Romerbrevet 7:18
For jeg vet at i meg (det er, i mitt kjød,) bor intet godt: for viljen er til stede hos meg; men hvordan å utføre det gode finner jeg ikke.
For jeg vet at i meg (det er, i mitt kjød,) bor intet godt: for viljen er til stede hos meg; men hvordan å utføre det gode finner jeg ikke.
For jeg vet at i meg — det vil si i mitt kjød — bor det ikke noe godt. Å ville det gode har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke.
For jeg vet at i meg – det vil si i mitt kjøtt – bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode finner jeg ikke.
For jeg vet at det ikke bor noe godt i meg, det vil si i min syndige natur. Viljen til det gode er hos meg, men å gjøre det gode finner jeg ikke.
For jeg vet at i meg (det vil si, i mitt kjøtt) bor ingen god ting; for å ville er nærværende med meg; men hvordan jeg skal utføre det gode, finner jeg ikke.
For jeg vet at det ikke bor noe godt i meg (det vil si, i min kjødelige del); jeg vil det gode, men finner ikke det.
For jeg vet at i meg (det er, i mitt kjøtt) finnes det ingen godhet; for å ville er til stede hos meg; men hvordan jeg skal utføre det gode, finner jeg ikke.
Jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt, bor det ikke noe godt; for viljen har jeg, men å utføre det gode, evner jeg ikke.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men ikke evnen til å gjøre det gode.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt, bor intet godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode, finner jeg ikke.
For jeg vet at hos meg (det vil si i mitt kjødelige jeg) bor ingenting godt; for jeg har viljen, men jeg finner ikke hvordan jeg skal utføre det gode.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det intet godt. For viljen til å gjøre det gode er hos meg, men å utføre det gode makter jeg ikke.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det intet godt. For viljen til å gjøre det gode er hos meg, men å utføre det gode makter jeg ikke.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor intet godt: Viljen finnes hos meg, men å gjøre det gode, finner jeg ikke.
For I know that nothing good lives in me, that is, in my flesh. For I have the desire to do what is good, but I cannot carry it out.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det intet godt. For viljen er til stede hos meg, men å fullbyrde det gode makter jeg ikke.
thi jeg veed, at i mig, det er i mit Kjød, boer ikke (noget) Godt; thi at ville, det staaer i min Magt, men at udrette det Gode, formaaer jeg ikke.
For I know that in me (that is, in my flesh,) dwelleth no good thing: for to will is present with me; but how to perform that which is good I find not.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det intet godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode finner jeg ikke.
For I know that in me (that is, in my flesh,) nothing good dwells: for to will is present with me, but how to perform what is good I do not find.
For I know that in me (that is, in my flesh,) dwelleth no good thing: for to will is present with me; but how to perform that which is good I find not.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor intet godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode finner jeg ikke.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt; for jeg har viljen, men å utføre det gode finner jeg ikke.
For jeg vet at i mitt kjød bor det intet godt, for viljen har jeg, men å fullføre det gode finner jeg ikke.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt: jeg har viljen, men ikke evnen til å gjøre det gode.
For I knowe that in me (that is to saye in my flesshe) dwelleth no good thinge. To will is present with me: but I fynde no meanes to performe that which is good.
for I knowe that in me (yt is, in my flesh) there dwelleth no good thinge.To wyll is present wt me, but to perfourme yt which is good,
For I know, that in me, that is, in my flesh, dwelleth no good thing: for to wil is preset with me: but I find no meanes to perform that which is good.
For I knowe, that in me, that is to say in my fleshe, dwelleth no good thyng. For to wyll, is present with me: but I fynde no meanes to perfourme that which is good.
For I know that in me (that is, in my flesh,) dwelleth no good thing: for to will is present with me; but [how] to perform that which is good I find not.
For I know that in me, that is, in my flesh, dwells no good thing. For desire is present with me, but I don't find it doing that which is good.
for I have known that there doth not dwell in me, that is, in my flesh, good: for to will is present with me, and to work that which is right I do not find,
For I know that in me, that is, in my flesh, dwelleth no good thing: for to will is present with me, but to do that which is good `is' not.
For I know that in me, that is, in my flesh, dwelleth no good thing: for to will is present with me, but to do that which is good [is] not.
For I am conscious that in me, that is, in my flesh, there is nothing good: I have the mind but not the power to do what is right.
For I know that in me, that is, in my flesh, dwells no good thing. For desire is present with me, but I don't find it doing that which is good.
For I know that nothing good lives in me, that is, in my flesh. For I want to do the good, but I cannot do it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Gud forby. Tvert imot, jeg ville ikke ha kjent synd, men ved loven; for jeg ville ikke ha kjent begjær, unntatt loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8Men synden, som tok anledning ved budet, virket i meg all slags begjær. For uten loven var synden død.
9For jeg levde én gang uten loven: men da budet kom, synden frisknet til, og jeg døde.
10Og budet, som var til liv, fant jeg å være til døden.
11For synden, som tok anledning ved budet, bedro meg og ved det drepte meg.
12Så loven er hellig, og budet hellig, rettferdig og godt.
13Ble så det gode meg til død? Gud forby. Men synden måtte bli synlig som synd for at den som er mektig synder ved budet, måtte bli overmåte syndig.
14For vi vet at loven er åndelig: men jeg er kjødelig, solgt under synden.
15For det jeg gjør, tillater jeg ikke: for det jeg vil, at gjør jeg ikke; men det jeg hater, det gjør jeg.
16Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg i loven at den er god.
17Så er det nå ikke mer jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
19For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke: men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21Så finner jeg den lov for meg, at når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde like for hånden.
22For jeg har lyst til Guds lov etter mitt indre menneske.
23Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og holder meg fanget under syndens lov, som er i mine lemmer.
24Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?
25Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Så tjener jeg da altså Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.
16Men jeg sier: Vandre i Ånden, så skal dere ikke fullføre kjødets lyst.
17For kjødet begjærer mot Ånden, og Ånden mot kjødet; og disse står hverandre imot, så dere ikke kan gjøre det dere vil.
5For når vi var i kjødet, virket syndens lidenskaper, som var ved loven, i våre lemmer for å bringe frukt til døden.
1Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus og som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
2For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.
3For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet,
4for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
5For de som er etter kjødet attrår det som hører kjødet til, men de som er etter Ånden, attrår det som hører Ånden til.
6For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred.
7Fordi kjødets attrå er fiendskap mot Gud, for den er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det.
8De som er i kjødet, kan ikke tekkes Gud.
9Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke ham til.
10Og hvis Kristus er i dere, da er legemet dødt på grunn av synd; men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.
20Derfor skal intet kjød bli rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger; for ved loven kommer synds erkjennelse.
4For jeg vet ikke noe mot meg selv, men jeg er ikke derved rettferdiggjort: men han som dømmer meg, er Herren.
22Men dersom det å leve i kjødet betyr mere frukt i mitt arbeid, vet jeg ikke hva jeg skal velge.
9Og finnes i ham, ikke med min egen rettferdighet, som er av loven, men den som er ved troen på Kristus, den rettferdighet som er av Gud ved troen:
17Den som da vet å gjøre godt og ikke gjør det, for ham er det synd.
9Hva da? Er vi bedre enn de? Ikke på noen måte: for vi har allerede anklaget både jøder og grekere, at de alle er under synd,
10Som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke én eneste:
11Det er ingen som forstår, det er ingen som søker Gud.
12De har alle veket av, sammen er de blitt udugelige; der er ingen som gjør godt, det er ikke en eneste.
19For ved loven døde jeg fra loven for å leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus.
12La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster.
12Alt er meg tillatt, men ikke alt er til det beste: alt er meg tillatt, men jeg vil ikke la noe få makt over meg.
1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet bærer meg også vitne i Den Hellige Ånd,
2at jeg har stor sorg og uopphørlig smerte i mitt hjerte.
21For innenfra, fra menneskets hjerte, kommer de onde tanker, utukt, tyveri, mord,
15De viser at lovens gjerninger er skrevet i deres hjerter, hvor deres samvittighet også bærer vitnesbyrd, og deres tanker anklager eller forsvarer hverandre;
23Alle disse onde ting kommer innenfra og gjør mennesket urent.
3For om vi også vandrer i kjødet, så strider vi dog ikke på kjødelig vis;