Jesaia 62:1
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet stråler som lys og hennes frelse som en lysende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet stråler som lys og hennes frelse som en lysende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, for Jerusalems skyld får jeg ikke ro, før hennes rettferd bryter fram som lysglans, og hennes frelse som en brennende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke være stille, for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig før hennes rettferdighet bryter fram som lyset, hennes frelse som en brennende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig, før hennes rettferdighet går fram som lysglans og hennes frelse brenner som en fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet går frem som lyset, og hennes frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, inntil rettferdigheten lyser som en stråle, og frelsen hennes som en lampe som brenner.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dens rettferdighet stråler som morgenlys, og dens frelse brenner som en flamme.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet bryter frem som morgenlyset, og hennes frelse brenner som en fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile før dens rettferdighet går fram som lysglans, og dens frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før dens rettferdighet stråler ut som et lys og dens frelse lyser som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile før dens rettferdighet går fram som lysglans, og dens frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille før hennes rettferdighet stråler som lyset og hennes frelse som en brennende fakkel.
For Zion’s sake I will not be silent, and for Jerusalem’s sake I will not keep still, until her righteousness shines like the dawn, and her salvation like a blazing torch.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet bryter fram som morgenlyset og hennes frelse som en flammende fakkel.
For Zions Skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems Skyld vil jeg ikke være stille, indtil dens Retfærdighed udgaaer som et Skin, og dens Salighed brænder som et Blus.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until the righteousness thereof go forth as brightness, and the salvation thereof as a lamp that burneth.
For Sions skyld vil jeg ikke være stille, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet stråler som lys og hennes frelse brenner som en lampe.
For Zion's sake I will not be silent, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness shines forth like brightness, and her salvation like a burning lamp.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until the righteousness thereof go forth as brightness, and the salvation thereof as a lamp that burneth.
For Sions skyld vil jeg ikke være stille, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet stråler som lys, og hennes frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld er jeg ikke taus, og for Jerusalems skyld gir jeg ikke ro, før hennes rettferdighet går ut som lysglans, og hennes frelse som en brennende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet går fram som lys, og hennes frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile før hennes rettferdighet stråler som solen, og hennes frelse brenner som en fakkel.
For Zion's{H6726} sake will I not hold my peace,{H2814} and for Jerusalem's{H3389} sake I will not rest,{H8252} until her righteousness{H6664} go forth{H3318} as brightness,{H5051} and her salvation{H3444} as a lamp{H3940} that burneth.{H1197}
For Zion's{H6726} sake will I not hold my peace{H2814}{(H8799)}, and for Jerusalem's{H3389} sake I will not rest{H8252}{(H8799)}, until the righteousness{H6664} thereof go forth{H3318}{(H8799)} as brightness{H5051}, and the salvation{H3444} thereof as a lamp{H3940} that burneth{H1197}{(H8799)}.
For Sions sake therfore wil I not holde my tuge, & for Ierusales sake I will not ceasse: vntill their rightuousnes breake forth as ye shyninge light, & their health as a burnynge lampe.
For Zions sake I will not holde my tongue, and for Ierusalems sake I wil not rest, vntil the righteousnes thereof breake foorth as the light, and saluation thereof as a burning lampe.
For Sions sake wyll I not holde my tongue, and for Hierusalems sake I wyll not ceasse, vntill their righteousnesse breake foorth as the shining light, and their saluation as a burning lampe.
¶ For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until the righteousness thereof go forth as brightness, and the salvation thereof as a lamp [that] burneth.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burns.
For Zion's sake I am not silent, And for Jerusalem's sake I do not rest, Till her righteousness go out as brightness, And her salvation, as a torch that burneth.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burneth.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burneth.
Because of Zion I will not keep quiet, and because of Jerusalem I will take no rest, till her righteousness goes out like the shining of the sun, and her salvation like a burning light.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burns.
The Lord Takes Delight in Zion“For the sake of Zion I will not be silent; for the sake of Jerusalem I will not be quiet, until her vindication shines brightly and her deliverance burns like a torch.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vektere. Hele dagen og hele natten, uavbrutt, skal de aldri være tause. Dere som minner Herren på dette, gi dere ikke ro!
7 Og gi ham ingen ro før han gjenoppretter Jerusalem og gjør henne til en kilde til lovprisning på jorden.
2 Folkeslag skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet. Du skal få et nytt navn, et navn som Herren skal gi deg.
13 Jeg bringer min rettferdighet nær; den er ikke langt borte, og min frelse vil ikke dra ut på tid. Jeg vil gi frelse i Sion, min herlighet til Israel.
1 Stå opp, strål og sett lys, for ditt lys har kommet, og Herrens herlighet har reist seg over deg.
2 For se, mørket dekker jorden og folkeslagene, men over deg skal Herren stråle, og hans herlighet skal vise seg over deg.
3 Folkeslag skal komme til ditt lys, og konger til din soloppgang.
31 For den rest som blir igjen av Juda hus, skal ta rot her nede og bære frukt oppe.
11 Se, Herren har forkynt til jordens ende: Si til Sions datter: 'Se, din frelse kommer! Se, hans lønn er med ham, og hans verk foran ham.'
12 De skal kalles det hellige folket, Herrens gjenløste. Og du skal kalles 'Den som er søkt', byen som ikke er forlatt.
15 I stedet for å være forlatt og hatet, så ingen gikk gjennom deg, skal jeg gjøre deg til en evig stolthet, en kilde til glede fra generasjon til generasjon.
4 Jeg vil ikke la mine øyne hvile, eller mine øyelokk sove.
32 For resten av Judas hus, som har sluppet unna, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.
20 Se på Sion, vår festby! Dine øyne skal se Jerusalem, et trygt hjem, et telt som aldri skal flyttes. Ingen av dens pluggene skal noen gang bli trukket opp, og ingen av dens tau skal bli brutt.
7 Hvor vakre er ikke føttene til han som bringer gode nyheter på fjellet, som forkynner fred, som bringer godt budskap, som forkynner frelse og sier til Sion: Din Gud er konge!
8 Hør, dine vektere hever stemmen, sammen roper de av glede; for de skal se Herrens herlighet med egne øyne når Herren vender tilbake til Sion.
9 Bryt ut i jubel, syng i kor, Jerusalems ruiner, for Herren har trøstet sitt folk, han har løskjøpt Jerusalem.
5 Jeg løftet mine øyne igjen og så, og se, en mann med en målesnor i hånden.
2 Så sier Herren, Gud over hærskarene: Jeg er ivrig for Sion med stor iver, og med brennende vrede er jeg også opptatt av henne.
3 Så sier Herren: Jeg har vendt tilbake til Sion og vil bo midt i Jerusalem. Jerusalem skal kalles sannhetens by, og fjellet til Herren, hærskarenes Gud, skal kalles det hellige fjell.
16 Den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion! Ikke la hendene dine synke ned.
18 Det skal ikke mer høres om vold i ditt land, om ødeleggelse og ødelagte murer. Du skal kalle dine murer frelse og dine porter pris.
19 Solen skal ikke lenger være ditt lys om dagen, og månen skal ikke lenger lyse for deg. For Herren skal være ditt evige lys, og din Gud skal være din herlighet.
26 Jeg vil gjenreise dine dommere som før, dine rådgivere som i begynnelsen. Etter det skal du kalles rettferdighetens by, den trofaste byen.
27 Jeg vil gjenreise dine dommere som før, dine rådgivere som i begynnelsen. Etter det skal du kalles rettferdighetens by, den trofaste byen.
14 Jeg har vært stille lenge, jeg har holdt meg i ro; nå vil jeg rope som en kvinne som føder, jeg skal stønne og hjelpe dem som trenger det.
6 Han sier: 'Det er for lite at du er min tjener til å reise opp Jakobs stammer og bringe de bevarte av Israel tilbake; jeg vil også gjøre deg til et lys for nasjonene, så min frelse skal nå til jordens ende.'
34 Derfor sier Herren om assyrerkongen: 'Han skal ikke komme til denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke møte den med skjold og ikke kaste en vold imot den.
13 Jeg har oppreist ham i rettferdighet, og jeg vil gjøre alle hans veier rette. Han skal bygge min by og sette mine bortførte fri, ikke for penger eller for gave, sier Herren, hærskarenes Gud.
12 På den tiden vil jeg søke gjennom Jerusalem med lys og straffe menn som er hardnakkede og sier: 'Herren verken gjør godt eller ondt.'
14 Så sa engelen som talte med meg: 'Forkynn og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er veldig lidenskapelig for Jerusalem og Sion,
27 Først til Sion: Se, der er de; og til Jerusalem: Jeg vil gi en budbringer med gode nyheter.
19 For et folk skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Han vil være nådig mot deg når du roper; så snart han hører deg, vil han svare deg.
16 Og Herren skal brøle fra Sion, og la sin røst lyde fra Jerusalem. Himmelen og jorden skal skjelve. Men Herren vil være et tilfluktssted for sitt folk og en festning for Israels barn.
7 Jeg skal gjøre de haltende til en gjenlevende skare og de fordrevne til et sterkt folk. Herren skal være konge over dem på Sions fjell fra nå av og til evig tid.
6 Den dagen vil jeg gjøre Judas høvdinger til ild blant ved og til lysende fakler blant halm. De skal fortære alle folkene rundt seg, og Jerusalem skal fortsatt være bebodd på sitt sted.
6 Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet. Jeg vil holde deg i hånden og vokte deg. Jeg vil sette deg til en pakt for folket og til lys for folkeslagene,
8 Derfor, vent på meg, sier Herren, til den dagen jeg gir mitt vitnesbyrd. For min rett er å samle nasjoner og kongeriker, for å utgyte min vrede over dem, all min brennende harme. Hele jorden skal fortæres i min nidkjærlighets ild.
14 Syng, datter Sion! Rop av glede, Israel! Fryd deg og juble av hele ditt hjerte, datter Jerusalem!
9 Hans klippe skal knuses av frykt, og hans ledere skal bli vettskremte av banneret, sier Herren, som har ild i Sion og en ovn i Jerusalem.
16 Folkeslagene vil frykte Herrens navn, og alle konger på jorden vil kjenne Din herlighet.
1 Våkn opp, våkn opp, kle deg i din styrke, Sion! Ta på deg dine praktfulle klær, Jerusalem, den hellige stad! For aldri mer skal de uomskårne og urene trenge inn i deg.
35 Jeg vil beskytte denne byen for min skyld og for min tjener Davids skyld.
9 For mitt navns skyld holder jeg tilbake min vrede, og for min æres skyld avstår jeg fra å tilintetgjøre deg.
4 Lytt til meg, mitt folk, og hør på meg, min nasjon. For min lov skal skinne ut fra meg, og mine lover vil være lys for folkene.
5 Min rettferdighet er nær, min frelse har gått ut, og min arm skal dømme folkene. Kystlandene skal vente på meg, og på min arm skal de sette sitt håp.
9 Jeg skal bære Herrens vrede fordi jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og gir meg rettferdighet. Han vil føre meg ut i lyset; jeg vil se hans rettferdighet.
10 Kom, kom! Flykt fra alt som truer dere fra nord, sier Herren, for jeg har sendt dere til de fire himmelretningene.
4 Han skal ikke miste motet eller bli svak før han har fastsatt rettferdigheten på jorden. Øyene venter på hans lov.
1 På den tiden, i de dager, vil jeg gjenopprette Juda og Jerusalem.