1 Kongebok 1:49
Alle Adonjas gjester ble redde, sto opp og gikk hver sin vei.
Alle Adonjas gjester ble redde, sto opp og gikk hver sin vei.
Da ble alle gjestene som var hos Adonja redde; de reiste seg og gikk hver sin vei.
Da ble alle gjestene hos Adonja grepet av frykt; de reiste seg og gikk hver til sitt.
Da ble alle Adonjas gjester forferdet. De reiste seg og gikk hver sin vei.
Alle Adonjas gjester ble slagne av redsel og gikk hver sin vei.
Og alle gjestene som var med Adonja ble redde, de reiste seg og gikk hver sin vei.
Og alle gjestene som var med Adonijah ble redde, og reiste seg og gikk, hver og en til sin egen vei.
Da ble alle Adonjas gjester skremt, reiste seg og gikk hver til sitt.
Alle Adonjas gjester ble redde, og de reiste seg og flyktet hver til sitt.
Alle gjestene hos Adonijah ble redde, reiste seg og gikk hver sin vei.
Alle Adonjas gjester ble redde, og de reiste seg og flyktet hver til sitt.
Da ble alle gjestene som var med Adonja fylt av frykt, de reiste seg og gikk hver til sitt.
At this, all the guests who were with Adonijah were terrified; they got up and scattered, each going his own way.
Adonja fryktet Salomo, reiste seg, gikk og grep tak i hornene på alteret.
Da bleve Alle forfærdede og stode op, som vare indbudne af Adonja; og de gik hver sin Vei.
And all the guests who were with Adonijah were afraid, and they rose up and went every man his own way.
And all the guests that were with Adonijah were afraid, and rose up, and went every man his way.
Alle Adonjas gjester ble redde, reiste seg og gikk hver sin vei.
Alle de innbudte til Adonja ble redde og reiste seg og gikk bort, hver til sin vei.
Alle Adonjas gjester ble redde, reiste seg og gikk hver sin vei.
Alle Adonjas gjester ble redde og gikk bort, hver til sitt sted.
Then were they afrayed, and gatt them vp all that were called by Adonias, and so they departed euery man his waye.
Then all the ghestes that were with Adonijah, were afraide, and rose vp, and went euery man his way.
And al the ghestes that were with Adonia were afrayde, and rose vp, & went euery man his way.
And all the guests that [were] with Adonijah were afraid, and rose up, and went every man his way.
All the guests of Adonijah were afraid, and rose up, and went every man his way.
And they tremble, and rise -- all those called who `are' for Adonijah -- and go, each on his way;
And all the guests of Adonijah were afraid, and rose up, and went every man his way.
And all the guests of Adonijah were afraid, and rose up, and went every man his way.
And all the guests of Adonijah got up in fear and went away, every man to his place.
All the guests of Adonijah were afraid, and rose up, and each man went his way.
All of Adonijah’s guests panicked; they jumped up and rushed off their separate ways.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
50Adonja fryktet for Salomo, sto opp, og holdt fast i alterets horn.
51De fortalte Salomo og sa, Se, Adonja frykter kong Salomo, for han har tatt tak i alterets horn og sier, La kong Salomo sverge til meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverdet.
40Hele folket fulgte etter ham, spilte på fløyter og gledet seg med stor glede, så jorden revnet fra lyden av dem.
41Adonja og alle gjestene hans hørte det da de hadde sluttet å spise, og da Joab hørte trompetlyden, sa han, Hvorfor er det slik uro i byen?
42Mens han ennå snakket, kom Jonatan, sønn av presten Abjatar, inn, og Adonja sa til ham, Kom inn, for du er en tapper mann og bringer gode nyheter.
43Jonatan svarte og sa til Adonja, Nei, vår herre kong David har gjort Salomo til konge.
44Kongen har sendt med ham Sadok presten, Natan profeten, Benaja, sønn av Jojada, keretittene og peletittene, og de har fått ham til å ri på kongens muldyr.
24Natan sa, Min herre konge, har du sagt at Adonja skal være konge etter meg og sitte på min trone?
25For i dag har han gått ned og slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengder, og har kalt alle kongens sønner, hærførerne og presten Abjatar, og de spiser og drikker foran ham og sier, Gud frelse kong Adonja.
26Men meg, din tjener, og presten Sadok, Benaja, sønn av Jojada, og din tjener Salomo, har han ikke kalt.
5Adonja, sønn av Haggit, opphøyet seg selv og sa, Jeg vil være konge, og han skaffet seg vogner og ryttere og femti mann til å løpe foran seg.
13Gå og gå inn til kong David og si til ham, Har ikke du, min herre konge, sverget til din tjenerinne og sagt at Salomo, din sønn, skal være konge etter meg og sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja konge?
7Han rådførte seg med Joab, sønn av Seruja, og med presten Abjatar, og de fulgte Adonja og hjalp ham.
8Men Sadok, presten, Benaja, sønn av Jojada, profeten Natan, Sjimi og Rei og David sine mektige menn var ikke med Adonja.
9Adonja slaktet sauer, okser og gjøkalver ved Steinen Zohelet ved En-Rogel, og han kalte alle kongens sønner og alle mennene i Judea, som var kongens tjenere.
53Kong Salomo sendte menn for å hente ham fra alteret. Han kom og bøyde seg for kong Salomo, og Salomo sa til ham, Gå hjem til ditt hus.
18Men nå er Adonja konge, og du, min herre konge, vet det ikke.
19Han har slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengder, og har kalt alle kongens sønner, presten Abjatar og hærføreren Joab; men din tjener Salomo har han ikke kalt.
20Og du, min herre kongen, alle Israels øyne er rettet mot deg, så du skal gjøre kjent hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.
21Ellers, når vår herre kongen går til hvile med sine fedre, vil jeg og min sønn Salomo bli regnet som overtredere.
7Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere. Jeg sverger ved HERREN, hvis du ikke går ut, vil ikke en eneste mann bli hos deg i natt. Og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom til nå.
8Kongen reiste seg da og satte seg i porten. Det ble fortalt til hele folket: Se, kongen sitter i porten. Og alt folket kom fram for kongen, for Israel hadde flyktet til sine telt.
9Og alt folket i de ulike stammene i Israel var i strid med hverandre og sa: Kongen frelste oss fra våre fiender og reddet oss fra filisterne, men han har flyktet fra landet for Absalom.
29Absaloms tjenere gjorde som Absalom hadde befalt dem, og drepte Amnon. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på sine muldyr og flyktet.
30Mens de var på vei, kom det nyheter til David: Absalom har drept alle kongens sønner. Ikke en eneste av dem er igjen.
24Da alle Israels menn så mannen, flyktet de for ham og ble meget redde.
14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere å dra, ellers kan han plutselig overfalle oss, føre ulykke over oss og ødelegge byen med sverd.
15Kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre det min herre kongen vil.
28Så kom nyheten til Joab, for Joab hadde fulgt Adonja, men ikke fulgt Absalom. Og Joab flyktet til Herrens telt og grep tak i alterets horn.
1Da dro David derfra og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte dette, kom de ned til ham.
5De så det, og ble forundret; de ble forklaret og skyndte seg bort.
24Og alle fyrstene, de mektige mennene, og også alle kong Davids sønner underkastet seg kong Salomo.
47Kongens tjenere kom for å velsigne vår herre kong David og sa, Måtte Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn og hans trone større enn din trone. Da bøydes kongen seg på sengen.
48Kongen sa også, Lovet være Herren, Israels Gud, som har gitt en av mine etterkommere til å sitte på tronen min i dag, mine øyne ser det.
23Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Gud la dette skje med meg, og enda mer, om ikke Adonja har talt dette mot sitt eget liv.
24Nå derfor, så sant Herren lever som har etablert meg og satt meg på min far Davids trone, og som har laget et hus for meg som han lovet, Adonja skal dø i dag.
8De unge mennene så meg, og gjemte seg; de eldre reiste seg og stod opp.
9Kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han og dro til Hebron.
19Batseba gikk da inn til kong Salomo for å tale til ham for Adonja. Og kongen reiste seg for å møte henne, bøyde seg for henne og satte seg på sin trone og sørget for at det ble satt en stol for kongens mor; og hun satte seg ved hans høyre hånd.
17Og kongen dro videre, og alle folkene fulgte han, og de stanset på et sted langt unna.
1David kom til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd da han møtte David, og han sa til ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
3Folket snek seg inn i byen den dagen som mennesker gjør når de skammer seg etter å ha flyktet i kamp.
34Men Absalom flyktet. Vakten så opp og der kom mye folk langs skråningen av åsen bak ham.
12Saul fryktet David, for Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
2Da forlot alle Israels menn David og fulgte Seba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt seg til sin konge, fra Jordan til Jerusalem.
53Og alle gikk hver til sitt hjem.
27Men Absalom presset ham, så han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
10David gjorde seg klar og flyktet den dagen av frykt for Saul og gikk til Akisj, kongen av Gat.
10Da ble mennene svært redde og spurte ham: «Hvorfor har du gjort dette?» For de visste at han flyktet fra Herrens nærhet, fordi han hadde sagt det til dem.
50Da forlot de alle ham og flyktet.