1 Krønikebok 17:26
Nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godhet til din tjener.
Nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godhet til din tjener.
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne godheten mot din tjener.
«Og nå, Herre, du er Gud, og du har talt dette gode om din tjener.»
Og nå, Herre, du er Gud, og du har talt dette gode ordet om din tjener.
Og nå, Herre, du er den sanne Gud, og du har lovt denne gode tingen om din tjener.
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godhet til din tjener.
Og nå, Herre, du er Gud, og har lovet dette godheten til din tjener.
Så nå, Herre, du er Gud, og du har lovet dette gode til din tjener.
Nå, Herre, du er Gud, og du har lovt din tjener denne gode ting.
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godheten til din tjener.
«Og nå, Herre, du er Gud og har lovet din tjener denne godheten.»
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godheten til din tjener.
"Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne gode ting om din tjener."
And now, LORD, you are God, and you have made this good promise concerning your servant.
Nå, Herre, du er Gud, og du har lovet din tjener denne gode ting.
Og nu, Herre! du er Gud, og du haver talet dette Gode til din Tjener.
And now, LORD, you are God, and have promised this goodness to your servant:
And now, LORD, thou art God, and hast promised this goodness unto thy servant:
Nå, Herre, du er Gud, og har lovet denne gode ting til din tjener.
Og nå, Herre, du er Gud selv, og du har talt om din tjener denne godhet;
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne gode tingen til din tjener:
Og nå, Herre, du er Gud, og du har sagt at du vil gi denne gode ting til din tjener:
Now LORDE, thou art God, and hast promysed soch good vnto thy seruaunt.
Therefore nowe Lord (for thou art God, & hast spoken this goodnesse vnto thy seruant)
And now Lorde, thou art God, & hast promised this goodnes vnto thy seruaut
And now, LORD, thou art God, and hast promised this goodness unto thy servant:
Now, Yahweh, you are God, and have promised this good thing to your servant:
`And now, Jehovah, Thou `art' God Himself, and Thou speakest concerning Thy servant this goodness;
And now, O Jehovah, thou art God, and hast promised this good thing unto thy servant:
And now, O Jehovah, thou art God, and hast promised this good thing unto thy servant:
And now, O Lord, you are God, and you have said you will give this good thing to your servant:
Now, Yahweh, you are God, and have promised this good thing to your servant.
Now, O LORD, you are the true God; you have made this good promise to your servant.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Og nå, Herre Gud, ordet som du har talt om din tjener, og om hans hus, la det bli stadfestet for evig, og gjør som du har sagt.
26La ditt navn bli opphøyet for evig, slik at man sier: Herren, hærskarenes Gud, er Israels Gud; og la din tjener Davids hus bli stadfestet for ditt åsyn.
27For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønn til deg.
28Og nå, Herre Gud, du er den Gud, og dine ord er sannhet, og du har lovet denne godheten til din tjener:
29La det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan bestå for evig for ditt åsyn. For du, Herre Gud, har sagt det; og med din velsignelse, la din tjeners hus bli velsignet for evig.
22Du har gjort ditt folk Israel til ditt folk for alltid, og du, Herre, ble deres Gud.
23Nå, Herre, la det som du har talt om din tjener og om hans hus bli grunnfested for alltid, og gjør som du har sagt.
24La det bli fastslått, slik at ditt navn kan bli opphøyd for alltid, og sies: Herren, hærskarenes Gud, er Israels Gud, en Gud for Israel. La din tjener Davids hus bli grunnfested foran deg.
25For du, min Gud, har fortalt din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har din tjener funnet det i sitt hjerte å be for deg.
27La det derfor være din vilje å velsigne din tjeners hus, så det kan stå for alltid foran deg; for du velsigner, Herre, og det skal bli velsignet for alltid."
23Og han sa: "Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg, hverken i himmelen over eller på jorden under, som holder pakt og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer for deg av hele sitt hjerte.
24Du har oppfylt for din tjener David, min far, det du lovet ham; med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det, som det viser seg i dag.
25Nå ber jeg deg, Herre, Israels Gud, at du vil oppfylle for din tjener David, min far, det du lovet ham, når du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg til å sitte på Israels trone, så lenge dine etterkommere holder sin vei og vandrer for meg, slik du har vandret for meg.
26La ditt ord, Gud av Israel, være stadfestet, det som du har talt til din tjener David, min far.
27Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg. Hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
28Vend du derfor blikket mot din tjeners bønn og hans inntrengende bønn, Herre min Gud, så du lytter til ropet og bønnen som din tjener i dag ber for deg.
29Måtte dine øyne alltid være vendt mot dette huset, natt og dag, mot det stedet du har sagt at ditt navn skal være, så du hører bønnen som din tjener holder mot dette stedet.
14og sa: Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som du i himmelen eller på jorden. Du holder pakten og viser barmhjertighet mot dine tjenere som vandrer for deg med hjerte.
15Du som har oppfylt for din tjener David, min far, det som du lovet ham, og som har talt med din munn og oppfylt det med din hånd, slik det er i dag.
16Derfor, Herre, Israels Gud, oppfyll nå din løfte til din tjener David, min far, at det ikke skal mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, dersom dine barn tar vare på sine veier og vandrer i min lov slik du har vandret foran meg.
17Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli bekreftet, som du har talt til din tjener David.
18Men vil Gud virkelig bo sammen med mennesker på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
19Men vend ditt blikk til din tjeners bønn og behov, Herre, min Gud, hør ropet og bønnen som din tjener bærer frem for ditt ansikt.
16Og kong David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
17Og likevel var dette en liten ting i dine øyne, Gud. Du har også talt om din tjeners hus for en lang framtid, og du har vurdert meg i tråd med en stor manns posisjon, Herre Gud.
18Hva mer kan David si til deg for æren til din tjener, når du kjenner din tjener?
19Herre, for din tjeners skyld, og i tråd med ditt hjerte, har du gjort alt dette store ved å kunngjøre alle disse store tingene.
11Nå, min sønn, Herren være med deg; og må du lykkes, og bygge huset for Herren din Gud, slik som han har sagt om deg.
19Og dette var ennå en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus langt fremover. Dette er da menneskets vesen, Herre Gud?
20Hva kan David mer si til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
21For din ords skyld, og etter ditt hjerte, har du gjort alle disse store tingene for å la din tjener kjenne dem.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han med sin munn talte til min far David, og sa:
16O Herre vår Gud, alt dette som vi har forberedt for å bygge deg et hus for ditt hellige navn, kommer fra din hånd, og er alt ditt.
30Når Herren gjør for deg, min herre, alt det gode han har lovet, og har gjort deg til leder over Israel,
6Salomo svarte: Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, slik han vandret for ditt ansikt i sannhet, rettferdighet og med et oppriktig hjerte. Du har bevart denne store godheten for ham ved å gi ham en sønn som sitter på hans trone, slik det er i dag.
7Nå, Herre min Gud, har du gjort din tjener til konge i stedet for min far David. Jeg er bare et lite barn som ikke vet hvordan han skal gå inn eller ut.
27Ta imot denne velsignelsen din tjenerinne har brakt til deg, min herre. La den bli gitt til de unge menn som følger min herre.
17Jeg bønnfaller deg nå, la min Herres makt være stor, etter som du har sagt:
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører merkede på den bønn som fremmes på dette sted.
15Han sa: "Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sin hånd fullbyrdet det, og sa:
8Og Salomo sa til Gud: Du har vist stor nåde mot min far David, og du har latt meg herske i hans sted.
9Nå, Herre Gud, la ditt løfte til min far David bli oppfylt, for du har gjort meg til konge over et folk så tallrikt som støvet på jorden.
17Din tjenestekvinne tenkte: 'Ordet fra min herre kongen vil gi meg trøst, for min herre kongen er som en Guds engel til å skjelne mellom godt og ondt.' Må Herren din Gud være med deg."
7Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, der du fulgte sauene, for at du skulle bli fyrste over mitt folk Israel.
2Min sjel, du har sagt til Herren: Du er min Gud; min godhet rekker ikke opp til deg,
24Herre Gud, du har begynt å vise din tjener din storhet og din sterke hånd; for hvilken gud er der i himmelen eller på jorden som kan gjøre som dine verk, og din makt?
1Herre, du er min Gud; jeg vil opphøye deg, jeg vil prise ditt navn, for du har gjort underfulle ting; dine råd fra gammelt av er trofasthet og sannhet.
12Han skal bygge meg et hus, og jeg vil grunnfeste hans trone for alltid.
12Så derfor ber jeg dere, sverg til meg ved Herren, siden jeg har vist dere godhet, at dere også vil vise godhet mot min fars hus og gi meg et sikkert tegn.
8Men Herren sa til min far David: Fordi du hadde for øye å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel ved å ha det for øye.