1 Kongebok 20:14
Ahab sa: Ved hvem? Og han sa: Så sier HERREN: Ved de unge mennene blant provinsens fyrster. Deretter sa han: Hvem skal ordne slaget? Og han sa: Du.
Ahab sa: Ved hvem? Og han sa: Så sier HERREN: Ved de unge mennene blant provinsens fyrster. Deretter sa han: Hvem skal ordne slaget? Og han sa: Du.
Akab sa: Ved hvem? Han svarte: Så sier Herren: Ved de unge mennene som hører til provinsfyrstene. Da sa han: Hvem skal ta kommandoen i slaget? Han svarte: Du.
Ahab sa: "Ved hvem?" Han svarte: "Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsenes høvdinger." Da sa han: "Hvem skal begynne kampen?" Han sa: "Du."
Ahab spurte: «Ved hvem?» Han svarte: «Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsenes stormenn.» Ahab sa: «Hvem skal begynne kampen?» Han svarte: «Du.»
Ahab spurte: «Ved hvem?» Han svarte: «Slik sier Herren: Ved styrkene til provinsens ledere.» Så spurte han: «Hvem skal begynne kampen?» Han svarte: «Det skal du.»
Ahab spurte: Ved hvem? Og han sa: Så sier Herren: Ved de unge menn av lederne i provinsene. Deretter spurte han: Hvem skal starte slaget? Og han svarte: Du.
Og Ahab sa: Ved hvem? Og han sa: Slik sier HERREN: Selv ved de unge mennene fra prinsene av provinsene. Da sa han: Hvem skal lede slaget? Og han svarte: Du.
Akab spurte: «Gjennom hvem?» Profeten svarte: «Slik sier Herren: Gjennom de unge krigerne under distriktslederne.» Akab spurte videre: «Hvem skal begynne slaget?» Han svarte: «Du.»
Ahab spurte: «Ved hvem?» Profeten svarte: «Så sier Herren: Ved tjenere under provinshøvdingene.» Ahab spurte videre: «Hvem skal begynne kampen?» Han svarte: «Du.»
Ahab spurte: "Ved hvem?" Profeten svarte: "Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsens fyrster." Da sa han: "Hvem skal lede striden?" Profeten svarte: "Du."
Ahab spurte: Ved hvem? Og profeten svarte: Slik taler Herren: Ved de unge mennene fra provinshøvdingene. Da spurte han: Hvem skal lede striden? Og svaret var: Deg.
Ahab spurte: "Ved hvem?" Profeten svarte: "Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsens fyrster." Da sa han: "Hvem skal lede striden?" Profeten svarte: "Du."
Ahab sa: "Ved hvem?" Han svarte: "Så sier Herren: Ved de unge mennene som står under provinsens ledere." Han spurte: "Hvem skal begynne slaget?" Han svarte: "Du."
Then Ahab asked, 'By whom will this be accomplished?' The prophet replied, 'This is what the LORD says: By the young men of the provincial leaders.' Ahab further asked, 'Who will start the battle?' The prophet answered, 'You will.'
Ahab spurte: «Ved hvem?» Og profeten svarte: «Så sier Herren: Ved hjelp av den unge krigerne under herreførernes kommando.» Ahab spurte: «Hvem skal starte kampen?» Profeten svarte: «Du selv.»
Og Achab sagde: Ved hvem? og han sagde: Saa siger Herren: Ved Landsfyrsternes Drenge; og han sagde: Hvo skal binde an (med dem) til Krigen? og han sagde: Du.
And Ahab said, By whom? And he said, Thus says the LORD, Even by the young men of the princes of the provinces. Then he said, Who shall arrange the battle? And he answered, You.
And Ahab said, By whom? And he said, Thus saith the LORD, Even by the young men of the princes of the provinces. Then he said, Who shall order the battle? And he answered, Thou.
Ahab sa: Ved hvem? Han sa: Så sier Herren: Ved de unge mennene av fyrstene i provinsene. Da sa han: Hvem skal begynne slaget? Han svarte: Du.
Ahab sa: 'Ved hvem?' Og han sa: 'Så sa Herren: Ved de unge mennene i ledernes av provinsene.' Og han sa: 'Hvem skal lede slaget?' Og han sa: 'Du.'
Ahab sa: Hvem skal gjøre det? Og han sa: Så sier Herren: Ved de unge mennene blant fyrstene i provinsene. Da sa han: Hvem skal begynne slaget? Og han svarte: Du.
Ahab spurte: 'Ved hvem?' Han svarte: 'Så sier Herren: Ved tjenerne til høvdingene som leder avdelingene.' Da spurte han: 'Hvem skal starte striden?' Han svarte: 'Du.'
And Ahab{H256} said,{H559} By whom? And he said,{H559} Thus saith{H559} Jehovah,{H3068} By the young men{H5288} of the princes{H8269} of the provinces.{H4082} Then he said,{H559} Who shall begin{H631} the battle?{H4421} And he answered,{H559} Thou.
And Ahab{H256} said{H559}{(H8799)}, By whom? And he said{H559}{(H8799)}, Thus saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068}, Even by the young men{H5288} of the princes{H8269} of the provinces{H4082}. Then he said{H559}{(H8799)}, Who shall order{H631}{(H8799)} the battle{H4421}? And he answered{H559}{(H8799)}, Thou.
Achab sayde: By whom? He sayde: Thus sayeth the LORDE: Euen by the yonge men of the rulers of the londe. He sayde: Who shal order the battayl? He sayde: Thou.
And Ahab sayd, By whome? And he sayde, Thus sayth the Lord, By the seruants of the princes of the prouinces. He sayde againe, Who shall order the battel? And he answered, Thou.
And Ahab sayd: By whom? He sayde: Thus sayth the Lorde, euen by the seruauntes of the gouernours of ye shyres. He sayd againe: who shall order the battayle? And he aunswered: Thou.
And Ahab said, By whom? And he said, Thus saith the LORD, [Even] by the young men of the princes of the provinces. Then he said, Who shall order the battle? And he answered, Thou.
Ahab said, By whom? He said, Thus says Yahweh, By the young men of the princes of the provinces. Then he said, Who shall begin the battle? He answered, You.
And Ahab saith, `By whom?' and he saith, `Thus said Jehovah, By the young men of the heads of the provinces;' and he saith, `Who doth direct the battle?' and he saith, `Thou.'
And Ahab said, By whom? And he said, Thus saith Jehovah, By the young men of the princes of the provinces. Then he said, Who shall begin the battle? And he answered, Thou.
And Ahab said, By whom? And he said, Thus saith Jehovah, By the young men of the princes of the provinces. Then he said, Who shall begin the battle? And he answered, Thou.
And Ahab said, By whom? And he said, The Lord says, By the servants of the chiefs who are over the divisions of the land. Then he said, By whom is the fighting to be started? And he made answer, By you.
Ahab said, "By whom?" He said, "Thus says Yahweh, 'By the young men of the princes of the provinces.'" Then he said, "Who shall begin the battle?" He answered, "You."
Ahab asked,“By whom will this be accomplished?” He answered,“This is what the LORD has said,‘By the servants of the district governors.’” Ahab asked,“Who will launch the attack?” He answered,“You will.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Det skjedde, da Ben-Hadad hørte denne beskjeden mens han drakk med kongene i teltene, at han sa til sine tjenere: Gjør dere klare for kamp! Og de gjorde seg klare mot byen.
13 Da kom det en profet til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier HERREN: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal vite at jeg er HERREN.
20 Herren sa: Hvem skal overtale Ahab til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? Og en sa sånn, en annen slik.
19 Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Og en talte slik, og en annen slik.
20 Da kom en ånd fram, stilte seg foran Herren og sa: Jeg vil lokke ham. Herren spurte ham: Hvordan?
17 De unge mennene blant provinsens fyrster gikk først ut, og Ben-Hadad sendte speidere, og de rapporterte til ham: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
18 Han sa: Om de kommer ut for fred, ta dem levende; eller om de kommer ut for krig, ta dem levende.
19 Så gikk de unge mennene blant provinsens fyrster ut av byen, og hæren som fulgte dem.
15 Så talte han de unge mennene blant provinsens fyrster, og de var to hundre og trettito. Deretter telte han hele folket, alle Israels barn, sju tusen i alt.
5 Josjafat sa til Israels konge: Søk råd, ber jeg deg, fra Herren i dag.
6 Da samlet Israels konge profetene, omtrent fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg avstå? Og de svarte: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
4 Så den unge mannen, profetlærlingen, dro til Ramot i Gilead.
5 Da han kom dit, satt hærførerne der, og han sa: Jeg har et ærend til deg, kaptein. Og Jehu spurte: Hvem av oss? Han svarte: Til deg, kaptein.
1 Ben-Hadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær. Det var trettito konger med ham, med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og førte krig mot byen.
2 Han sendte budbringere til Ahab, Israels konge, inn i byen og sa til ham: Så sier Ben-Hadad:
3 Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du bli med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4 Josjafat sa til Israels konge: La oss be om råd fra Herren i dag.
5 Da samlet Israels konge sammen profetene, fire hundre menn, og spurte dem: Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De svarte: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
28 En Guds mann kom og talte til Israels konge og sa: Så sier HERREN: Fordi syrerne har sagt at HERREN er fjellenes Gud, men ikke fjellenes Gud, vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, og dere skal vite at jeg er HERREN.
23 Kongen av Syrias tjenere sa til ham: Deres guder er fjellguder, derfor var de sterkere enn vi. La oss kjempe mot dem i sletten, så vil vi sikkert være sterkere enn dem.
24 Gjør dette: Fjern kongene fra deres plass og sett høvedsmenn i deres sted.
25 Samle en hær lik den som du har tapt, hest for hest og vogn for vogn, og la oss kjempe mot dem i sletten. Sikkert vil vi være sterkere enn dem. Han hørte på dem og gjorde slik.
30 Syrias konge hadde befalt lederne av stridsvognene sine: Strid ikke mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
15 Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller modløse på grunn av denne store mengden, for slaget er ikke deres, men Guds.
15 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi avstå? Og han svarte ham: Dra opp, og seir, for Herren vil gi det i kongens hånd.
1 Ahab hadde sytti sønner i Samaria. Jehu skrev brev og sendte til Samaria, til herskerne i Jisreel, til de eldste og til dem som hadde omsorg for Ahabs barn.
2 Så snart dette brevet kommer til dere, ser dere at deres mesters sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, en festningsby og våpen.
17 Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og sa:
18 Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge i Samaria. Han er i Naboths vingård, hvor han har gått ned for å ta den i besittelse.
19 Du skal si til ham: Så sier Herren: Har du myrdet, og også tatt eiendom? Du skal si til ham: Så sier Herren: På samme sted hvor hundene slikket Naboths blod, skal hundene slikke også ditt blod.
20 Og Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Han svarte: Ja, fordi du har solgt deg til å gjøre det onde i Herrens øyne.
14 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Og han sa: Dra opp og seir, de skal bli gitt i dine hender.
17 Da Akab så Elia, sa han til ham: Er det du som volder trengsel for Israel?
5 Den som var over huset, den som var over byen, de eldste og de som oppdro barna, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke gjøre noen til konge. Gjør det som er godt i dine øyne.
31 Men kongen av Syria befalte sine tretti og to vognførere og sa: Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.
34 Ben-Hadad sa til ham: De byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du skal lage gater for deg i Damaskus som min far gjorde i Samaria. Da sa Ahab: Jeg vil la deg gå med denne avtalen. Så gjorde han en avtale med ham og lot ham gå.
35 En mann blant profetenes sønner sa til sin nabo ved Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
7 Du skal straffe Ahabs hus, din herre, for jeg vil hevne blodet av mine profeter, mine tjenere, på Jezabels hånd.
20 Akab sendte bud til hele Israel og samlet profetene til Karmelfjellet.
28 Og Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
11 Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her.
12 Det vil skje, så snart jeg har gått fra deg, at Herrens Ånd vil føre deg til et sted jeg ikke vet; når jeg så kommer og forteller Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
14 Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her, og han vil drepe meg.
9 Men Obadja sa: Hva har jeg syndet, at du vil overlevere din tjener i Akabs hånd så han dreper meg?
15 HERREN sa til ham: Gå tilbake gjennom ørkenen til Damaskus, og når du kommer dit, så salv Hazael til konge over Syria.
11 Men Josjafat sa: «Er det ikke her en Herrens profet, så vi kan spørre Herren gjennom ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisha, sønn av Sjafat, som helte vann over Elias' hender.»
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned? Skal jeg slå dem ned?
9 Så han sa til budbringerne fra Ben-Hadad: Si til min herre kongen: Alt du første gang krevde av din tjener, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringerne dro av sted og ga ham beskjed.
12 En av tjenerne svarte: Ingen, min herre konge, men Elisa, profeten i Israel, forteller Israels konge de ord du taler i ditt sovekammer.
42 Han sa til ham: Så sier HERREN: Fordi du har latt en mann som jeg hadde bestemt til fullstendig tilintetgjørelse unnslippe, skal ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.