Sefanja 3:16
Den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion! Ikke la hendene dine synke ned.
Den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion! Ikke la hendene dine synke ned.
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke hendene synke.
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene synke!
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke!
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke, og la ikke dine hender synke, Sion!
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke; og til Sion: La ikke hendene dine synke!
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke; til Sion: La ikke hendene synke.
På den dagen skal det sies til Jerusalem: 'Frykt ikke, Sion; la ikke hendene dine synke!'
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke dine hender henge slapt.
Den dagen skal man si til Jerusalem: 'Frykt ikke'; og til Sion: 'La ikke dine hender bli trette.'
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke dine hender henge slapt.
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine falle.
On that day, it will be said to Jerusalem, 'Do not be afraid, Zion; do not let your hands fall limp.'
Den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke hendene synke!
Paa den samme Dag skal siges til Jerusalem: Frygt ikke; (til) Zion: Lad dine Hænder ikke synke.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not: and to Zion, Let not thine hands be slack.
På den dagen skal det sies til Jerusalem, Frykt ikke, og til Sion, La ikke dine hender synke.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear not: and to Zion, Let not your hands be weak.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not: and to Zion, Let not thine hands be slack.
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem, «Frykt ikke, Sion. Ikke la dine hender synke.»
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke ditt hender bli slappe.
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke.
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke hendene synke.
In that day{H3117} it shall be said{H559} to Jerusalem,{H3389} Fear{H3372} thou not; O Zion,{H6726} let not thy hands{H3027} be slack.{H7503}
In that day{H3117} it shall be said{H559}{(H8735)} to Jerusalem{H3389}, Fear{H3372}{(H8799)} thou not: and to Zion{H6726}, Let not thine hands{H3027} be slack{H7503}{(H8799)}.
In that tyme it shall be sayed to Ierusalem: feare not, and to Sion: let not thine hondes be slacke,
In that day it shalbe said to Ierusalem, Feare thou not, O Zion: let not thine handes be faint.
In that time it shalbe sayde to Hierusalem, Feare not: and to Sion, Let not thyne handes be flacke:
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not: [and to] Zion, Let not thine hands be slack.
In that day, it will be said to Jerusalem, "Don't be afraid, Zion. Don't let your hands be slack."
In that day it is said to Jerusalem, `Fear not, O Zion, let not thy hands be feeble.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not; O Zion, let not thy hands be slack.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not; O Zion, let not thy hands be slack.
In that day it will be said to Jerusalem, Have no fear: O Zion, let not your hands be feeble.
In that day, it will be said to Jerusalem, "Don't be afraid, Zion. Don't let your hands be weak."
On that day they will say to Jerusalem,“Don’t be afraid, Zion! Your hands must not be paralyzed from panic!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Israels rest skal ikke gjøre urett, ikke tale løgn. Ingen svikefull tale skal finnes i deres munn, for de skal beite og hvile trygt, uten noen som skremmer dem.
14 Syng, datter Sion! Rop av glede, Israel! Fryd deg og juble av hele ditt hjerte, datter Jerusalem!
15 Herren har fjernet dine dommere, han har drevet bort din fiende. Herrens konge er i din midte; du skal ikke frykte noe ondt lenger.
17 Herren, din Gud, er i din midte, en mektig frelser. Han gleder seg over deg med fryd, han vil forny deg med sin kjærlighet, han jubler over deg med høysang.
3 Styrk de svake hender og gjør de skjelvende knær sterke.
3 På den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, ditt press og det harde arbeidet du må utføre,
13 Og det skal skje at dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, men vær sterke.
9 Stig opp på et høyt fjell, du som bringer godt budskap til Sion! Løft stemmen din med kraft, du som bringer godt budskap til Jerusalem! Løft stemmen, vær ikke redd! Si til Judas byer: Se, deres Gud!
16 Og Herren skal brøle fra Sion, og la sin røst lyde fra Jerusalem. Himmelen og jorden skal skjelve. Men Herren vil være et tilfluktssted for sitt folk og en festning for Israels barn.
17 Så skal dere vite at jeg er Herren deres Gud, som bor på Sion, mitt hellige fjell. Jerusalem skal være hellig, og fremmede skal aldri mer komme inn der.
15 Slik har jeg nå besluttet i disse dager å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke.
13 For jeg er Herren din Gud, som holder din høyre hånd og sier til deg: 'Frykt ikke, jeg vil hjelpe deg.'
14 Frykt ikke, lille Jakob, du Israels menighet. Jeg vil hjelpe deg, sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige.
32 Se, Herren, hærskarenes Gud, skal kutte ned greinene med kraft; de høye trær skal hugges ned, og de stolte skal bli ydmyket.
20 Se på Sion, vår festby! Dine øyne skal se Jerusalem, et trygt hjem, et telt som aldri skal flyttes. Ingen av dens pluggene skal noen gang bli trukket opp, og ingen av dens tau skal bli brutt.
13 På den dagen skal det komme en stor forvirring fra Herren blant dem, og de skal gripe hverandre i panikk; hver mann skal heve hånden mot sin nabo.
17 Men jeg vil redde deg på den dagen, sier Herren, og du skal ikke gis i hendene på de mennene du frykter.
17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse, som er med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og bli ikke motløse. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren vil være med dere.»
11 Den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine synder mot meg, for jeg skal fjerne de stolte skryterne fra din midte. Du skal ikke mer opphøye deg på mitt hellige fjell.
21 Frykt ikke, jord! Fryd deg og gled deg, for Herren har gjort store ting.
6 På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vektere. Hele dagen og hele natten, uavbrutt, skal de aldri være tause. Dere som minner Herren på dette, gi dere ikke ro!
7 Og gi ham ingen ro før han gjenoppretter Jerusalem og gjør henne til en kilde til lovprisning på jorden.
1 Våkn opp, våkn opp, kle deg i din styrke, Sion! Ta på deg dine praktfulle klær, Jerusalem, den hellige stad! For aldri mer skal de uomskårne og urene trenge inn i deg.
2 Reis deg opp fra støvet, stå opp og ta plass på din trone, Jerusalem! Løs lenkene rundt halsen, du fangede datter Sion.
17 På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens trone. Alle nasjoner skal samle seg til den, til Herrens navn, til Jerusalem. Og de skal ikke lenger følge sine onde hjerter.
9 Hans klippe skal knuses av frykt, og hans ledere skal bli vettskremte av banneret, sier Herren, som har ild i Sion og en ovn i Jerusalem.
10 Så frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, og vær ikke nedslått, Israel. For jeg skal frelse deg fra et langt land, og dine etterkommere fra stedet hvor de er fanget.
9 Bryt ut i jubel, syng i kor, Jerusalems ruiner, for Herren har trøstet sitt folk, han har løskjøpt Jerusalem.
1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet stråler som lys og hennes frelse som en lysende fakkel.
11 De skal bo i det, og forbannelse skal ikke eksistere mer; Jerusalem skal være trygt i Guds nærvær.
2 Se, Gud er min frelse; jeg vil stole på ham og ikke være redd, for HERREN, ja, HERREN selv, er min styrke og min sang, og han har blitt min frelse.
8 Den dagen vil Herren beskytte innbyggerne i Jerusalem. De som snubler blant dem den dagen, skal være sterke som David, og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem.
19 For et folk skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Han vil være nådig mot deg når du roper; så snart han hører deg, vil han svare deg.
6 For det kommer en dag da vaktene skal rope på Efraims fjell: ‘Kom, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud.’
10 Kom, kom! Flykt fra alt som truer dere fra nord, sier Herren, for jeg har sendt dere til de fire himmelretningene.
10 Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke redd, for jeg er din Gud. Jeg vil styrke deg og hjelpe deg, ja, jeg vil holde deg oppe med min rettferds høyre hånd.
3 Han skal si til dem: 'Hør, Israel! I dag går dere til kamp mot fiendene deres. La ikke hjertet deres bli svakt; frykt ikke og vær ikke redde for dem.'
17 Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herren har beordret at Jakobs naboer skal bli hans fiender; Jerusalem er blitt som uren blant dem.
6 Rop høyt og juble, du som bor på Sion, for stor er Israels Hellige iblandt deg.
11 Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg. De sier: «La henne bli vanhelliget, så vi kan glede oss over ødeleggelsen av Sion!»
16 I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem skal bo trygt. Dette er navnet de skal kalle henne: Herren er vår rettferdighet.
7 Jeg skal gjøre de haltende til en gjenlevende skare og de fordrevne til et sterkt folk. Herren skal være konge over dem på Sions fjell fra nå av og til evig tid.
1 Se, en dag kommer for Herren, og ditt bytte skal bli delt midt iblant deg.
15 I stedet for å være forlatt og hatet, så ingen gikk gjennom deg, skal jeg gjøre deg til en evig stolthet, en kilde til glede fra generasjon til generasjon.
24 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Frykt ikke, mitt folk som bor på Sion, for Assur! Han skal slå deg med sin stav og heve sin stokk over deg, som Egypten gjorde.
8 Og det skal skje på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil bryte åket som tynger deg, og rive dine bånd i stykker.
31 For den rest som blir igjen av Juda hus, skal ta rot her nede og bære frukt oppe.
15 For så sier Herren Gud, Israels Hellige: «Ved omvendelse og hvile skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.»
27 Men du, frykt ikke, min tjener Jakob, og vær ikke redd, Israel, for se, jeg vil redde deg fra fjerne strøk, og dine etterkommere fra fangenskapets land. Jakob skal vende tilbake og ha fred og trygghet, og ingen skal skremme ham.
7 Derfor vil hver hånd bli svak, og hvert menneskehjerte fylles av angst.