manasses stamme: Golan i Bashan med omkringliggende jorder og Ashtarot med omkringliggende jorder.

  • 28 Josva, Nuns sønn, som hadde tjent Moses siden ung alder, svarte: «Moses, min herre, stopp dem!»

  • 15 Som Herren hadde befalt sin tjener Moses, slik befalte Moses Josva, og Josva gjorde det. Han holdt ikke tilbake noe av alt det Herren hadde befalt Moses.