Og Jabez påkalte Israels Gud og sa: «Å, at du ville velsigne meg rikelig og utvide mitt område, og at din hånd ville være med meg, og at du ville holde meg borte fra ulykke, så den ikke volder meg sorg!» Og Gud oppfylte det han ba om.
Jabes ropte til Israels Gud: Å, om du virkelig ville velsigne meg og utvide min landgrense! La din hånd være med meg og hold meg borte fra det onde, så jeg ikke rammes av ulykke. Og Gud lot det skje som han ba om.
Jabes påkalte Israels Gud og sa: «Å, om du virkelig ville velsigne meg og utvide grensene mine! La din hånd være med meg, og bevar meg fra det onde, så jeg ikke får smerte.» Og Gud lot det skje som han ba om.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: «Å, velsign meg rikelig og utvid grensene mine! La din hånd være med meg og bevar meg fra det onde, så jeg ikke får smerte.» Og Gud lot det skje som han ba om.
Jabes påkalte Israels Gud og sa: 'Å, velsign meg, og utvid mitt område! La din hånd være med meg og beskytte meg mot det onde, så jeg ikke må lide.' Og Gud ga ham det han bad om.
Jabes ba til Israels Gud og sa: «Å, om du virkelig vil velsigne meg og utvide mitt område! La din hånd være med meg, og hold meg fra ondt, så det ikke plager meg.» Og Gud gav ham det han ba om.
Jabez ropte til Israels Gud og sa: Måtte du virkelig velsigne meg, utvide min grense, og la din hånd være med meg, og beskytte meg fra ondskap slik at det ikke må gjøre meg bedrøvet! Gud ga ham det han ba om.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: 'Hvis du vil velsigne meg og utvide mine områder, og din hånd er med meg, og du holder det onde borte så det ikke smerter meg'; og Gud innvilget det han ba om.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: 'Å, om du ville velsigne meg rikelig og utvide mitt område! Måtte din hånd være med meg, og fri meg fra ondt, så jeg ikke må lide smerte.' Gud hørte hans bønn.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: Å, om du vil velsigne meg riklig og utvide mitt område, og om din hånd er med meg og holder meg borte fra ondt, så jeg ikke blir bedrøvet! Og Gud ga ham det han ba om.
Og Jabez påkalte Israels Gud og sa: 'Måtte du virkelig velsigne meg, utvide mitt område, la din hånd være med meg, og bevare meg fra det onde, så det ikke påfører meg sorg!' Og Gud ga ham det han ba om.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: Å, om du vil velsigne meg riklig og utvide mitt område, og om din hånd er med meg og holder meg borte fra ondt, så jeg ikke blir bedrøvet! Og Gud ga ham det han ba om.
Jabes ropte til Israels Gud: «Om du vil velsigne meg og utvide mitt område, og din hånd må være med meg, og du verner meg fra vondt, så jeg ikke plages!» Og Gud ga ham det han ba om.
Jabez called upon the God of Israel, saying, 'Oh, that You would bless me indeed and enlarge my territory! Let Your hand be with me, and keep me from harm so that I will be free from pain.' And God granted his request.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: 'Velsign meg og utvid mitt område. La din hånd være med meg og hold meg borte fra ondt, så jeg ikke blir bedrøvet.' Gud gav ham det han bad om.
Og Jabez kaldte paa Israels Gud og sagde: Dersom du velsigner mig og forøger mit Landemærke, og din Haand bliver med mig, og du gjør (det saa), at det Onde ikke smerter mig, (da vil jeg prise dig); og Gud lod komme (det, han) begjærede.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that You would bless me indeed, and enlarge my territory, and that Your hand might be with me, and that You would keep me from evil, that it may not grieve me! And God granted him what he requested.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that thou wouldest bless me indeed, and enlarge my coast, and that thine hand might be with me, and that thou wouldest keep me from evil, that it may not grieve me! And God granted him that which he requested.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: Å, om du ville velsigne meg og utvide mine grenser, og at din hånd måtte være med meg, og at du ville holde meg borte fra ondt, slik at jeg ikke lider! Gud ga ham det som han ba om.
Og Jabez ropte til Israels Gud og sa: «Hvis du virkelig velsigner meg, gjør min grenser større, at din hånd er med meg, og du bevarer meg fra ondt - for å hindre meg i å lide,» og Gud svarte hans bønn.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: «Å, at du virkelig ville velsigne meg og utvide området mitt, og at din hånd måtte være med meg, og at du ville holde meg borte fra ondt, så det ikke blir min sorg!» Og Gud ga ham hva han ba om.
Og Jabez ba til Israels Gud og sa: Om du virkelig vil velsigne meg og utvide mitt område, og la din hånd være med meg og fri meg fra det onde, så jeg ikke blir plaget av det! Og Gud ga ham det han ønsket.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that thou wouldest bless me indeed, and enlarge my border, and that thy hand might be with me, and that thou wouldest keep me from evil, that it be not to my sorrow! And God granted him that which he requested.
And Iaebes called vpon the God of Israel, & sayde: Yf thou wilt blesse me, and increase the borders of my londe, & yf thy hande be with me, & thou delyuer me from euell, yt it trouble me not. And God caused it for to come that he axed.
And Iabez called on the God of Israel, saying, If thou wilt blesse me in deede, and enlarge my coastes, and if thine hand be with me, and thou wilt cause me to be deliuered from euill, that I be not hurt; God graunted the thing that he asked.
And Iabes called on the God of Israel, saying: If thou wilt blesse me in deede, and enlarge my coastes, and shalt let thyne hande be with me, and wilt kepe me from euyll that it hurt me not. And God graunted him his desire.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that thou wouldest bless me indeed, and enlarge my coast, and that thine hand might be with me, and that thou wouldest keep [me] from evil, that it may not grieve me! And God granted him that which he requested.
Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that you would bless me indeed, and enlarge my border, and that your hand might be with me, and that you would keep me from evil, that it not be to my sorrow! God granted him that which he requested.
And Jabez calleth to the God of Israel, saying, `If blessing Thou dost bless me, then Thou hast made great my border, and Thy hand hath been with me, and Thou hast kept `me' from evil -- not to grieve me;' and God bringeth in that which he asked.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that thou wouldest bless me indeed, and enlarge my border, and that thy hand might be with me, and that thou wouldest keep me from evil, that it be not to my sorrow! And God granted him that which he requested.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that thou wouldest bless me indeed, and enlarge my border, and that thy hand might be with me, and that thou wouldest keep me from evil, that it be not to my sorrow! And God granted him that which he requested.
And Jabez made a prayer to the God of Israel, saying, If only you would truly give me a blessing, and make wider the limits of my land, and let your hand be with me, and keep me from evil, so that I may not be troubled by it! And God gave him his desire.
Jabez called on the God of Israel, saying, "Oh that you would bless me indeed, and enlarge my border, and that your hand might be with me, and that you would keep me from evil, that it not be to my sorrow!" God granted him that which he requested.
Jabez called out to the God of Israel,“If only you would greatly bless me and expand my territory! May your hand be with me! Keep me from harm so I might not endure pain!” God answered his prayer.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Og Jabez var mer hederlig enn sine brødre. Hans mor kalte ham Jabez og sa: «Fordi jeg fødte ham med smerte.»
27For dette barnet ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg bad om.
10Har du ikke beskyttet ham og hans hus og alt han eier på alle kanter? Du har velsignet all hans gjerning, og hans eiendom er økt i landet.
11Men strekk ut din hånd nå, og rør ved alt han eier, så vil han visselig forbanne deg rett opp i ansiktet.
6Kom nå, vær så snill, og forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje jeg da kan klare å slå dem og drive dem ut av landet. Jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.»
8Å, om jeg kunne få min bønn oppfylt; at Gud ville gi meg det jeg lengter etter!
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han med sin munn talte til min far David, og sa:
8Og om Herren din Gud utvider ditt område, slik han har lovet dine fedre, og gir deg alt det landet han lovet å gi dine fedre;
23Og jeg ba til Herren på den tiden og sa:
8Herren skal befale velsignelsen over deg i dine forrådshus, og i alt du legger hånden din på; og han skal velsigne deg i det landet som Herren din Gud gir deg.
6Velsignet være HERREN, for han har hørt stemmen av mine bønner.
4Da spurte kongen meg: Hva er det du ber om? Så ba jeg til Himmelens Gud.
1Til den ledende musikeren på strengeinstrumenter, en salme av David. Hør meg når jeg roper, du min rettferdighets Gud. Du har hjulpet meg når jeg var i nød; ha nåde med meg og hør min bønn.
17Da svarte Eli og sa: 'Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'
11(Herren deres fedres Gud gi dere tusen ganger så mange som dere er, og velsigne dere, slik han har lovet!)
11Velsign, Herre, hans eiendeler og aksepter hans henders verk. Knus hoftene på dem som står imot ham og de som hater ham, så de ikke reiser seg igjen.
11Og Gud sa til Salomo: Fordi dette var i ditt hjerte, og du ikke har bedt om rikdom, eiendeler, eller ære, heller ikke om livet til dine fiender, ei heller har bedt om et langt liv, men har bedt om visdom og kunnskap til deg selv for å dømme mitt folk, som jeg har gjort deg til konge over,
4Fra ødemarken og dette Libanon til den store elven, elven Eufrat, hele landet til hetittene, og til det store havet mot vest, skal være deres grenser.
29La det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan bestå for evig for ditt åsyn. For du, Herre Gud, har sagt det; og med din velsignelse, la din tjeners hus bli velsignet for evig.
36Og Gideon sa til Gud: Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
17Jeg bønnfaller deg nå, la min Herres makt være stor, etter som du har sagt:
25La meg, jeg ber deg, gå over og se det gode landet som ligger bortenfor Jordan, det gode fjellet og Libanon.
4Josjafat sa til Israels konge: La oss be om råd fra Herren i dag.
16Engelen, som reddet meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn leve videre gjennom dem, og mine fedres navn Abraham og Isak; og la dem vokse til en stor mengde midt i jorden.
32David sa til Abigail: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg.
7Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva jeg skal gi deg.
3Og Gud Den Allmektige velsigne deg, gjør deg fruktbar og mangfoldig, så du blir til en stor folkemengde.
4Måtte han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt med deg, slik at du kan arve det landet hvor du nå er en fremmed, som Gud ga til Abraham.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: «Hvis du uten tvil gir ammonittene i mine hender,
5Hvis noen av dere mangler visdom, la ham be til Gud som gir rikelig til alle uten å klandre, og det skal bli gitt ham.
8Be meg, så skal jeg gi deg folkeslag som arv og jordens ender som eie.
4Og Joahaz ba Herren om nåde, og Herren hørte ham, for han så Israels undertrykkelse, fordi kongen av Syria undertrykte dem.